Slik blir exit-skatten 

– Dagens regler for utflyttingsskatt fungerer ikke i praksis. Det er ikke rettferdig at noen kan dra ut av landet med verdier opparbeidet i Norge uten å betale skatt av dem, mens næringsdrivende som blir i Norge betaler skatten sin som vanlig. 

– Derfor tetter vi nå dette skattehullet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding mandag morgen. 

Regjeringen innfører altså exit-skatten med noen justeringer, som også varslet av DN før fremleggelse av statsbudsjettet for 2025 klokken 10 mandag. 

– Dette fremstår som ganske arrogant fordi man ser bort fra den enorme mengden innspill som har kommet, sier Wikborg Rein-advokat Harald Hauge til Shifter. 

– Og det verste er at det ikke gjøres unntak for utlendinger som kommer hit for å jobbe og investere en periode og så vende hjem igjen. Slike unntak har både Danmark og Tyskland. Vi ser allerede at eksperter heller ansettes i Sverige og Danmark, sier Hauge. 

21. mai var siste frist for å sende innspill til regjeringen i forbindelse med de foreslåtte innstrammingene av utflytterskatten.

Tilbakemeldingene fra gründermiljøet har stort sett vært negative.

«Håper jeg tar feil her, for denne er kritisk for startup økosystemet...», skriver Mesh-gründer Anders Mjåset på Linkedin.

Han er også en av initativtakerne bak NAST, startup-miljøets interesseorganisasjon, etablert tidligere i år. 

«Vi har advart mot å innføre dette i et halvt år, men den verste delen av forslaget kan ha kommet med. Man tar ikke hensyn til at 1 million i formue basert på markedsverdi blir ekstremt feil for oppstarts - og vekstbedrifter», skriver han videre. 

Slik blir exit-skatten 

Grunnmodellen i høringsforslaget ligger fast, men det gjøres samtidig noen sentrale endringer basert på innspill fra høringsinstansene, melder regjeringen. 

De foreslår tre lettelser:

• Et bunnfradrag ved utflytting på 3 millioner kroner i netto aksjegevinster, fremfor 500 000 kroner i terskelverdi. Det betyr at hvis netto gevinst er på 3,5 millioner, beregnes det bare utflyttingsskatt av en halv million. Det gjør at kun de som flytter ut av Norge med de største aksjeformuene, vil få fastsatt utflyttingsskatt.
• Skatten skal ikke uten videre betales hvis den utflyttede dør. Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle. Er de bosatt i utlandet, kan arvingene overta muligheten til å utsette betalingen, og skatten faller bort hvis de flytter til Norge innenfor 12-årsfristen.
• Skattebetaler kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet. Det skal være tilstrekkelig også om verdien av aksjene faller. Altså risikerer man ikke å måtte betale skatten med en gang hvis man ikke lenger har nok sikkerhet i aksjene.

I tillegg har høringsrunden synliggjort en ytterligere svakhet ved dagens regelverk, skriver regjeringen videre. 

Det går ut på at skattebetaler kan tømme selskapet for verdier gjennom utdelinger av utbytte mens man bor utenfor Norge, og så flytte hjem og selge aksjene til en lavere verdi. 

Slik kan man unngå å betale skatt på gevinster opparbeidet her, skriver regjeringen, og viser til at flere høringsinstanser har pekt på dette hullet. 

Derfor foreslår regjeringen en ytterligere justering av reglene:

• Utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger. Det er en innstramming sett i forhold til høringsnotatet. Derfor skal den gjelde først for utflyttinger og overføringer fra og med budsjettfremleggelsen 7. oktober.

Hoveddelen av de nye reglene vil gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 og senere. Det presiseres at den foreslåtte regelen om forfall ved utdelinger skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med i dag, 7. oktober. 

Regelen om utflyttingsskatt ved arv til utenlandsbosatt arving skal gjelde fra og med 1. januar 2025.

– Endrede utflyttingsskatteregler er rettferdig og viktig for tilliten til skattesystemet og for fellesskapet. At alle bidrar, gjør det mulig å holde skattesatsene lave for alle som har inntekt, skaper arbeidsplasser og betaler skatt i Norge. Skatteinntekter bidrar til å ivareta grunnleggende velferdstjenester som skole, helse og omsorg, sier finansministeren.

Endelig forslag til endring av reglene for utflyttingsskatt skal nå behandles i Stortinget.

– Sjokkert over at regjeringen turer fram

Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia, reagerer på de nye endringene. 

– Forslaget viser at regjeringen ikke har hørt på gründere og startups, og de viderefører forslaget som skapte opprør. Dette bekymrer oss. Vi ser at noen satser justeres, og vi skal selvfølgelig vurdere helheten, men alt tyder på at verdsettingsreglene fortsatt rammer teknologidrevne startups ekstra hardt, sier hun til Shifter. 

Von Krogh oppsummerer NHO og Abelias hovedsynspunkter slik: 

• De økonomiske konsekvensene av forslaget må vurderes utfra de langsiktige virkningene for verdiskapningen, herunder betydningen for Norges mulighet til å tiltrekke seg kompetanse og risikokapital som er nødvendig for innovasjon og omstilling, samt risiko for ytterligere økning i utflyttinger som igjen vil svekke skattegrunnlaget i Norge.
• Bortfall av utflyttingsskatt og betalingsutsettelse, tidsperioden bør forlenges til 20 år.
• Gjeldende regler om reduksjon av utflyttingsskatt ved verdifall etter utflytting frem til realisasjon må opprettholdes.
• Unntak eller bortfall av utflyttingsskatt ved midlertidig opphold i Norge.
• Ved innflytting til Norge bør markedsverdi benyttes som inngangsverdi både ved gevinstberegning ved realisasjon og for beregning av utflyttingsskatt.
• Utflyttingsskatt ved dødsfall og kontinuitetsprinsippet.
• Avregningsmulighet ved kildeskatt i Norge.

Heller ikke Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, er særlig fornøyd. 

– Jeg og Venstre er sjokkert over at regjeringen turer fram og innfører den nye og forsterkede exit-skatten omtrent som planlagt, på tross av de massive protestene fra et samlet startup- og gründer-Norge. 

– Med dette sier regjeringen i praksis takk og farvel til mange av de nye bedriftene vi trenger for å bygge framtidas Norge og omstille oss bort fra oljen. Nå vil enda flere av dem stikke til utlandet i stedet, og ta med seg talent og kapital, sier Bjørlo. 

Startup-profil Alexander Woxen er også blant de mange som uttrykker stor skuffelse på Linkedin mandag.

Han viser særlig til at beskatningen av utenlandske ressurser som blir medaksjonærer i norske vekstbedrifter, gjør det mindre attraktivt å jobbe i Norge. 

Exit-skatten kan følgelig påføre dem skatt på urealisert gevinst fra aksjer når de eventuelt flytter ut igjen. Woxen anbefaler gründere å etablere utenlandske kontorer og bruke alternative finansieringsmetoder som SLIP/SAFEs for å unngå skatteproblemer. 

«Med dette opplegget vil jeg vurdere det som uansvarlig å potensielt sette ansatte i denne situasjonen», skriver Woxen og fortsetter: 

«Som gründer må du kjenne på ansvaret når du strukturerer virksomheten din. Derfor: Vurder å etablere et utenlandsk kontor (hvis du har råd til det) for de ressurspersoner som ikke er norske statsborgere og som ikke har naturlig rett til å returnere til Norge.» 

Regjeringen struper Investinor

– Regjeringen har gitt opp sin egen ambisjon

Kutter 28 millioner til klynger: – Et helt uforståelig kutt