Horde sikret 25 millioner kroner fra mer enn 600 investorer
I fjor sommer slo fintech-selskapet Horde norgesrekorden i folkefinansiering med 12,3 millioner kroner. Så mistet de den til oppdrettsselskapet Kvidul i november. Nå er rekorden tilbake i Bergen – og det med solid margin.
Publisert
Sist oppdatert
Folkefinansieringskampanjen, som ble gjennomført hos Dealflow, gjorde at Horde også passerte en annen milepæl. Etter kampanjen prises selskapet til 127 millioner kroner.
– Vi har nettopp hatt Dealflow på besøk og hatt en liten kakerunde og noe godt i glasset, selvfølgelig veldig smittevernvennlig. Men det er jo ikke hver dag du setter norgesrekord, sier en meget fornøyd Horde-sjef Alf Gunnar Andersen til Shifter.
– Vi våget nesten ikke tro det var mulig å nå 25 millioner. Så det var utrolig gøy at det ble utsolgt, sier Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.
Horde hadde imidlertid lagt et godt grunnlag for rekordinnhentingen. Allerede før kampanjen startet, hadde selskapets eksisterende aksjonærer tegnet seg for aksjer for 12 millioner kroner. Til sammen investerte eksisterende eiere 17 millioner kroner i denne runden.
De siste cirka 800.000 aksjene à 10,24 kroner forsvant raskt til nye aksjonærer. Kampanjen ble utsolgt en dag før fristen.
Snart 1000 aksjonærer
En viktig årsak var at Dealflow allerede hadde en venteliste med folk som ønsket å investere i kampanjen i fjor sommer, men som den gangen ikke ble tildelt aksjer.
– Dessuten så vi at selv på små poster på 10.000 kroner, som ble lagt ut på Dealflows markedsplass, var det ni-ti stykker som ønsket å kjøper, forteller Andersen.
I alt deltok 609 investorer i emisjonen. Omtrent en tredjedel var eksisterende aksjonærer, og resten var nye. Totalt har Horde nå over 900 aksjonærer.
– Å håndtere en slik aksjonærmasse begynner å kreve litt. Der må vi bare skryte av Dealflow og deres system for å håndtere dem, sier Andersen.
– Hva betyr det for Horde at dere for et større beløp enn ventet å rutte med?
– Disse pengene gir jo oss spillerom å gjøre ting akkurat som vi ønsker, trykke på litt ekstra på vekst og kanskje sette i gang noen planer tidligere enn vi hadde planlagt, sier Andersen.
Han forteller at selskapet har vært og er i dialog med større investormiljøer om finansering, men at selskapet takket være den store interessen nå kan beholde kontrollen over selskapet lenger.
– Folkefinansering er jo en mulighet for selskap å sette sine egne vilkår, og ikke føye seg etter krav fra VC-selskaper, sier Grindheim.
Tror på flere storemisjoner
– Åpner dette det dørene for flere større emisjoner i løpet av året?
– Det viser på en utrolig god måte hvor langt du kan komme med et godt grunnarbeid. Alf Gunnar har jo gjort en kjempejobb med å bygge en god «crowd» og skape oppmerksomhet rundt selskapet, sier Dealflow-sjefen.
– Så ja, jeg tror det kan åpne dørene for flere store emisjoner. Dette caset viser at folkefinansiering er en reell kapitalkilde for oppstartsselskaper, legger hun til.
Grindheim viser til alt prat om gründerskap, hva vi skal leve av etter oljen, eller som nå sist - gründerpermisjon, og legger til at det er viktig å tenke på finansieringskilder for de nye selskaper som startes, og at folkefinansiering er et viktig alternativ.
Nærmer seg europeisk nivå
Selv om 25 millioner kroner er nær en dobling av den tidligere rekorden i Norge, er det fortsatt et stykke igjen til de største europeiske kampanjene - eller britiske, skal man kanskje si. Fjorårets ti største kampanjer var alle gjennomført av britiske selskap.
I september i fjor hentet den britiske spareappen Chip 11,5 millioner pund, over 130 millioner kroner via Crowdcube. Det var fjorårets største kampanje i Europa.
På 48 timer hentet selskapet 75 prosent av hva aksjebasert folkefinansiering i Norge omsatte for i hele 2020.
Men helt fjern er ikke den europeiske ti-på-topplisten. Igloo Energy tok tiendeplassen med en kampanje på Seedr, som ga selskapet cirka 40 millioner kroner i nytt kapital.
