kommentar
«Få startups har tatt innover seg at de må forberede seg på en langvarig krise»
Mye tyder på at vi får en langvarig økonomisk krise. Ikke sløs den bort, skriver Lexolve-gründer Merete Nygaard.
“KRISE - KRISE - KRISE” var overskriften i Shifters nyhetsbrev nylig. Synkende verdivurderinger, dårlig tilgang på kapital og advarsler for gründere mot å bli utnyttet, er den nye normalen.
Dette er nok bare begynnelsen, men trenger det bare være dårlig?
Høy inflasjon, høy gjeldsgrad, økende renter og råvarepriser - fortsettelsen kan bli tøff for mange. Ringvirkningene av en nedgang i kjøpekraft blant forbrukere, får direkte betydning for selskaper som selger til private. Når disse selskapene må spare inn, får det igjen betydning for de som selger til andre selskaper. Kun tjenester som er helt nødvendige vil bli beholdt, mens det man kan klare seg uten fjernes. Det betyr at det kun er selskaper som gir løsninger man ikke klarer seg uten og tjener reelle penger som vil overleve. Om man da ikke har lang nok runway til å klare seg frem til det lysner igjen.
At vi er i en situasjon hvor verdivurderingene er synkende og det er vanskelig å hente kapital, har de fleste fått med seg. Men få oppstartsselskaper har tatt ordentlig innover seg at vi også må forberede oss på en langvarig økonomisk krise.
“Never waste a good crisis” er et sitat som tilegnes Winston Churchill i forbindelse med opprettelsen av FN etter annen verdenskrig. Dramatiske endringer fører nemlig ofte til ny innsikt, ny innovasjon og andre vekstmuligheter. Mange vellykkede selskaper er bygd under en resesjon - Netflix, AirBnB og Mailchimp er kjente eksempler.
Men det krever at selskapet starter å omstille seg før skriften står skrevet på veggen.
Investorer råder oppstartselskaper å øke runway så mye som mulig. Helst til minst tre år ifølge for eksempel gutta i All-In Podcast. Selskaper må nå se på muligheter for å øke inntekter, redusere kostnader og sørge for at de har minimert risiko for uforutsette kostnader. Om 12 måneder er det for sent.
En krise gir også anledning til å rydde opp i det juridiske fundamentet selskapet er bygget på. I gode tider er det lett å hoppe bukk over dette når man flyter på goodwill hos kunder, leverandør og aksjonærer. Det kan være vanskelig å se for seg hva et “verste scenario” er. Det er det ikke lenger, og selskap kan utnyttet dette til sin fordel.
Noen lærdommer kan vi for eksempel trekke fra krisen vi nettopp gjennomgått.
Det er for eksempel viktigere enn noen gang at selskaper forstår sine rettigheter og plikter i kundeforhold og potensiell tapsrisiko.
Hvis du blir utsatt for tap på grunn av hendelser utenfor din kontroll: Vil forsikrings- og/eller force majeure-klausulene fungere slik du ønsker for å redusere tap?
Det kan stå om store beløp, og du vil helst unngå å dele Stordalens skuffelse.
Selskap har gått konkurs også utenfor krisetider fordi de ikke har hatt balanse mellom salgs- og innjøpsforpliktelser. Med en resesjon på trappene, blir dette nå helt kritisk å få kontroll på. Om kunden kan kansellere kjøpet mens det ligger en forpliktelse til å betale leverandør, står man i en spagat mellom fleksible salgsvilkår og rigide innkjøpsforpliktelser.
Ideelt sett ønsker du i stedet å kunne utsette eller kansellere leveranser så snart du ser at kundene dine ikke vil ta imot leveransen eller sliter med å betale, og den eneste måten å oppnå det på er å speile vilkårene mellom kunde og leverandør.
En krise gir også mulighet for å skape en sterk lagfølelse og samhold blant de ansatte. I selskap som klarer å ha en god og transparent dialog med de ansatte rundt utfordringene som kommer, vil de ansatte ønske å bidra. Om det er med ideer til inntekter eller frivillig lønnsreduksjon - så styrker det samholdet om dette gjøres riktig.
Selv om vi fortsatt har lav arbeidsledighet vil dette ifølge NAV endre seg i løpet av høsten. Oppsiden er at kampen om talentene vi har hatt de siste årene vil roe seg. For de selskapene som ikke har ansettelsesstopp vil det gi gode muligheter til å rekruttere gode folk til riktig pris.
For noen blir permitteringer og nedbemanninger nødvendige igjen. Før man kommer dit, bør man sette frys på ansettelser, stoppe deltakelse på kurs- og konferanse, unødvendig reising, og sjekke om man har anledning til å redusere andre goder. En god dialog gjør jobben enklere - men sørg for å gjøre ting riktig. Det siste du trenger i en slik situasjon er ansatte som går til sak - eller streik! Huff.
Det er nok tegn i tiden på å ta trusselen om en økonomisk krise alvorlig. Vi vet ikke helt hvor lenge den vil vare eller hvordan den vil virke. Men vi vet nok til at de som har best sjanse til å overleve er de som forbereder seg. Og ikke sløser bort en god krise.