Are og Mona Halland har skrevet boka om kjernemodellen, en praktisk metode for å lage bedre digitale tjenester.
Are og Mona Halland har skrevet boka om kjernemodellen, en praktisk metode for å lage bedre digitale tjenester.

Ekteparet har hjulpet norske bedrifter med design-metodikk i 15 år, og særlig to feil gjentar seg

Are og Mona Hallands modell for å lage digitale tjenester, har gjennom 15 år fått tilhengere i Gjensidige, Oslo kommune og Boldbooks. Nå deler design-veteranene «suksessmetoden» i ny bok.

Publisert

Det tok Are Halland 15 år å få boka om Kjernemodellen på trykk mellom to permer. På oppløpssiden ble også kona Mona Halland med for å få fart på endelig utgivelse.

Begge har jobbet mange år i designbyrået Netlife Design, der de etablerte Kjernemodellen som bedriftens «hjørnesteinsmetodikk» allerede i 2006.

Se egen faktaboks om Kjernemodellen.

Metodikken er brukt av både små og store selskaper som Boldbooks, DNB og Gjensidige, i tillegg til offentlige aktører som NVE og Oslo kommune, og fremdeles bruker Netlife Design modellen i oppstartsfasen i så og si alle nye prosjekter.

Nå har metodeforfatterne, bare få uker etter lansering, solgt 300 eksemplarer av boka - som ifølge dem røper suksessoppskriften på å lage gode digitale tjenester.

Gjensidige kjøpte 40 bøker på rappen, og i 2022 blir boka oversatt til engelsk.

Kjernemodellen

  • Kjernemodellen er et praktisk rammeverk for å samarbeide tverrfaglig om å lage bedre innhold for digitale produkter og tjenester.

  • Metoden består av et enkelt kjerneark, et workshopformat (kjerneverksted) og en praktisk prosess for tverrfaglig samarbeid.

  • Boka er gitt ut med den uavhengige publiseringsplattformen Boldbooks, der forfattere betaler for redaksjonelle tjenester, men beholder alle inntekter og rettigheter selv.

– Hva krever det av et selskap å ta i bruk kjernemodellen?

– At du har brukerinnsikt. Du slipper ikke unna, heller ikke startups.

– Modellen har likevel en fleksibel tilnærming. Du kan bruke det enkle kjernearket for å se hva som mangler, og deretter hente det inn, for eksempel gjennom kvalitativ brukerinnsikt.

– Hva gjør norske selskaper feil i dag?

– De sliter ofte med å tenke brukerfokusert, i tillegg til å prioritere ut ifra to faktorer: brukerbehov og strategi. Det gjelder både startups og store selskaper.

– Hva er kunsten?

– Blant annet å applisere strategien på én kjerne av gangen. Det kan for eksempel være nettsiden, innholdsmarkedsføring eller bare én skjerm i appen. En kjerne skal løse et brukerbehov som igjen treffer på et større strategisk mål, sier Halland.

Han legger til.

– Særlig i startups går alt veldig fort, og du skal tenke på tusen ting hele tiden. Da er det viktig at du fokuserer og begynner med det viktigste.

– Hvordan vet du hva som er viktigst?

– Det handler igjen om brukerbehov.

– Hvis du har kontroll på de viktigste brukeroppgavene og de prioriterte målene i strategien, så er det enklere å se hvor man må fokusere.

Halland viser til et konkret eksempel fra boka.

– Dcompany har automatisert selskapsrettslige prosesser, men det vet ikke brukerne, som for eksempel bare er ute etter å finne en enkel mal for å gjennomføre generalforsamlingen, sier han og fortsetter:

– De må derfor svare på brukeroppgaven først, og derigjennom konvertere brukerne til å prøve ut plattformen. Så kan de gradvis introdusere resten av funksjonaliteten.

– Hvordan komme i gang med å samle brukerinnsikt?

– Først må du ut av ditt eget nettverk for å finne brukere. Du må få tak i reelle mennesker i målgruppa og ikke være redd for å ringe og avtale en halvtime over Teams eller Whereby.

– Deretter må du lage en enkel intervjuguide og stille åpne spørsmål.

– Kan du gjøre feil?

– Ja. Ofte har du et eierskap til løsningen, og da er det veldig lett å la styre samtalen ut ifra dine egne ønsker og din egen forutinntatthet. Du må derimot forstå hvordan brukerne opplever et problem i dag og hvordan de løser problemet i dag.

– I Boldbooks, for eksempel, fant vi brukere som sto på terskelen til å gi ut en bok og stilte spørsmål om hva som plaget dem her og nå, og hva som eventuelt kunne trygget dem i en limbo mellom fiasko og suksess.

– Hvis metodikken først ble utviklet i 2006, kan den gå ut på dato?

– Nei. Tusen ting har jo skjedd i bransjen, på den teknologiske siden og i det strategiske landskapet, men denne metoden består av seks elementer som har har en tidløs tilnærming og er teknologisk uavhengige, sier Halland og forklarer:

– For det første har du brukere, en oppgave og et mål. Så har du kundereisen, for eksempel markedsføring og trafikk, og konvertering til slutt.

– Hva konverteringer skal være, avhenger jo av målene og brukeroppgavene, og her ligger gullet; et rammeverk og en løsningsbro for hvordan du bør prioritere.

– Hva er det viktigste du har lært etter 25 år i bransjen?

– At det til syvende og sist handler om mennesker. Teknologi er bare et virkemiddel. Det overfokuseres ofte på A/B-testning og data, men det handler jo om å lage løsninger for mennesker. Da må du snakke med dem og forstå behovet.

– Det er ingen vei utenom, gjentar Halland, men korrigerer seg selv:

– Eller du slipper unna, men du går i så fall glipp av store verdier og gode ideer.

Powered by Labrador CMS