Forlot Norge etter videregående - nå er hun brennhet gründer i en av de raskest voksende bransjene i Europa

Hundrevis av glupe søkere prøver seg hvert semester, men kun 25 slipper inn på det prestisjefylte senteret for digital teknologi og ledelse (CDTM), et tverrfaglig entreprenørprogram som drives av to eliteuniversiteter i München, Tyskland. 

Alumni-listen rommer blant andre gründerkvartetten i Foodora og medgründere bak Tier Mobility og Trade Republic. Programmet har så langt produsert mange hundre oppstartsbedrifter og syv enhjørninger. Det er til sammenligning tre ganger suksessraten til Stanford. Selskapene med utspring i programmet har hentet over 70 milliarder investorkroner.

På listen over avgangselever står også norske Gyri Reiersen. Hun kom inn på CDTM på fjerde forsøk, og det var siste stopp på hennes seksårige utdanningsreise i Frankrike, Tyskland og Sveits, innen fagfelt som kvantefysikk, maskinlæring, og robotikk. Hun var ofte eneste kvinne i forelesningssalen, og gikk ut med solide karakterer- som hun stort sett har gjort hele skolegangen.

– Jeg så på en doktorgrad i maskinlæring, og var åpen for jobber i «corporates» og i det offentlige. Men det skulle være innovasjon, sier Reiersen om veien hun hadde sett for seg videre.

I stedet har hun tatt fatt på gründergjerningen med klimastartupen Tanso, som allerede har høstet honnør og flere titalls millioner kroner fra EU og internasjonale risikokapitalister.

– Det var ikke helt på min radar. Det var ikke planen, sier Reiersen, som er produktsjef i selskapet.

Bygget AI-algoritmer med MIT

Tanso har klare paralleller til norske Celsia. Begge selskapene ble startet i 2021, med kongstanken om å hjelpe store selskaper med klima- og bærekraftsrapporteringen, hvor det stilles stadig strengere krav.

Utgangspunktet for selskapet til Reiersen finner man på sett og vis i Sveits, hvor hun under et opphold på den tekniske høyskolen ETH i Zürich utviklet AI-algoritmer i samarbeid med amerikanske MIT, for å finne ut hvordan man kan skalere karbonkompensasjon i skogbruk.

– Det er mye usikkerhet. Man prøver å forutsi naturen, og det er ikke bare-bare.

Vel «hjemme» i München ble hun senere kontaktet av en studiekamerat, som luftet ideen om å starte noe sammen på dette feltet. Han hadde syslet med tanken om å gründe i helsefeltet, men konkluderte med at det var for komplekst og ikke hadde så store markedsmuligheter. Den nye såkalte EU-taksonomien, som Shifter har omtalt flere ganger, skapte derimot et enormt mulighetsrom, mente han, og dette var et område Reiersen kjente godt.

– Etter hvert som vi testet litt i småskala og gjorde intervjuer med industribedrifter, så vi at det ikke sto på motivasjonen - men at det var dritvanskelig.

EUs kamp mot grønnvasking kan få Investinor til å stramme inn

Mange om beinet

De fleste bedrifter har ikke peiling på hvor de etterlater seg det største klimaavtrykket, ifølge Reiersen, og Tyskland står ansvarlig for hele 24 prosent av alt utslipp i EU.

– Industrien har hovedansvaret, sier hun, og påstår at de færreste har kontroll på hvor i verdikjeden de største utslippene forekommer, og hvordan man kan få bukt med det.

– Det handler ikke om at sjefen sykler til jobb eller at man slutter å fly i jobben. Det er så mange lavthengende frukter man må ta tak i, som man ikke er klar over. Å lage «business caset» for det, hva det koster og hva man tjener på sikt, der var det masse spennende.

Det som etter hvert ble en gründertrio gjennomførte 180 intervjuer i industrien, for å finne ut hvor skoen trykker.

– Dere er ikke alene om å ha sett denne muligheten. Celsia er én, men det finnes mange og stadig flere konkurrenter?

– Vi har en liste med over 100 konkurrenter med ulike vinklinger og grad av overlapp. Det er mange gode ideer der ute. Det var en «no brainer» i et marked som åpner seg opp, men hvordan posisjonerer man seg for å konkurrere mot de andre?

Reiersen svarer seg selv, på sett og vis.

– Kundene vi har nå, er de som er før bølgen. For hver måned som går, akselererer salget. Jeg tror ikke vi møter massemarkedet før om to år. Så kundelisten er fortsatt de som vil ha en «test run» på det som blir obligatorisk i 2026-2027. De som tenker langsiktig nå, på utbyttet man får av å tenke nytt om forretningsmodeller og materialer, er de som vil vinne på lang sikt.

EU stopper grønt skryt: Nå må investorer og startups bevise at de betyr noe for miljøet

100 millioner i boks

Kapitalmarkedet i 2021 var et helt annet enn i dag. Reiersen forteller at gründertrioen hentet rett under to millioner euro med kun en Powerpoint-presentasjon å vise til, og dermed var de i gang.

