– Hvis det blir makspris på 40 øre kilowatt-timen, så blir man jo ikke så bevisst på bruken, så det høres ikke ut som en fornuftig energipolitikk, sier Haakon Dyrnes, daglig leder i Klarkraft.
Fredag presenterte regjeringen en ny tiltakspakke for strømprisene.
Blant grepene er muligheten for å inngå fastprisavtaler på strøm til 40 øre per kilowatt-time fra 1. oktober. Med moms på strømmen blir fastprisen i realiteten 50 øre per kwh. I tillegg reduseres momsen på nettleie fra 25 til 15 prosent fra juli.
Tiltakene kommer som en respons på kraftige svingninger i strømkostnadene de siste årene.
– Denne kraftpakken vil gi lavere strømpriser og mer forutsigbarhet for folk, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse.
Dyrnes er også positiv til tiltak som gir lavere strømregning og enklere hverdag for norske husholdninger, men tror en så lav fastpris som 40 øre kanskje ikke er helt gjennomtenkt:
– Hvis det blir makspris på 40 øre kilowatt-timen så blir man jo ikke så bevisst på strømbruken, så det høres ikke ut som en fornuftig energipolitikk, sier han.
Han leder et av flere selskap som tilbyr norske husholdninger muligheten for å shoppe etter billige strømavtaler, men er ikke det eneste selskapet som potensielt rammes av forslaget.
De senere årene har Norge fått en rekke startups som tilbyr løsninger for å få strømforbrukere til å flytte forbruket sitt til perioder med lavere pris eller lavere belastning på strømnettet. Med fast pris blir dette incentivet svakere.
Shifter har vært i kontakt med flere av dem som uttrykker undring over forslaget, og som også synes det lukter av valgflesk, men som ikke ønsker å bli sitert i saken.
– Norge er ikke tjent med at det blir mindre etterspørsel etter strømsparing, legger Dyrnes til.
– Vi får se hvordan det endelige resultatet blir. En lavere fastpris til private er vi absolutt for, men 40 øre/kWh høres for lavt ut.
Det vil fortsatt være interessant for mottakere av nettleie å spare strømnettet for den aller høyeste belastningen, men i mindre grad enn tidligere. Kapasitetsleddet i nettleien fungerer fortsatt som en motvekt ved å gi forbrukerne insentiver til å unngå høye forbrukstopper ved «belastningstoppene».
Positiv, men tror lite skjer
Anders Rodem var i sin tid med på å starte Motkraft, en annen strømavtale-leverandør. Han er i dag ute av selskapet..
– Jeg mener at vi ikke har så stor bruk for strømselskaper og at nettselskapet lett kunne gjort den samme jobben. Jeg tviler på at det skjer noe stort med de nye avtalene for du får de gjennom strømselskapet, sier han.
Samtidig er han veldig positiv til forslaget.
– Alt forblir nok ganske likt som det er i dag, men det blir mye bedre for forbrukerne, sier han.
Han ser det problematiske i at at det blir svakere incentiver for strømforbrukerne til å kutte i egen strømbruk.
– Vi har et strømnett som sliter mer og mer. Dette gjør det vanskeligere fremover med kapasiteten. På lang sikt kan det jo tenkes at nettleien blir høyere, men jevnt over et bra tiltak for forbrukerne når alt annet er så dyrt, sier han.
Mye avgjøres av på utformingen
Joakim Preston i Slipper tror konsekvensen blir økt forutsigbarhet og sannsynligvis billigere priser for alle sør for Trøndelag.
– Mye av frustrasjonen i dag skyldes jo usikkerhet og tidvis veldig høye priser, men denne ordningen eliminerer usikkerheten på et prisnivå jeg tipper de fleste er ganske fornøyd med. Det blir litt sånn tilbake til gamledager prismessig, sier han.
For aktører som tilbyr smart strømsparing, ser han for seg at de i større grad vil måtte tilpasse seg flere prissignaler enn bare spotprisen.
– Tradisjonelt har smartstyring hovedsakelig blitt styrt etter svingninger på spotprisen, men fremover vil også den nye nettleiemodell som er basert på effekt, hvor den vanligste modellen er at man får høyere pris ved å bruke mye strøm innenfor samme time, fleksibilitetstjenester der man får betalt for å justere forbruket ved behov i strømnettet, og muligheten for lokal «nabolagsdeling» av strøm spille inn.
Han minner om at man i dag vet litt for lite om hvordan selve ordningen vil se ut.
– Dersom regjeringens forslag er at Norgespris er en egen strømavtale og ikke en kompensasjon over nettleien, vil spotpris ikke ha en betydning for smartstyringen. Likevel vil de andre prissignalene fortsatt kunne gi klare fordeler ved å flytte forbruk.
I motsatt fall hvor man fortsatt betaler for en vanlig strømavtale i tillegg til en eventuell kompensasjon over nettleien, tror han smartstyringen i praksis vil fungere omtrent som før – altså at man hele tiden optimaliserer etter spotprisen pluss de andre prissignalene.
– Hva skjer med markedet for strømavtaler hvis fastpris blir dominerende?
– I et scenario, faktisk liten endring: Selv om du velger 40 øre makspris eller ikke, vil strømsalgselskapene fortsatt sende deg en regning hvor de legger på egne påslag på toppen av strømprisen, som reguleres til 40 øre/kWt via nettselskapene. Det vil altså fortsatt lønne seg å alltid ha den billigste strømavtalen, og det er det vi i Slipper jobber med.
Vil noen øke prisene?
Samtidig viser han til en mulighet for at noen strømsalgsselskap vil se sitt snitt til å øke sine priser når folk opplever at strømregningen totalt sett uansett blir billigere, og derfor er mindre oppmerksomme på at påslagene faktisk går opp.
– Dersom regjeringens forslag er at Norgespris er en egen strømavtale og ikke en kompensasjon over nettleien, er det kanskje starten på slutten av strømsalgsbransjen siden de ikke lenger kan konkurrere på pris - siden den er fastsatt. Da vil konkurransen dreie mot å levere best tjenester på smart strømsparing etc, og det er kanskje ikke så dumt.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
