Tilbake i 2014: Sjefen for NTNU Technology Transfer, Karl Klingsheim, omtalte salget av Kahoot som "den største suksessen de noensinne hadde hatt". Edtech-selskapet ble priset til 55 millioner kroner, og universitetet kunne cashe inn 11 millioner kroner for eierandelen på 25 prosent. Fagmiljøet rundt spillprofessor Alf Inge Wang jublet over at de fikk viderefordelt en sjekk på 1,8 millioner kroner fra salget.

"Dette betyr mye, både i ære og i form av at 1,8 millioner kroner er mye penger. Vi er veldig glade for denne avtalen, som gir oss muligheter til å skape noe nytt," sa instituttleder Letizia Jaccheri til Universitetsavisa ved NTNU den gangen.

Børs-rakett

Når vi skriver oktober 2020, viser børsverdien til Kahoot at "mye penger" er et relativt begrep. Nå ligger prisen på 26 milliarder kroner. I dag er en eierandel på 25 prosent altså verdt 6,5 milliarder kroner. Selv med en hel del utvanning underveis, ville det blitt en betydelig sum inn i universitetskassa, hvis de hadde solgt seg ut i dag.

Nordmenn glemmer at Kahoot var like britisk som norsk: Slik var London avgjørende for den globale suksessen

– En rektor med budsjettansvar kan jo få dollartegn i øynene når han ser slike summer. Men det er ikke et norsk universitets jobb å tjene mest mulig penger. Vårt mål er å få fram gründerselskaper som kan skaleres opp og bli en suksess, sier Bovim, som var rektor den gangen NTNU solgte Kahoot til Martin Kværnstuen og Eilert Hanoa for det som i dag fremstår som en meget billig penge.

NTNU møtte London

Selskapet Mobitroll, som senere ble Kahoot, ble stiftet i desember 2011 etter at Jamie Brooker og Johan Brand i det britiske konseptbyggerselskapet We Are Human fant sammen med masterstudenten Morten Versvik og professor Alf Inge Wang på NTNU.

Johan Brand hadde allerede i 2009 møtt masterstudenten Morten Versvik, og blitt presentert for hans plattform for flerspillerspill i kinosaler. Etter hvert hadde han også fått innblikk i professor Alf Inge Wangs quizkonsept for klasserom, Lecture Quiz.

NTNU og We Are Human fikk en eierandel på rundt 33 prosent hver. Morten Versvik hadde rundt 11 prosent, mens hans daværende arbeidsgiver Tellu hadde 22 prosent.

Se til fotballen

De to tidligere Mamut-gründerne Martin Kværnstuen og Eilert Hanoa har hatt en ganske så hyggelig finansielle reise etter at de kjøpte NTNU sin eierandel i Kahoot. De tok hver sin viktige posisjon i selskapet da de gikk inn som investorer. Kværnstuen som finansiell direktør, Hanoa som styreleder. Hanoa har fortsatt å kjøpe seg opp i selskapet med jevne mellomrom, og er nå en av de største enkelteierne i Kahoot. Som kjent har han også tatt over som administrerende direktør.

Han var Kahoots første storinvestor: "Jeg var litt avmålt, og skjønte ikke helt hva det var de forsøkte å lage"

Igjen sitter altså NTNU, fødestedet til kjerneteknologien i Kahoot, uten særlig mye penger på bok.

– Det man kan filosofere over er om det kunne vært som i fotballoverganger. Når man kjøper en spiller, går noe av pengene tilbake til klubben der spilleren tråkket sine barnesko.

Ikke Stanford

Diskusjonen om universitetenes eierskap i oppstartsselskaper har blusset opp med jevne mellomrom. Den norske modellen med TTOer blir ofte sammenlignet med ordninger ved prestisjeuniversiteter i utlandet. Det er blitt stilt spørsmål ved hvor attraktivt det er for andre investorer å gå inn i selskaper som har et offentlig eid universitet som storeier.

Mens NTNU tok hele 33 prosent av eierskapet i Kahoot, nøyer for eksempel startup-maskinen Stanford-universitetet seg med maksimalt 10 prosent.

– Kunne man gått ned i eierandel, heller sittet lenger som eier i Kahoot, og slik tjent mer?

– Absolutt, og det er en aktiv diskusjon som pågår i universitetsmiljøet. Et privat universitet som Stanford er avhengig av å ha en veldig kommersiell linje. Det er en annen innretning ved de norske universitetene, der man ikke er så opptatt av inntektssiden av prosjektene, påpeker Bovim.

Vanskelig å vite

Han mener det ville vært vanskelig å vite når man skulle solgt seg ut.

– Ville vi solgt det nå, eller finnes det en enda større oppside? Blir det et neste Facebook?

Bovim påpeker at 11 millioner ble oppfattet som uendelig mye penger i universitetsmiljøet. Det kunne også bidra til at flere begynte å tenke på å kommersialisere sine egne forskningsprosjekter.

– Men hadde det ikke som universitet vært deilig å ha en buffer, og ikke vært så avhengig av statsbudsjettets oppturer og nedturer?

