dagligvare
Endelig er forholdet offentlig:
Oda og Mathem slår seg sammen
Karl Munthe-Kaas har vært forelsket i tanken i flere år, det har ikke minst også investorene.
Publisert
Sist oppdatert
Han og teamet hadde klart å holde på hemmeligheten ganske lenge, før den store nyheten lakk ut i den svenske nettavisen Breakit i forrige uke, og ble gjengitt her i Shifter. Etter å ha svart «ingen kommentar» i noen dager mens formalitetene falt på plass, var det en strålende fornøyd Karl Munthe-Kaas, trimmet tilbake i matchvekt og slurpende på en proteindrikk, som endelig kunne bekrefte at Oda fusjonerer med svenske Mathem.
Den nye dagligvareaktøren får en samlet norsk-svensk omsetning på fem milliarder kroner og 3000 ansatte.
– Vi står sterkere sammen, jeg vil si det var et spørsmål om tid før dette skjedde, fastslår Munthe-Kaas.
Tidlig kontakt
Gründer Thomas Kull og Mathem var tidlig ute med dagligvarer på nett i Norden allerede i 2006.
Munthe-Kaas legger ikke skjul på at svenskene har vært en stor inspirasjon, og at han har gått med drømmer og planer om en sammenslåing i lang tid, i hvert fall siden 2018 da Oda for alvor begynte å satse på automasjon i plukking og logistikk.
– Mathem startet opp syv år før oss, og jeg snakket mye med Thomas Kull på det tidspunktet. Han var en pionér.
Det er Johan Lagercrantz som nå er toppsjefen i Mathem. Kull gikk ut av selskapet i 2019.
– Jeg husker godt at Kull sa «Kalle kommer til å trenge 100 millioner for å få til dette». Jeg tenkte da at jeg selvfølgelig ikke kom til å trenge så mye penger. Du kan si at vi begge tok feil, sier Munthe-Kaas, og ler litt av sin egen feilberegning av hvor dyrt det egentlig er å bygge en dagligvarekjempe på nett.
Mathem fortsetter som merkevare i Sverige, akkurat som Oda gjør det i Norge. I den nye lederkabalen forblir Lagercrantz sjef for Sverige og Kristin Thornes Woldsdal fortsetter som Norges-sjef. Karl Munthe-Kaas skal være konsernsjef for toppnivået Oda Group. Hovedkvarteret blir liggende i Norge.
Matchmaker-investorer
Kinnevik og Verdane er på begge sider av bordet i fusjonen, som storeiere i begge selskaper. Det er åpenbart at disse to har vært pådrivere til det som nå skjer. Det har vært tøffe tak og store kutt i verdivurderingen til Oda de siste par årene. Bremsen ble satt på i Finland og Tyskland. Karl Munthe-Kaas tilbakeviser at det dreier seg om et tvangsekteskap i krisetider.
– For å være ærlig så har jeg selv vært pådriver for dette i mange år. Jeg har vært ganske åpen med alle om dette. Det gir jo kjempemening. I den grad det er et arrangert ekteskap, så er det et villet ekteskap.
Oda-sjefen viser til at Verdane og Kinnevik ikke råder grunnen alene på eiersiden.
– De andre investorene må også se fornuften i dette. Dessuten ville ikke Kinnevik ønsket dette hvis det ikke økte totalverdien for begge selskaper.
Vekst gjennom sammenslåing
Karl Munthe-Kaas tror dessuten det kan ha vært positivt at kapitalmarkedet er blitt trangere, når selskaper generelt må finne mer kapital-effektive måter å vokse på. Han viser til at det er svært kostbart å starte fra scratch. Selskaper som Oda og Mathem må investere store summer i merkevarebygging og markedsføring for å få opp omsetningen.
I hjemleveringsboomen og tech-bonanzaen som fulgte av koronapandemien var det en smal sak for Oda å skaffe den nødvendige kapitalen. De hentet penger fra superstjerner som Softbank og Prosus, til en prising på over 7,5 milliarder kroner.
Etter at kapitalmarkedet strammet seg kraftig inn, er situasjonen en annen, og Oda har måttet tenke annerledes.
Selv om Karl Munthe-Kaas i mange år altså skal ha leflet med tanken på å slå seg sammen med Mathem, gjorde de endrede forutsetningene at fusjonen nå ble til virkelighet. Fra sommeren og frem til nyheten denne uken har det vært intens møteaktivitet med svenskene.
– Så nå skal du fusjonere deg frem til herredømmet i Europa?
– Som samfunnsøkonom synes jeg jo det er en kjempeeffektiv måte å vokse på. Hvorfor skal man bruke «brute force» i hvert marked når man kan «join forces»?
Selskapene går ikke ut med detaljer rundt fusjonen, utover at det blir et nytt selskap som dagens aksjonærer blir tildelt aksjer i etter en fordelingsnøkkel.
