ledelse
Eks-gründer vil til bunns i «founder mode»-skvisen
– Det er ganske store gründerprofiler som har opplevd ting, men som har hatt munnkurv. Frem til nå, i hvert fall, sier tidligere tech-gründer Agnes Dyvik Clark, nå forsker ved UiO.
Publisert
Sist oppdatert
Agnes Dyvik Clark var den profilerte gründeren bak magasin-plattformen Vio Media. Startupen fra 2014 hentet investorkapital og vant startup-priser, men kom seg ikke over «death valley» etter nær fem år, har Dyvik Clark selv forklart på sin Linkedin-profil.
Hun har de siste fire årene jobbet som forsker ved Universitet i Oslo - og blant annet sett nærmere på hvordan gründere kombinerer denne rollen med å være daglig leder.
Nå vil hun grave ytterligere i sjefsbytter i startups, nylig forkledd som «founder mode» vs «manager mode».
– Fordi jeg har på meg den lille forsker-hatten min, og har det nettverket jeg har, så har jeg kommet i prat med veldig mange de siste to årene. Det finnes så mange historier der ute.
– Så nå åpner jeg dette nye kapittelet, inspirert av det som har skjedd i det siste.
– Det handler om en skjev maktbalanse
Paul Grahams essay om «founder mode», der han hevder at profesjonelle ledere ødelegger startups, har gått viralt. Også her hjemme har tematikken blitt aktualisert gjennom Karl Munthe-Kaas' Oda-exit. Gründer og investor Jon Kåre Stene, blant flere, har tatt til orde for at han besitter en kompetanse Oda burde ha benyttet seg av nå.
– Noen gründere blir nærmest presset ut av selskapet, sier Dyvik Clark.
– Det handler om en skjev maktbalanse mellom investor og gründer. Det er jo så utrolig få investorer, og så mange gründere - og da får investorene så enormt mye makt.
Hun skiller mellom to typer gründere i denne sammenheng:
De som typisk er glad i å starte ting, som selv velger å gi seg - og de som føler et press fra styret og spesielt investorer på å få inn en profesjonell leder.
– Det er min hjertesak, nettopp det at vi ikke kan presse gründere til å gå - bare fordi de ikke har gått på ledelseskurs og er profesjonelle ledere. Da må man i stedet lære dem det, sier forskeren og fortsetter:
– Jeg har hørt så mye ekle historier, men folk vil ikke snakke høyt om det. Noen har fått munnkurv. Andre har til og med signert NDA’er.
– Men nå tenker jeg at økosystemet vårt heldigvis har blitt ganske modent - og det kanskje er dags for å prate om dette. Det er ganske store gründerprofiler som har opplevd ting, men som har hatt munnkurv. Frem til nå i hvert fall, sier hun.
– Havnet borti så mange situasjoner med ubehag
Da Dyvik Clark selv var gründer, var det ingen som snakket om ledelse, forteller hun.
– Alle hjalp meg med hvordan jeg skulle hente kapital, med produktutvikling og alt mulig annet, men det var ingen som nevnte ordet «ledelse» i økosystemet; på inkubatorer, akseleratorer, blant investorer eller i styret, sier hun og legger til:
– Samtidig er det viktig at de ikke mister seg selv i den prosessen. For det er jo nettopp det at de er gründere, og ikke ledere, som gjør dem til gode ledere.
Dyvik Clark vil med den nye forskningen bidra til mer åpenhet og kunnskap om tematikken. Hun er også foreleser ved masterprogrammet i entreprenørskap og ønsker samtidig materiell for best mulig å forberede studentene på hva som venter dem.
– Hvis en gründer står i en slik situasjon i fremtiden, vet de akkurat hvem de kan prate med. Kanskje vi da kan redde flere gründere fra investorer som presser dem ut.
– Jeg har selv vært tett på en slik situasjon, i en liten utgave, sier hun og deler:
– Jeg har prøvd å få et lite selskap til å vokse, og på den korte reisen min havnet borti så mange situasjoner med ubehag, skjeve maktforhold - og det har vært mange rare ting som aldri burde ha vært sagt. Jeg skulle jo ønske jeg visste at disse tingene dessverre var vanlig - og at det ikke bare var jeg som hadde havnet i feil situasjon.
Nå ønsker Dyvik Clark å komme i kontakt med relevante gründere som vil dele.
– Jeg tror ikke sånne som Jon Kåre vokser på trær. Han er nok i en unik situasjon, der han både er gründer og investor. Men jeg vet det finnes mange historier der ute, og hos meg kan kildene i hvert fall være anonyme.