– Jo, kjempekult, helt råkult, ja veldig, veldig kult.

Ikke urimelig

Toril Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU. Hun synes ikke det er urimelig at universitetet bare fikk 11 millioner kroner da det solgte seg ut av startupeventyret som nå er verdt over 25 milliarder kroner på børs.

– Nei, det er ikke urimelig. Samfunnsoppdraget til NTNU og universitetene er ikke å tjene mest mulig penger, men å bidra til ny kunnskap som kommer samfunnet til gode. Kahoot bidrar til alt dette på mange måter.

Hun viser til at NTNU skal sørge for at offentlig finansiert forskning gjør nytte for seg i næringslivet. I utgangspunktet retter universitetet seg inn mot etablerte selskaper, gjennom kunnskapsoverføring og lisensavtaler til disse. Når det ikke finnes bedrifter der ute som kan ta ideene videre kommersielt, kan det være aktuelt å etablere et nytt selskap som får rettighetene til forskningsresultatene.

Slik settes eierandelen

Det er ingen tvang om å ha med NTNU på eiersiden. Ansatte kan fritt starte egne bedrifter uten universitets bistand. NTNU går inn som eier de gangene det er ønskelig at de bidrar i oppstarten, der de kan spille en viktig rolle. Eierandelen er da vanligvis en kompensasjon for jobben universitetets teknologioverføringskontor (TTO) gjør med å bistå gründerne i etablering av selskapet og innhenting av investorer.

Morten er "urkoderen" i Kahoot: Masteroppgaven ble milliardselskap, og han mangemillionær

NTNU har ingen eksakt øvre eller nedre grense for hvor stor eierandel de tar i et selskap. Dette vil variere fra case til case etter hvilken rolle TTOen har hatt i selskapet. NTNUs eierandel er sjelden under 10 prosent, men også sjelden over 30 prosent. Det vanlige er mellom 15 og 20 prosent.

– Riktig eierskap i en startup er som nevnt relativt og har intet fasitsvar. For NTNU er det viktigste at våre forskningsresultater kommer samfunnet til nytte og bidrar til bærekraftige løsninger.

Flere faktorer

Nagelhus Hernes påpeker at det var flere faktorer som gjorde at NTNU endte med å selge seg helt ut av Kahoot. Hun viser også til at NTNU ikke har store fondsmidler som gjør det mulig å sitte lenge som eiere i oppstartsselskaper.

– Eilert Hanoa og Martin Kværnstuen som kjøpte NTNU TTOs aksjer i Kahoot den gangen, har med sin industrierfaring og profesjonalitet vært helt avgjørende for at Kahoot har blitt så stort som det er i dag. I tillegg markedsfører selskapet norsk tech-industri på en fantastisk måte og åpner mange nye dører.

Det er dessuten viktig for NTNU at investorer og andre ser at de kan tjene penger på ideer med utspring derfra. Håpet er at disse investorene ønsker å investere i nye og spennende NTNU-startups også fremover.

Kan ikke måles i penger

Nagelhus Hærnes viser til at universitetet har kunnet bruke pengene fra salget til å realisere nye innovasjoner med utspring i fagmiljøet.

Softbanks investering i Kahoot, og hva det kan bety for norsk venture

– Gevinsten fra Kahoot kan heller ikke bare måles i kroner tilbake til NTNU. Det er særdeles viktig for NTNU at Kahoot nå brukes over hele verden og bidrar til læring og mestring. Det bidrar til et godt omdømme for NTNU. Kunnskapen fra NTNU er virkelig blitt tilgjengeliggjort for samfunnet - til glede og nytte for barn og voksne.

Hun forteller at NTNU nå jobber med konkrete utviklingsprosjekter for å gjøre det enda mer attraktivt for gründere, investorer og industripartnere å engasjere seg i NTNU-startups. Universitetets nye patentpolitikk skal gi mer tilbake til fagmiljø og oppfinnere som ønsker å gjøre forskningsresultater til kommersielle produkter og tjenester.

Investorene bør køe

Prorektoren forteller at de har vurdert å følge linjen til Stanford-universitetet, ved å begrense eierandelen til maksimalt 10 prosent.

– Vi har foreløpig konkludert med at vi ikke ønsker å sette noe tak på eierandeler, fordi hvert case er unikt og krever individuell vurdering. Når det er sagt, så har ikke NTNU noe ønske om store eierandeler i oppstartselskaper. Vi ønsker primært eksterne investorer inn på et tidlig stadium i utviklingsløpet.

Hun mener det likevel er mye å lære av det unike økosystemet som Stanford har klart å utvikle. Ved Stanford og MiT står det både gründere og investorer i kø for å delta i utvikling av nye teknologier og kommersialiseringer.

– Investorene burde faktisk stå i kø for å investere mer i ideer og caser fra norske fagmiljøer fordi universitetene i Norge bugner med gode forskningsresultater med stort potensiale for innovasjon. Her er en stor gullgruve som få kjenner til, mener hun.