Deretter har det ballet på seg, etter hvert som selskapet har utviklet produktet. EU tildelte Tanso 2,5 millioner euro ved inngangen til inneværende år, og investorer har siden fulgt opp med fire millioner euro til, noe blant andre Techcrunch omtalte.

Rundt regnet beløper den samlede kapitaltilførselen seg til 100 millioner kroner med dagens kurs.

– Vi lanserte produktet i fjor høst og så at vi traff en nerve, sier Reiersen.

Faktiske tall

Det tyske selskapet har lagt vekt på å sette kunden i stand til å gjøre mye selv. Det er en stor fordel med litt «inhouse» ekspertise på feltet, mener Reiersen, i stedet for å blåse millioner på å hyre inn konsulenter hvert år.

– Produktet er brukervennlig. Vår jobb går mye på oppsett av automatisering og å koble det på eksisterende IT-infrastruktur, forteller hun.

Blant samarbeidspartnerne er en bransjeorganisasjon innen maskinproduksjon med 3500 medlemmer på tvers av Europa, som fôrer systemet med rådata.

– Da opererer vi ikke med gjennomsnitt, men faktiske tall. I stedet for at dataen er et tall for beregning, kan man si om grepene man tar, faktisk gir bedre eller dårligere løsninger. Det gjør at man kan ta valg.

Derfor vil «alle» ha en bit av Celsia

Selg fra første måned

Reiersen tror gründerkulturen er ganske universell, selv om det naturlig nok er visse forskjeller fra region til region. I Tyskland står for eksempel startup-metodikken til Tanso i sterk kontrast til markedet de henvender seg til, som i første omgang er Tyskland, Østerrike og Sveits - før resten av Europa står for tur neste år.

– Det krasjer med hierarkiet og strenge ingeniører i det etablerte næringslivet. Så man er nødt til å etablere seg som troverdig. Man skal ha testet ting. Det har vært viktig både teknologisk og for salg, sier hun.

– I Norge pekes det ofte på at man er for opptatt av produkt, og for lite på salg?

– Utvikler du b2b-saas (bedriftsrettet programvare-abonnement, journ.anm), bør man selge fra første måned, sier Reiersen.

Det har ikke vært bare-bare i et konservativt tysk marked, særlig når det gjelder den såkalte «mittelstand», altså mellomstore familieeide bedrifter. Metoden til Reiersen for å overbevise, er enkel:

– Prøv å si ja, ta en risiko, oppfordrer jeg. La oss kjøre en pilot - enten betaler du i penger, eller i tid og ressurser, og bidra til å akselerere innovasjonen. Du må ikke kjøpe en femårskontrakt med en gang.

Det har tilsynelatende fungert godt. I høst ble selskapets første salgsteam satt i sving, etter at de fikk flere henvendelser enn de klarte å håndtere selv. De forholder seg også strengt til markedet de selv har definert, og har derfor takket nei til blant annet norske selskaper, ifølge Reiersen.

– Det er et privilegium, og gjør at vi kan etablere oss som standard i markedet.

Amina-sjefen spår stortstilt oppkjøps­­aktivitet i markedet for ladebokser

Unngikk norske gründere

Reiersen forlot Norge rett etter videregående, og har ikke sett seg tilbake. Mer eller mindre bevisst har hun unngått å etablere et nettverk i det norske oppstartsmiljøet, for å konsentrere seg om sitt virke i sør-Tyskland.

En og annen kontakt har hun likevel. Hun trekker frem engleinvestor Trond Riiber Knudsen, som har vært en mentor. Han er imidlertid ikke på eiersiden i Tanso. Reiersen jobbet under studietiden blant annet for Riiber Knudsens etiopiske papirgjenvinningsstartup.

Med et blikk utenfra, vurderer Reiersen det norske startupmiljøet til å ligge litt bak det hun lever i hver dag.

– München var ikke like startup-orientert før heller, men nå kommer andre- og tredje generasjons entreprenører og gir tilbake. Europeiske enhjørninger støtter miljøet. Det mangler nok litt i Norge. Jeg vet ikke om jeg hadde fått den samme støtten i Norge, sier hun.

Samtidig mener hun at Norge har et forsprang på enkelte områder, som man bør bygge videre på.

– Det norske miljøet har et forsprang på den teknologiske utviklingen, for eksempel på el-lading. Jeg tror ikke Norge bør satse på å få mange entreprenører som skal gi tilbake innen b2b-saas. I München er det mye «deeptech» og aerospace. Der tror jeg Norge kan gjøre mer. Kompetansen er der allerede. Man må ikke spre seg for tynt, lyder hennes oppfordring.

Utslippskutt gir penger på bordet

Hva gjelder veien videre for Tanso, er den ganske «straight forward», ifølge Reiersen.

– Tralten går. Planen er å vokse videre. Mange har brent seg på å vokse for fort. Vi vil tenke mye på automasjon, bruke lenger tid på å ansette riktige folk, fremfor å ansette fort. Men vi vil doble størrelsen det neste året. Vi har milepæler vi må nå før vi tenker på skalering. Det er 65.000 bedrifter i Europa som må redusere klimautslipp. 

– Jo mer effektivt man reduserer utslipp, jo mer penger ligger på bordet. Det er mye av motivasjonen vår.