Solgt.no velger folkefinansiering: «Noe tiltalende med folk som putter sine egne penger på bordet»

Tross tidligere runder med velkjente investorer, velger boligkjøpertjenesten Solgt.no nå folkefinansiering for å hente kapital. Gründer og daglig leder Arne Kvale forteller at selskapet planlegger å hente mellom 10 og 15 millioner kroner.

Det vil gjøre kampanjen til en av de største i Norge, etter Horde - som nylig hentet 25 millioner kroner.

Kvale er ganske så sikker på å nå målet. Han og de andre gründerne går inn med egne penger. Det gjør også eksisterende aksjonærer, før kampanjen går live hos Dealflow i slutten av april.

– I tillegg er det over 800 personer som allerede har meldt sin interesse hos Dealflow, så jeg regner med at det skal gå greit, sier Kvale.

Kjente navn på investorlisten

Solgt.no har hentet penger flere ganger tidligere. Totalt har selskapet hentet over 20 millioner kroner i egenkapital. I forrige runde ble selskapet priset til 65 millioner kroner. På investorlisten finner man navn som tidligere Selvaag-topp Baard Schumann, eiendomsutviklerne Christian Ringnes og Anders Opsahl, tidligere Tandberg-topp Jan Christian Opsahl, StartupLab og Schibsted-eier Blommenholm Industrier.

Kvale innrømmer at det er litt uvanlig å gå for folkefinansiering etter å ha skaffet en slik navnesterk investorrekke. Han peker på to hovedårsaker til at selskapet valgte denne finansieringsformen.

1. Det er travle dager i selskapet. Å gå inn i et langt kapitalløp var ikke hensiktsmessig. Å hente kapital raskt via en plattform som Dealflow var mer fornuftig med tanke på allokering av ressurser, mener gründeren.
2. Det er i denne retningen verden beveger seg. Startup-investeringer har tidligere vært utilgjengelig for folk flest, i dag finnes det mulighet for alle å bli investorer, påpeker gründeren.

– La oss prøve å være et eksempel på hvordan fremtiden kan se ut, når alle får tilgang til den samme informasjonen. Det er også noe tiltalende med folk som putter sine egne penger på bordet, kontra folk som putter andres penger på bordet. Vi hadde ikke gjort dette hvis vi ikke var villige til å putte egne penger inn i runden, sier Kvale.

Seriegründernes nye boligtjeneste kjøper huset ditt på 48 timer: Henter 10 millioner fra kjente næringslivstopper

Alt begynte med en tweet

Det var imidlertid verken prinsipper eller akutt kapitalbehov som lå bak beslutningen om å hente penger. Den utløsende faktoren var mer tilfeldig.

20. mars la medgründer i Solgt.no, Jan Oftedal, ut en Twitter-melding med budskapet: «Lukter ny emisjon i Solgt.no med denne farten. Noen som vil tegne aksjer?». En graf som viste hvor mye selskapet hadde kjøpt boliger for var vedlagt meldingen.

75.000 visninger, 152 likes, 77 svar og 5 retweets var en oppfordring så god som noen.

– Vi fikk så mye oppmerksomhet at vi bestemte oss for å bruke Twitter, koble oss opp på Dealflow og kjøre en emisjon. Vi tror fremtiden går den veien. La oss lære oss litt mer om det, sier Kvale.

– Så dette var en spontanemisjon?

– På en måte, ja. Vi har kapital og halvparten av gründerne tar ikke ut lønn. På den andre siden koster det mye penger å kjøpe boliger. Pengene vi har fått inn hittil, er nok til å kjøpe 40 boliger. Vårt mål er å tredoble det på kort tid. Da trenger vi mye kapital, sier Kvale.

Hittil har selskapet kjøpt boliger for 84 millioner kroner. Det er blitt gjort uten å bruke én krone på markedsføring.

– Det å få inn mange nye småinvestorer, som kan fungere som ambassadører, er et markedsføringselement vi er helt bevisst på, sier Kvale.

Må begynne å tenke som en influenser

Selv om folkefinansiering som investeringskanal fortsatt er i en relativt tidlig fase, særlig i Norge, mener Kvale at det allerede er i ferd med å endre synet på hvordan selskaper henter penger.

– Det gir jo mening. Om du bryter det ned, hva er det et VC-selskap primært kan gi deg? Kapital. Kapital finnes det mye av, men det har manglet distribusjon for å nå frem til den kapitalen. Med Internett kan alle bygge egen distribusjon, sier Kvale og legger til:

– Det er nesten slik at venturekapitalister må se til å bli influensere før influenserne blir venturekapitalister.

Ifølge Kvale har entreprenører som trenger kapital tradisjonelt måttet vende seg til noen få aktører som kan forsyne dem med penger. I dagens verden kan en flink gründer derimot bygge seg opp en egen følgermasse, som etter hvert kanskje synes det er lurt å investere i prosjekter denne personen driver med. Med plattformer som Dealflow og Folkeinvest, blir det da ikke like viktig å forholde seg til venturekapitalister.

Disse har én ting til felles. Slik kan din startup lykkes med crowdsourcing

– Om fem år er det kanskje slik at Sophie Elise sier: «Jeg har nå startet 'Not Boring Ventures', pitch meg ideer», sier Kvale.

– Tror du ikke venturekapitalister kan blir ganske provosert av å bli redusert til en distribusjonskanal for kapital?

– Hvorfor det? Venturekapitalister vet jo som alle andre at man hele tiden må innovere seg. De investerer jo i endring, så hvordan kan endring være provoserende, når de lever av å vedde på endring, sier Kvale.

– Men kan ikke ventureselskaper bidra med kompetanse og nettverk på en annen måte enn hva en folkefinansieringsplattform gjør?

– På generelt grunnlag finnes det åpenbart mye kapital med stor kompetanse innenfor diverse felt. Vi lærte en del da vi hadde med Schibsted og Norgesgruppen i ZoopIt, og vi var bevisste på hvem vi ønsket å få med i Solgt.no, nettopp på grunn av deres kompetanse, vedgår han.

Fortsatt et ungt marked

Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow, bekrefter at aksjebasert folkefinansiering som alternativ til kapitalinnhenting er på sterk fremmarsj.

Etter et ekstremt sterkt fjerdekvartal fra både Dealflow og konkurrenten i Trondheim, Folkeinvest, endte de to selskapene med å gjennomføre folkefinansierte emisjoner for 173,6 millioner kroner i 2020, opp fra 58,3 millioner i 2019.

– Det er fortsatt et ungt marked, og som alt tar det tid å modne. Men jeg er overbevist om av vi vil se stadig større emisjoner også hos oss. Horde og Solgt.no er bare begynnelsen, sier Grindheim.

Venter på første exit

Det som virkelig kan få fart på oppmerksomheten, er den dagen de første folkefinansierte selskapene er modne for å gå på børs.

– Når vi får de første exit-casene, vil folk virkelig få opp øynene for dette markedet, tror Grindheim.

At de små investorene helt vil ta over, er hun derimot sterkt i tvil om.

– Det er viktig å ha noen større investorer, bjellesauer som går foran. Fordelen med folkefinansiering er nettopp at selskaper kan ha kombinasjonen av noen større investorer og toppe det opp med penger fra folkefinansiering, og få inn flere ambassadører for selskapet.