kunstig intelligens

Gründer om regjeringens EU-planer for AI: «Helt vanvittig»

Databutton-gründer Trygve Karper mener mer regulering er feil medisin for å øke konkurransekraften til norske bedrifter.

Teamet i Databutton. Daglig leder og medgründer Trygve Karper nederst til høyre.
Publisert Sist oppdatert

Fredag forrige uke presenterte digitaliseringsminister Karianne Tung regjeringens planer om å innføre EUs AI-forordning (AI Act) i Norge.

Hun poengterte at norsk næringsliv er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens og øke konkurransekraften ved å ha like rammevilkår som resten av Europa. 

Fredag forrige uke presenterte digitaliseringsminister Karianne Tung regjeringens planer om å innføre EUs AI-forordning (AI Act) i Norge.

Hun poengterte at norsk næringsliv er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens og øke konkurransekraften ved å ha like rammevilkår som resten av Europa. 

Det ble også pekt på manglende kompetanse og frykt for å bryte lovverket blant norske bedrifter. 

Databutton-gründer, Trygve Karper, mener på sin side at regjeringen er unødvendig føre var i sine AI-planer. 

– Jeg synes det er helt vanvittig å selge mer regulering inn som en styrking av konkurransekraft. Tvert imot er regulering et forsøk på å tøyle de kommersielle kreftene til samfunnets beste. 

– Dette er viktig, men altfor tidlig med tanke på AI, sier Karper.

Dette er saken

EUs AI-forordning (AI Act), som allerede har trådt i kraft i EU, er verdens første helhetlige regulering av AI. Formålet med forordningen er å legge til rette for trygg og etisk AI, som ivaretar helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter som demokratihensyn, rettsikkerhet og miljøet. 

Forordningen stiller ulike krav til AI-systemer på bakgrunn av risikonivå: 

  • Forbud: AI-systemer som manipulerer mennesker eller bryter grunnleggende rettigheter, blir ulovlige.
  • Høyrisiko-AI: Strenge krav til systemer som påvirker viktige samfunnsområder (helse, rettsvesen osv.). Et eksempel kan være AI brukt til rekruttering, utvelgelse, analyse av søknader og evaluering av kandidater. Kravene kan inkludere datasett-kvalitet, teknisk dokumentasjon, menneskelig tilsyn og sporbarhet.
  • Lavrisiko-AI: Mindre regulering, men krav til åpenhet (f.eks. chatbotter må opplyse om at de er AI).

Minimal risiko: De fleste AI-systemer kan utvikles fritt uten regulering.

Les mer her. 

    Regjeringen planlegger å innføre forordningen i Norge, med begrunnelse om at norske bedrifter må ha like konkurransevilkår som i EU og at flere må ta i bruk AI. 
    NHO anslår at AI kan gi Norge 5.600 milliarder kroner i økt verdiskaping. Likevel bruker bare 1 av 4 bedrifter AI i dag. Mange bedrifter oppgir usikkerhet som hovedårsak. 
    Før sommeren 2025 skal det sendes et lovutkast på høring i Stortinget for å implementere forordningen. Deretter forventes det at loven vil tre i kraft fra sensommeren 2026. 
    Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får tilsynsansvar og skal passe på at norske virksomheter følger den nye loven.
    I tillegg etableres en «KI-testarena» – en såkalt sandkasse – der bedrifter kan eksperimentere med AI-systemer i trygge rammer før produktene lanseres.

Mer byråkrati 

Selskapet Karper bygger, sammen med flere andre Cognite-avhoppere, lanserte nylig et nytt AI-basert verktøy som gjør det mulig å bygge apper på kort tid – uten at man trenger dyp kunnskap i koding. 

I 2023 sikret selskapet 55 millioner i investorkapital i en runde ledet av Skyfall og finske Maki.VC. 

Karper kjøper ikke regjeringens argumenter om at å innføre EU-forordningen på AI vil løse problemet for bedrifter som er usikre på AI-bruk. 

 – Det er sikkert noen bedrifter som er redde for å bryte loven, men jeg tror ikke akkurat de bedriftene ville ledet an i AI-adopsjon uansett, sier han. 

Selv om han foreløpig ikke er veldig bekymret for sin egen del, tror han i beste fall endringene vil ha null effekt, men i verste fall kan gjøre det vanskeligere for norske startups å vokse.

– I beste fall ingenting – økte offentlige utgifter og byråkrati uten effekt. I verste fall gjør det vanskeligere for firmaer å ta raskt i bruk ny teknologi som kommer, og dermed også gjøre hjemmemarkedet vanskeligere for norske startups, sier han.

Svekker konkurransekraft

Karper peker på at norske AI-bedrifter allerede konkurrerer i et marked der USA har langt friere rammer for utvikling. 

I stedet for å innføre reguleringer, mener Karper at myndighetene bør satse på å bruke AI aktivt i offentlig sektor.

– De burde aktivt effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk og eksperimentering med AI-verktøy, sier han.

Generelt mener han regjeringens AI-strategi så langt har vært lite ambisiøs, og peker på «AI-milliarden»

– Hvordan ser du på AI-markedet i Norge om fem år – vil vi ligge foran eller bak resten av Europa?

– På linje med Europa, men milevis bak USA hvis det fortsetter som idag, svarer han.