«Founder mode»
«Karl besitter en kompetanse som jeg tror de burde benyttet seg av i den snuoperasjonen Oda prøver å få til»
Gründer og investor Jon Kåre Stene tror Oda vil overleve, men forteller nå hvorfor han tror det er et tap at Karl Munthe-Kaas gikk av som toppsjef og omsider ut av styret - hvorfor han mener at gründere er de beste til å lede oppstartsselskaper så lenge som mulig.
– De som utøver makt i slike situasjoner – hvor mange av disse menneskene er det som faktisk har tatt et selskap fra ingenting til å løse noen ekstremt vanskelige problemer, vært sykt «hands on» og «on the fly» hele tiden for i det hele tatt å overleve, sier Jon Kåre Stene, gründer i Oda og partner i investeringsselskapet Skyfall.
I den seneste episoden av Shifters podcast drøfter han den store snakkisen i det globale gründermiljøet for tiden - om det er best at gründere leder selskapene sine videre, eller om det bør hentes inn profesjonelle ledere med tung erfaring fra det etablerte næringslivet.
Aktualisert gjennom det globalt virale essayet til Y Combinator-gründer Paul Graham i Silicon Valley, og at Karl Munthe-Kaas her hjemme har sluttet som sjef i Osa, og at de nye eierne nå har gått ut og sagt at gründeren skal ut av styret.
Ansatte som «gründere»
Stene mener at det ikke nødvendigvis er slik at bare gründerne har en «founder mode» over seg, men at gründerne med sin sterke drivkraft og kommunikasjon rundt «meningen med alt sammen» kan skape den følelsen hos de ansatte – noe han mener at de klarte å få til i Kolonial, som etter hvert ble til Oda.
– Jeg har opplevd at vi har ansatt folk som har hatt den samme sinnssyke «hands on»-sulten til virkelig å forstå et problem, følge det opp, og sørge for at det blir løst – på samme måte som gründerne. Noen passer en slik setting, mens andre trives bedre i etablerte selskapsstrukturer.
– Hvis du klarer å skape en kultur for det, er det mulig å få mennesker til å føle seg som gründere uten at de var gründerne i starten, sier Stene.
Ambisjonen var limet
Det var han og Fredrik Gullowsen, som nå er i Nyby, som først startet å sysle med Kolonial-ideen. Det skulle gå så lenge som fem-seks år, før de hadde samlet gruppen på 10 gründere, og var klare for å gå i gang for alvor.
Felles for teamet var at de var villige til å eksperimentere, gjøre feil, lære av det – og hele tiden drive det videre til neste mål og skanse – etter inspirasjon fra Toyotas lean-prinsipper, som ble oversatt til gründer-språk i Erik Ries sin legendariske bok «Lean Startup».
– Jeg husker hvordan jeg kom inn i døra og møtte disse menneskene – jeg fikk nesten gåsehud av det, jeg kjente det var noe i rommet. Hele oppgaven med å revolusjonere norsk dagligvare hørtes koko ut, det var mange som klappet meg på hodet og sa «ja da, lykke til». Men dette teamet opplevde en sinnssyk energi mot å løse dette problemet, denne ambisjonen og lysten til å få det til, skapte et veldig sterkt lim i gruppa.
Karl var sjefen
– Var det klinkeklart fra starten av at det var Karl Munthe Kaas som skulle være toppsjef, og dere andre bare sa «ja, det er greit»?
– Ja. Han sa det ganske tidlig, at hvis han skulle gjøre dette, skulle han være sjef. Jeg synes det var veldig greit. Det er noe spesielt med ham, han har en litt sånn naturkraft. En sinnssyk stå-på-vilje til å kjøre på med de tingene han tror er riktig, og så er han rettferdig og fair, tør å ta de viktige samtalene «up front».
Noe av det som gjør gründere til gode ledere er kanskje forståelsen for arbeidet som foregår på gulvet i et selskap som Oda, ifølge Stene. I den første fasen er det nødvendig å være ekstremt «hands on».
– Du har ikke råd til å ansette noen til å gjøre jobben - så du må gjøre arbeidet selv. Jeg har vært ute og levert mye dagligvarer, før vi kom over kneika. Lenge var det også slik at i juleperiodene kom folk fra hovedkontoret for å sørge for at vi klarte å levere, at det ble jul for kundene våre. Det ga utrolig mye bra refleksjoner å være så tett på.
I det etter hvert smått berømte essayet til Paul Graham i akseleratoren Y Combinator er konklusjonen at gründerledede selskaper gjør det best.
– Airbnb-sjef Brian Chesky opplevde jo at det ble et helt annet selskap enn han ønsket. At selskapet mistet identitet og fokus på kvalitet. Han gjorde en sterk opprydning, og kastet ut alle disse «wonder boys» og «wonder girls.»
For Odas del har det kommet inn stadig flere personer med bakgrunn fra etablerte selskaper, med mange av dem har det fungert veldig bra – i noen tilfeller ikke så bra, understreker Stene.
Lederen som forsvant
Oda-gründeren hevder han innså hvilken vei det gikk da de nye eierne Verdane og Summa kom inn med nye tanker for selskapet i 2022. Han tror ikke de ansatte eller ledelsen helt skjønte hva som kom til å komme.
– Det var en kritisk situasjon med et selskap som måtte reddes. Det kom nok som et sjokk på veldig mange nøkkelpersoner at Karl Munthe-Kaas mistet jobben som leder. Nå er jeg veldig spent på hva som skjer når han blir satt ut av styret, og koblingen til de gamle gründerne blir helt borte.
– Hvorfor ville han etter din mening fortsatt vært viktig for selskapet?
– Det ene aspektet er at Karl besitter en kompetanse som jeg tror de burde benyttet seg av i den snuoperasjonen Oda prøver å få til. Jeg har også en følelse av at det er kritisk for kultur og for en del av nøkkelpersonene. De tar jo bort en person som åpenbart er en av de mest kunnskapsrike på området, men så må de også vite at mange folk er utrolig glad i ham. Mange ansatte har blitt med ut på en «mission» fordi de tror på hans «mission». Nå foreligger det en ganske annen «mission», hevder Stene i podcasten.
– Tror du Oda kommer til overleve?
– Ja, det tror jeg.
– Hvorfor?
– To big to fail, kanskje.
Investoren
I podcasten forteller investoren Jon Kåre Stene også om hvordan Skyfall tenker når de vurderer gründere i mellom 800 og 1000 selskaper i året.
– Det vi skal få til i Skyfall, det skal overgår det vi gikk til med Oda.
Hør mer om hans betraktninger rundt gründerledelse, om Odas fortid, nåtid og fremtid, og hvordan han vurderer oppstartsselskaper i episoden under eller i din foretrukne podcast-avspiller.