EU-kommisjonen og et nettverk av europeiske forbrukertilsyn, inkludert det norske, har sendt et brev til 20 flyselskap hvor de påpeker flere tilfeller av potensiell grønnvasking, altså forsøk på å fremstille dagens praksis som mindre skadelig for klimaet enn den i realiteten er.
EU-kommisjonen frykter at påstander om at klimautslipp fra flyreiser kan bøtes på med kvotekjøp eller støtte til fremstilling av mer miljøvennlig flydrivstoff, forleder forbrukere og derfor er et mulig lovbrudd.
I en uttalelse fra Forbrukertilsynet heter det at «når næringsdrivende bruker påstander om klimakompensasjon i markedsføringen, må de har solide, vitenskapelige bevis for at påstandene er riktige. Med de ordningene for klimakompensasjon som finnes i dag, vil de fleste næringsdrivende ha problemer med å dokumentere slike påstander. Flyselskapene må nå klargjøre om de har slik dokumentasjon eller ikke.»
Flyselskapene har innen utgangen av mai til å få orden på gjeldende praksis eller forsvare dagens praksis.
I meldingen varsles det potensielle økonomiske sanksjoner dersom det ikke tas nødvendige grep.
Direktør i Forbruktertilsynet, Tonje Drevland, utdyper til Shifter at det kan omfatte overtredelsesgebyr dersom sakene ender med å håndheves i Norge.
Norsk startup er hoffleverandør til flybransjen
Den norske scaleupen Chooose leverer videreformidling av klimakvoter og digitale løsninger for å støtte opp om alternative drivstoffkilder til flere flyselskaper, blant andre Norwegian.
Gjennom flere store emisjoner de siste årene har selskapet fått blant andre Singapores Temasek, oljeselskapet BP og Shell på eiersiden.
Selv om Chooose ikke er direkte berørt av EU-kommissjons krav, kan selskapet bli det indirekte, spesielt dersom det tvinger frem endringer i flyselskapenes praksis.
– Chooose støtter aktivt initiativer som søker å bidra til og ytterligere tydeliggjøre spillereglene for hvordan flyselskaper skal engasjere seg i - og kommunisere sine klimaprogrammer, heter det i en kommentar til Shifter fra ledelsen i selskapet.
Gründer Andreas Slettvoll trakk seg tilbake som toppleder i selskapet i mars i år og ble erstattet av Joseph Beaudin.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Norwegian og SAS på liste
Brevet fra EU-kommisjonen har opphav i en rapport fra sommeren 2023 hvor BEUC, en medlemsorganisasjon for europeiske forbrukerorganisasjoner, varslet om grønnvasking i det som den gangen var en liste på 17 flyselskaper.
Listen er altså utvidet av kommisjonen siden dette.
Både Norwegian og SAS var omtalt i BEUC-rapporten, hvor Chooose-løsningen til Norwegian ble trukket frem som et eksempel. Det var også Chooose-kundene Wizz Air og Finnair.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Norwegian Eivind Hammer Myhre bekrefter at Norwegian har mottatt en henvedelse fra EU-kommisjonen.
– Vi setter oss for tiden inn i materialet og vil svare innen fristen. Utover det ser vi frem til en konstruktiv dialog med forbrukermyndighetene på dette, sier han.
Et spørsmål om hva man kan si
Konkret handlet klagen fra BUEC om flyselskapenes påstander om at det kan være bærekraftig å fly dersom man kjøper klimakvoter som veier opp for et estimert utslipp for reisen.
BEUC pekte i rapporten på flere tilfeller av angivelig forledende praksis, blant annet bruken av ord som kan bidra til å gi et inntrykk av at det er bærekraftig å fly dersom man har kjøpt klimakvoter.
I rapporten ble det også pekt på som forledende å ta ekstra betalt for å fremme utviklingen av mer bærekraftig flydrivstoff. Ifølge BEUC kan man ikke hevde at klimakvoter vil være nok til å gjøre flyreiser grønnere, og organisasjonen mener det heller ikke er sikkert at man lykkes med å fremstille mer miljøvennlig drivstoff til fly.
Stor pågående diskusjon
Senior karbonmarkedsanalytiker Anders Nordeng i Veyt, et byrå for energimarkedsanalyse, tar forbehold om at han kun kjenner saken fra omtale i media.
– På generelt grunnlag kan jeg si at det er en stor, pågående diskusjon om bruken av såkalte «klimakreditter» skal anerkjennes som reell innsats for å få ned utslipp, sier han.
Nordeng peker på at de som prøver å ta rolle som tilbydere av klimakreditter er svært frustrerte, og mener at de som «gode krefter» blir motarbeidet. De samme aktørene peker gjerne på at verden trenger alle mulige former for klimakutt, og at deres kunder, typisk store konsern, kan bruke klimakreditter som et av flere verktøy, særlig for såkalte «scope 3-utslipp» som er indirekte utslipp utenfor konsernets egen verdikjede.
– Her er det steile fronter. Jeg tenker vel at man ikke bør fordømme klimakreditter eller mer generelt ideen om å støtte klimatiltak i fattige land. Men å legge slike prosjekter inn i eget klimaregnskap, altså hevde at man er klimanøytral fordi man «kompenserer» med tiltak i andre land og sektorer, det skurrer i mine ører, sier han.
700 millioner kreditter i sirkulasjon
Veyt har beregnet at det er rundt 700 millioner kreditter i sirkulasjon i verden. Det tilsvarer 700 millioner tonn CO2.
Rundt 125 millioner av disse er fra før 2016, altså fra prosjekter som kuttet utslipp i tiden før Paris-avtalen, og som skriver seg fra Kyoto-protokollen. Det er usikkert hvorvidt disse prosjektene førte til reelle kutt i utslippene.
– Jeg oppfatter kritikken mot EU Kommisjonen som urettferdig og feilplassert, sier Nordeng.
– Kommisjonen sier jo ikke at man skal la være å handle med kreditter, den sier bare at man ikke ukritisk kan hevde at det er med på å gjøre virksomheten eller produktet/tjenesten man selger, klimanøytral, sier Nordeng.
Han mener en av hovedutfordringene på dette området er at det er så enormt sprik i kvaliteten og integriteten til klimakredittene.
– Det som ser ut til å vokse fram som en slags gullstandard er de typene kreditter som er godkjent for bruk i CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation, opprettet under ICAO).
Flyselskap i de landene som deltar, hovedsaklig vestlige land, er pålagt å levere inn slike kreditter for å kompensere for vekst i utslipp, over en baseline
