BETALING
Fintech-profilen setter punktum etter 15 år
Med erfaringene fra Mcash i ryggen skulle Daniel Döderlein gjøre Settle til en mobil lommebok for hele Europa, langt før noen hadde hørt om Wero. Pandemi, pengemangel og trege banker bidro til at det ikke ble slik. Nå er Settle solgt til et britisk tech-selskap.
Publisert
– Dette har vært 15 år av livet mitt. Vi har funnet opp helt nye ting, bygget helt ny infrastruktur, gjort ting som ingen andre har gjort før. Det er fantastisk å se tilbake på hvor sinnssykt mange talentfulle og smartere mennesker jeg har møtt på veien, men nå er det helt riktig å sette et punktum for meg, og finne ut av hva som er den neste morsomme tingen jeg skal gjøre.
Daniel Döderlein høres både lettet og litt vemodig ut, når han til sist kan gå ut med nyheten om at selskapet hans, Settle Group, er solgt til det britiske tech-selskapet Sokin.
Salget har vært mer eller mindre klart siden i vår, men det var først helt nylig at Sokin fikk grønt lys for å overta virksomheten fra Finanstilsynet.
– Fikk du en bra pris?
– Det har vi ikke lov til å snakke om, sier Döderlein til BankShift.
Betalingspioneren
Det er litt spesielt at beskjeden kommer bare noen dager før det er forventet at Vipps for alvor skal ta opp kampen med Apple Pay om hvem som skal bli nordmenns foretrukne lommebok i Iphone.
For selv om Vipps i dag er den ubestridelige vinneren i Norden, var Döderlein pioneren på mobile betalingsapper i Norge.
Han startet Mcash i 2006, fikk patent på Norges første mobile betalingsløsning i 2011 og lanserte tjenesten i 2014. Halvannet år senere ble Mcash-løsningen kjøpt av Sparebank 1 og i begynnelsen av 2017 ble Mcash slått sammen med Vipps.
Ville gjenskape nordisk suksess
Settle ble en fortsettelse av jobben som var gjort i Mcash, men med nye jaktmarker.
– Etter at Mcash ble en del av Vipps, ville det ha vært meningsløst for oss å prøve å konkurrere her hjemme bare fordi vi er et norsk selskap, forteller Döderlein, og fortsetter:
– Vi mente at det burde være mulig å gjenskape den nordiske suksessen med mobilbetaling ute i Europa.
Han forteller at Settle brukte mye tid og ressurser på å reise rundt i Europa, bygge partnerskap med banker og få dem til å skjønne at samarbeid à la Norden var mye smartere enn proprietære løsninger.
I begynnelsen av 2022 kunne Döderlein melde at Settle-appen var live i 25 europeiske land, og at brukerne kunne sende og ta imot penger i landenes valutaer i sanntid.
– Så vidt meg bekjent er det kun Settle som faktisk er tilgjengelig i flere markeder enn ett hjemmemarked, sa Döderlein til Shifter for snart tre år siden.
Noe stort europeisk gjennombrudd kom aldri. Bulgaria, Kypros og Kroatia var de eneste markedene Settle klarte å få tilstedeværelse.
Trege banker
– På mange måter høres det ut som om dere kunne ha European Payment Initiative og Wero i forkjøpet. Hvorfor fikk dere det ikke til?
– I ettertid er det tre ting som stikker seg ut, sier Döderlein og begynner med bankene:
– Uten banker har du ingen løsning, men det er ekstremt krevende å få dem med seg. Du kan spørre hvilken som helst aktør som lever av å selge noe til bank, så vil de svare at salgssyklusen til bank er den lengste de har vært med på.
– Se på Wero. De har en rekke europeiske storbanker i ryggen uten at det har tatt av foreløpig. Vi var nok litt for optimistiske til hvor enkelt den nordiske samarbeidsmodellen kunne overføres til Europa.
Vanskelig å bygge én identitet
Den andre punktet på Döderleins liste er homogenitet. Vipps er likt for alle, uansett hvilken bank brukerne har pengene i. Å gjenskape det på europeisk nivå, å gjøre Settle helt likt uansett land, viste seg hardt nær umulig.
– Skal du få ett nettverk til å fungere, må det være likt overalt. Vi laget en franchise-modell med lokale selskaper i hvert land, med en manual hvordan ting skulle se ut, hvordan det skulle drives og så videre. Det var utrolig krevende.
– Dessverre ble det litt sånn at vi prøvde å selge et McDonalds-konsept, og så ble det åpnet litt forskjellige kebab- og pizza-restauranter lokalt.
Umulig å hente penger
Til sist besluttet Settle å samle alle lokale selskaper i morselskapet og lage et produkt som på mange måter minnet mer om Revolut enn Vipps, men det fortsatt var mulig for banker å være med. I liten skala lyktes Settle ganske godt, kundeakkvisisjonskostnaden var akseptabel. For å virkelig skalere og kunne gå inn i Tyskland krevdes det penger, mye penger.
– For å gjennomføre de planene vi hadde på tegnebrettet, ønsket vi å hente rundt 450 millioner kroner, forteller Döderlein.
Men høsten 2022, var det nesten umulig å få til. Den store fintech-nedturen var i full gang. At Settle hadde en aksjonærliste der mange var norske eiere som var med fra Mcash-tiden, gjorde det ikke enklere å overbevise store internasjonale investorer om å satse på et høyrisikoprosjekt i, som Döderlein uttrykker det, halsbrekkende europeisk skala.
– Det var egentlig slutten på den sagaen. Vi hadde et produkt som virket, som regulatorisk var innenfor, men vi kunne ikke hente penger til å skalere på en måte som var nødvendig.
Fant kjøper – men fikk nei
Inn på nyåret 2023 ble det bestemt at det beste var å selge Settle til noen som hadde både kapital og krefter å få distribusjonen på plass.
Til tross for at salget skulle skje i et marked det kjøper satt med de beste kortene på hånden, klarte tilretteleggerne ABG Sundal Collier og HSBC å finne en god match til en god pris.
– Vi signerte kontraktene med en gigantisk internasjonal fintech. Vi skulle bli motoren i en større europeisk satsning ut fra Oslo, forteller Döderlein.
– … men så stoppet det opp. Vi ventet i drøyt et år på at Finanstilsynet skulle godkjenne kjøperen, og til slutt ga de opp. I mellomtiden satt vi fast i fryseboksen og kunne verken hente eller låne penger.
– Det var jo veldig trist, men det er nå en gang sånn at kjøperen må skaffe seg godkjenning hos tilsynet. Det er ikke noe vi råder over.
Dermed ble det ny runde med jakt på kunder. Den fant sin løsning før sommeren da Sokin kom på banen. Med blant annet storbanken Morgan Stanley på eiersiden, var Sokin åpenbart bedre egnet som ny eier i tilsynets øyne.
– Vi har hatt en litt uflaks med timing underveis, men jeg må bare stå for at vi ikke klarte å hente den kapitalen som måtte til for å lykkes. Skulle jeg gjort det igjen, skulle jeg ha kuttet båndene helt etter salget til bankene i Norge, og startet på nytt med eiere dedikert til en europeisk satsing.
