– De som utøver makt i slike situasjoner – hvor mange
av disse menneskene er det som faktisk har tatt et selskap fra ingenting til å løse
noen ekstremt vanskelige problemer, vært sykt «hands on» og «on the fly» hele
tiden for i det hele tatt å overleve, sier Jon Kåre Stene, gründer i Oda og partner i investeringsselskapet Skyfall.
I den seneste episoden av Shifters podcast drøfter han den store snakkisen i det globale gründermiljøet for tiden - om det er best at gründere leder selskapene sine videre, eller om det bør hentes inn profesjonelle ledere med tung erfaring fra det etablerte næringslivet.
Aktualisert gjennom det globalt virale essayet til Y Combinator-gründer Paul Graham i Silicon Valley, og at Karl Munthe-Kaas her hjemme har sluttet som sjef i Osa, og at de nye eierne nå har gått ut og sagt at gründeren skal ut av styret.
Ansatte som «gründere»
Stene mener at det ikke nødvendigvis er slik at bare
gründerne har en «founder mode» over seg, men at gründerne med sin sterke
drivkraft og kommunikasjon rundt «meningen med alt sammen» kan skape den følelsen hos de ansatte – noe han mener at de klarte å få til i Kolonial,
som etter hvert ble til Oda.
– Jeg har opplevd at vi har ansatt
folk som har hatt den samme sinnssyke «hands on»-sulten til virkelig å forstå et
problem, følge det opp, og sørge for at det blir løst – på samme måte som
gründerne. Noen passer en slik setting,
mens andre trives bedre i etablerte selskapsstrukturer.
– Hvis du klarer å skape en kultur for det, er det
mulig å få mennesker til å føle seg som gründere uten at de var gründerne i
starten, sier Stene.
Ambisjonen var limet
Det var han og Fredrik Gullowsen, som nå er i Nyby, som først
startet å sysle med Kolonial-ideen. Det skulle gå så lenge som fem-seks år,
før de hadde samlet gruppen på 10 gründere, og var klare for å gå i gang for alvor.
Felles for teamet var at de var villige til å
eksperimentere, gjøre feil, lære av det – og hele tiden drive det videre til
neste mål og skanse – etter inspirasjon fra Toyotas lean-prinsipper, som ble
oversatt til gründer-språk i Erik Ries sin legendariske bok «Lean Startup».
– Jeg husker hvordan jeg kom inn i døra og møtte
disse menneskene – jeg fikk nesten gåsehud av det, jeg kjente det var noe i
rommet. Hele oppgaven med å revolusjonere norsk dagligvare hørtes koko ut, det
var mange som klappet meg på hodet og sa «ja da, lykke til». Men dette teamet opplevde en sinnssyk energi mot å løse dette
problemet, denne ambisjonen og lysten til å få det til, skapte et veldig sterkt lim i gruppa.
Karl var sjefen
– Var det klinkeklart fra starten av at det var Karl
Munthe Kaas som skulle være toppsjef, og dere andre bare sa «ja, det er greit»?
– Ja. Han sa det ganske tidlig, at hvis han skulle
gjøre dette, skulle han være sjef. Jeg synes det var veldig greit. Det er noe
spesielt med ham, han har en litt sånn naturkraft. En sinnssyk stå-på-vilje til å kjøre
på med de tingene han tror er riktig, og så er han rettferdig og fair, tør å ta de viktige samtalene «up front».
Noe av det som gjør gründere til gode ledere er kanskje
forståelsen for arbeidet som foregår på gulvet i et selskap som Oda, ifølge Stene. I den
første fasen er det nødvendig å være ekstremt «hands on».
– Du har ikke råd til å ansette noen til å gjøre
jobben - så du må gjøre arbeidet selv. Jeg har vært ute og levert mye
dagligvarer, før vi kom over kneika. Lenge var det også slik at i juleperiodene kom folk fra
hovedkontoret for å sørge for at vi klarte å levere, at det ble jul for
kundene våre. Det ga utrolig mye bra refleksjoner å være så tett på.
I det etter hvert smått berømte essayet til Paul Graham i
akseleratoren Y Combinator er konklusjonen at gründerledede selskaper gjør det best.
– Airbnb-sjef Brian Chesky opplevde jo at det ble
et helt annet selskap enn han ønsket. At selskapet mistet identitet og fokus på
kvalitet. Han gjorde en sterk opprydning, og kastet ut alle disse «wonder boys»
og «wonder girls.»
For Odas del har det kommet inn stadig flere personer med
bakgrunn fra etablerte selskaper, med mange av dem har det fungert veldig bra –
i noen tilfeller ikke så bra, understreker Stene.
Lederen som forsvant
Oda-gründeren hevder han innså hvilken vei det gikk da de
nye eierne Verdane og Summa kom inn med nye tanker for selskapet i 2022. Han tror
ikke de ansatte eller ledelsen helt skjønte hva som kom til å komme.
– Det var en kritisk situasjon med et selskap som
måtte reddes. Det kom nok som et sjokk på veldig mange nøkkelpersoner at Karl
Munthe-Kaas mistet jobben som leder. Nå er jeg veldig spent på hva som skjer
når han blir satt ut av styret, og koblingen til de gamle gründerne blir helt
borte.
– Hvorfor ville han etter din mening fortsatt vært
viktig for selskapet?
– Det ene aspektet er at Karl besitter en kompetanse
som jeg tror de burde benyttet seg av i den snuoperasjonen Oda prøver å få til.
Jeg har også en følelse av at det er kritisk for kultur og for en del av
nøkkelpersonene. De tar jo bort en person som åpenbart er en av de mest
kunnskapsrike på området, men så må de også vite at mange folk er utrolig glad
i ham. Mange ansatte har blitt med ut på en «mission» fordi de tror på hans «mission». Nå
foreligger det en ganske annen «mission», hevder Stene i podcasten.
– Tror du Oda kommer til overleve?
– Ja, det tror jeg.
– Hvorfor?
– To
big to fail, kanskje.
Investoren
I podcasten forteller investoren Jon Kåre Stene også om hvordan Skyfall tenker når
de vurderer gründere i mellom 800 og 1000 selskaper i året.
– Det vi skal få til i Skyfall, det skal overgår
det vi gikk til med Oda.
Hør mer om hans betraktninger rundt gründerledelse, om Odas fortid, nåtid og fremtid, og hvordan han vurderer oppstartsselskaper i episoden under eller i din foretrukne podcast-avspiller.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.