Fjong vil hjelpe butikkene med å leie ut overskuddsklærne: «Selv ikke store aktører gjør dette ennå»
Gründer Sigrun Syverud tror på gevinst for Fjong, butikkene og ikke minst miljøet, når de nå satser tungt på utleie på vegne av klesbransjen.
Publisert
Sist oppdatert
Shifter har tidligere skrevet om den dramatiske situasjonen for klesutleie-startupen Fjong da Norge stengte ned i mars. All booking av klær for spesielle anledninger forsvant over natta, når folk ikke lenger kunne møtes fysisk. Planene om å gå heldigitalt og lansere et eget abonnement for hverdagsklær hadde riktignok ligget der en stund, men Sigrun Syverud hadde trodd at hun hadde bedre tid på omleggingen.
- Vi hadde jo ikke tenkt at det ene inntektsbeinet vårt skulle forsvinne så brått, sier Syverud når Shifter møter henne fem måneder senere.
Miljøgevinsten
Fjong lanserte det de kalte "Netflix for hverdagsklær" litt prematurt i markedet i vår, samtidig som de bestemte seg for å legge ned showroomet for penklær på Frogner. De lanserte først abonnementet for en liten gruppe, men har etter hvert utvidet. Nå nærmer antallet klesabonnenter seg 300 og fortsetter å vokse. For en månedlig sum får kundene leie et visst antall plagg. Slik kan de ha variasjon i garderoben, uten at de trenger å kjøpe nytt.
Syverud forteller om drivkraften bak, hvordan nordmenn i gjennomsnitt har 359 plagg, og hvordan hvert tredje plagg henger ubrukt. Tekstilindustriens store fotavtrykk på miljø og klima. Store områder i Sentral-Asia der bomullsproduksjonens enorme vannforbruk får store konsekvenser for dyr, planteliv og mennesker.
– Det kan ikke fortsette slik. Vi må redusere miljøfotavtrykket, og noe av det beste vi kan gjøre er å utnytte klærne bedre.
Hun viser til at enkelte plagg brukes bare to til tre ganger, mens de i Fjongs abonnement kan bli brukt opp til 60 ganger, mens vesker kan bli brukt flere hundre ganger.
Syverud presiserer at hun ikke har gitt opp markedet for festplagg, men har ikke store forventninger til at det vil bli særlig inntekter fra dette, før det eventuelt er en velfungerende korona-vaksine på plass.
Fra privat til næring
En annen stor nyhet for Fjong er at de reduserer utleie på vegne av privatpersoner, og at det aller meste av plaggene skal være fra butikker og designere. De er nå i gang med å lande avtaler i bransjen.
Selv om utleie i stedet for kjøp kan få konsekvenser for den eksisterende forretningsmodellen til klesbutikkene, er det ifølge Fjong-gründeren lettere å få til enn mange kanskje skulle trodd.
Syverud viser til undersøkelser som sier at over 70 prosent av de spurte butikkene ønsker å gå over til ulike former for gjenbruk og utleie. Utfordringen er investeringene som må gjøres foran en slik overgang. Det er et helt annet logistisk system som må til - når klær ikke bare skal en vei, men også tilbake, for så å renses, og så gå ut igjen til andre kunder, ifølge Syverud.
– Et annet aspekt er at vi leier ut plagg som ellers ikke ville blitt brukt, og gir sånn sett en ny kanal til plagg som ellers ville ligget ubrukt. Selv ikke store kjemper i bransjen gjør dette ennå, sier Syverud.
Fjong har inngått en avtale med Kvikk Renseri på Kalbakken, om rens og mellomlagring av utleieklærne. Sekunder etter at kundene bestiller plaggene, ligger de klare til utsending på lageret. Utkjøringen skjer med Helthjem, og etter hvert også med Kolonial.no, der Fjong er i dialog om et samarbeid.
Hentet forskningsmillioner
Sigrun Syverud presiserer at Fjong ikke er en fashion-startup.
– Vi snakker mye om klær, men vi er først og fremst en teknologibedrift som bygger et skalerbart oppsett for utleie i storskala, sier Fjong-sjefen.
Selskapet har sammen med forskningspartnere fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utvikle og studere ulike sider av utleiekonseptet.
– Når folk hører klesdeling, tenker de at det er lett å få til, at det ikke er så komplisert, men det krever mye automatisering for å gjøre det skalerbart. Forskningssamarbeidene vil kunne bidra her.
Det ene er et samarbeid med Universitet i Agder om å utvikle en AI-basert anbefalingsmotor for tjenesten. Det andre er et prosjekt sammen med BI, som ser på adferden til forbrukerne, og hva som skal til for at noen leier i stedet for å kjøpe klær. Det tredje er et samarbeid med NMBU for å bedre forstå og kommunisere bærekraftsgevinsten ved å utnytte plagg bedre gjennom leie.
Investorjakt
Etter den tøffe tiden før sommeren er Fjong nå igjen i gang med å jobbe med en større finansieringsrunde. Selskapet ble i sommer tildelt 3,9 millioner fra Innovasjon Norge i utviklingstilskudd, og er i dialog med flere investorer. Til tross for at enkelte investorer fortsatt liker å snakke om "korona-rabatter", er Syverud optimistisk etter de første omgangene med møter.
Fjong leter spesielt etter investorer som kan hjelpe dem med å ta tjenesten ut til andre land og/eller har erfaring fra retail.
– Det er viktig for oss å finne riktige investorer. Det er ingenting som er dummere enn å gjøre noe forhastet og prematurt.
Hun ønsker ikke å si hvor mye de skal hente i denne omgang, og presiserer at dette også er avhengig av at investoren er riktig match og at verdivurderingen er riktig.
– Men er det ikke i mellomtiden dyrt å drifte det dere gjør – med lager og det hele?
– Vi har en modell der plaggene skal være mest mulig ute hos kundene. På sikt vil vi la kundene ha klærne litt lenger enn de betaler for, for å redusere lagerkostander. Så lenge vi vet hvor plaggene er, er dette bare vinn-vinn.
