Eksplosiv vekst for folkefinansiering
Flere av aktørene har allerede passert fjorårets nivå. – Mange hadde ventet at corona skulle hatt en annen effekt, sier leder i Norsk Crowdfunding Forening.
Etter en umiddelbar nedtur da virusutbruddet traff Norge, har de ulike aktørene innen folkefinansiering her til lands fått en real opptur i sommer. Nå ligger alt til rette for rekordras i bransjen.
Gjennom årets første halvdel ble det investert 315 millioner kroner i slike kampanjer, til tross for en svært svak periode i vår, viser en ny rapport fra forskningssenteret for crowdfunding ved Universitetet i Agder. Det tilsvarer mer enn 70 prosent av hele volumet i fjor - og fjoråret var godt.
Nå har flere av aktørene passert fjorårets nivå, og ligger an til dobling i år.
– Jeg er optimistisk på egne vegne og på vegne av bransjen, sier Linn Hoel Ringvoll, som er styreleder i Norsk Crowdfunding Forening (NCF) og daglig leder for den norske grenen til folkelånplattformen Kameo.
– Mange hadde ventet at corona skulle hatt en annen effekt. Det er en mer allmenn forståelse for konseptet, så terskelen for å benytte seg av det er lavere. Pilene peker i riktig retning. Jeg er helt trygg på at totalen for 2020 vil være tett på en dobling av fjoråret. Personlig tror jeg bransjen vil levere mer, legger hun til.
Rekordinteresse og rekordtall
– I mars var det naturlig nok noen kampanjer som slet, som traff midt i den verste coronabølgen. Men fra mai og utover har det vært fine måneder, sier Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.
Så langt i år har det blitt hentet 46,7 millioner kroner på plattformen deres, mot 42,7 milioner i hele 2019. Samtidig ligger selskapet an til å forbedre suksessraten som i fjor lå 71 prosent, kraftig. Den forrige kampanjen som ikke nådde målsetningen på deres plattform ble gjennomført i mars.
Grindheim mener det er flere grunner til at så mange kampanjer når målet.
– Dette er et ganske nytt marked og vi lærer underveis. Vi har blitt mer proffe og strengere på hvem vi lar kjøre kampanje på plattformen. Vi er klare på at dette ikke skal være en «siste utvei» for selskaper som sliter med å hente penger. De skal ha god «traction» i forkant, sier hun.
Også hos Folkeinvest opplever de en oppsving gjennom 2020. Kundeansvarlig Amalie Holt forteller at investeringsinteressen blant folket aldri har vært større.
– Det viker som mange har åpnet øynene og ønsker å støtte det nye næringslivet. Det går veldig bra om dagen, forteller hun og legger til at selskapet nå har høyere inntekter enn utgifter.
I tillegg til flere investorer, har plattformen også sett en økning i henvendelser fra kapitalsøkende selskap.
– Mange har fått øynene opp for markedsføringseffekten folkefinansiering gir. Vi ser også at mange flere selskap ser fordelene med å gjennomføre kapitalutvidelsen digitalt. Det gjør at vi kan kjøre flere lukkede emisjoner i tillegg, forteller hun
Strømmer til folkelån
Også de som tilbyr folkelån forteller om nye rekorder. Hos den skandinaviske aktøren Kameo har antallet investorer økt med 50 prosent siden årsskiftet, hvorav økningen i Norge er «stor», ifølge daglig leder Hoel Ringvoll. Nå er over 20.000 investorer registrert på plattformen.
– Jeg tror helt ærlig at det er fordi det er et godt produkt som fyller et hull i markedet. Bankene er restriktive, men det betyr at det er et behov for en del som bankene ikke klarer å dekke opp. Når børsene svinger veldig og det blir mye usikkerhet, og banken ikke gir noen avkastning, ser folk etter andre muligheter. Det har hatt stor betydning for økningen at crowdfundning er mer kjent, sier hun.
Det samme melder daglig leder Geir Atle Bore i Fundingpartner om. De hadde en knallstart på året, med rekordmåned i januar, før markedet gikk i bakken i mars. Nå forteller han imidlertid om ny rekordmåned, og at selskapet bikket investeringsvolumet for hele fjoråret i august.
– De siste to ukene har vi slått alle rekorder. Vi har fylt 40 millioner kroner i lån på to uker. Det er dritgøy.
– Vi tror på en veldig god høst. Dette skal fortsette, med mindre en bølge to med corona kommer. Vi tror at bankene strammer inn og blir enda kjipere enn før. Det betyr at flere gode caser finner veien til oss. Vi er veldig postive til høsten, legger han til.