Han var Kahoots første storinvestor: "Jeg var litt avmålt, og skjønte ikke helt hva det var de forsøkte å lage"

Northzone hadde hatt enorm suksess med svenske startups som Spotify og iZettle, men hadde ikke fått helt dreisen på Norge, selv om investeringsselskapet var stiftet av nordmenn. Det som hadde sett så lovende ut i dotcom-tiden, var for ti år siden som et ørkenlandskap å regne i forhold til den hurtigvoksende jungelen av gründerselskaper man nå ser. Men en læringsstartup så ut til å stikke seg ut.

Gründer og partner Tellef Thorleifsson i Northzone hadde tilbake på 2000-tallet jobbet sammen med Kahoot-medgründer Åsmund Furuseth i ChapDrive – et selskap som drev med hydraulisk kraftoverføring innen vindmøller.

Softbanks investering i Kahoot, og hva det kan bety for norsk venture

- Det er jo ikke alle startups som går like bra, og ChapDrive gikk rett i veggen. Men jeg fikk sansen for Åsmund, han var en ryddig og flink kar, sier Thorleifsson om opptakten til det som etter hvert skulle bli et langvarig forhold mellom Spotify-investoren Northzone og den norske læringsplattformen Kahoot.

Quiz-spillet som hadde begynt som en masteroppgave av student Morten Versvik og hans veileder Alf Inge Wang på NTNU, hadde frem til da hatt middels medvind i seilene. De hadde iallfall ikke hatt særlig stor oppmerksomhet fra anerkjente ventureinvestorer som Northzone. Men med de kreative hodene til Åsmund Furuseth, Johan Brand og Jamie Brooker om bord på skuta skjøt det fart.

Fra tilbakeholden til trigget

Tellef Thorleifsson er i dag leder av Norfund, et helstatlig fond som investerer på vegne av Norge i utviklingsland. Han gikk ut av Northzone i 2018. Nå fem år etter forteller han hvordan han i utgangspunktet var tilbakeholden til Kahoot, selskapet som denne uken hentet nærmere to milliarder kroner fra Softbank Group.

– Jeg hadde løpende kontakt med Furuseth i 2014, men jeg var fortsatt litt avmålt, og skjønte ikke helt hva det var de forsøkte å lage. Men det var noe grunnleggende riktig i intensjonen om å utløse energien og engasjementet fra gaming og quiz i utdanning, forteller han.

Slik takler du de tøffeste investorene: «Det er en milliard forskjellige måter å gi fra seg kontroll på»

Da de tidligere Mamut- og Visma-toppene Martin Kværnstuen og Eilert Hanoa engasjerte seg i selskapet, klarte han ikke lenger å holde seg unna. Thorleifsson hadde sittet i styret i Mamut i ti år, og kjente godt til Kværnstuen og Hanoas egenskaper innenfor bedriftsbygging.

Slik gikk det til at det europeiske investeringsselskapet Northzone ble den største eieren i det norske læringsselskapet i mars 2015, med en investering på 2,2 millioner euro for en eierandel på 13,5 prosent.

– Jeg ble trigget av teamet og det store vekstpotensialet. Gründerne hadde truffet en nerve, men de hadde ikke lagt en plan for hvordan de skulle tjene penger på det. Foreløpig var det ingen forretningsmodell, bare en quizapp som vokste eksponentielt i antall brukere.

Kombinasjonen av kvaliteter

Tellef Thorleifsson satt som styremedlem i Kahoot fra 2015 til 2018. Der så han på nært hold hvordan selskapet utviklet seg i et rasende tempo. Han erkjenner at det var en del tøffe runder og utskiftinger i teamet for å komme dit det er i dag.

Suksessoppskriften har kombinert mange ingredienser underveis, ifølge Thorleifsson: Den geniale algoritmen til Morten Versvik, hjulpet frem av Alf Inge Wang, var kjernen i Kahoot. Kreativiteten og visjonene til Johan Brand og Jamie Brooker tok det til nye høyder. Bedriftsbyggingskompetansen til Martin Kværnstuen, og den kommersielle software-erfaringen til Eilert Hanoa har deretter sørget for at det som var et prosjekt, har blitt en vekstkraftig bedrift.

– Hva mener du var det som førte til selve gjennombruddet?

- I den første fasen var det designet. Det var enkelt, hadde få valgmuligheter og krevde derfor ingen forhåndskunnskaper. Det var en lav barriere for å ta det i bruk.

Kahoot møtte til de grader et behov i markedet, skulle det vise seg. Konseptet ble tidlig fanget opp av lærere i USA.

– Det at noe tar av i USA, hjelper til å fange interessen i andre deler av verden. Samtidig var det skalerbart. En veldig god kode gjorde at plattformen kunne vokse hurtig, uten at den krasjet og det ble nedetid av den grunn.

Ville beholde “sjela”

Det siste året kan det se ut som Kahoot-ledelsen har utviklet forretningsmodeller i høyt tempo, men i virkeligheten har mange av planene allerede ligget klar i skuffene.

Den psykologiske effekten av at det er mulig å tjene penger på norske startups, kan få større betydning enn regjeringens krisepakker

– Forretningsmodellene ble utviklet tidlig, men vi valgte bevisst å avvente til vi hadde fått opp volumet og trafikken. Planen var å beholde kjernefunksjonaliteten, ved at det skulle være gratis til storparten av brukerne, men med muligheter for å bygge betalingstjenester på toppen.

Samtidig var det viktig for Kahoot å beholde det Thorleifsson kaller «selskapets sjel». Kahoot skulle ikke bli en helkommersiell maskin dynget ned av reklame, men beholde ånden og retningen som ble staket ut fra begynnelsen av.

– I tillegg til det du gjorde som et aktivt styremedlem, hva kunne Northzone bidra med inn i Kahoot?

– Foruten kapitalen var vi aktive i å videreutvikle ledergruppen og bygge team. Vi jobbet aktivt med strategiutvikling og bidro også til å få inn andre investorer.

De kritiske røstene

– Nå vokser jo inntektene kraftig. Men lenge var det jo mange som spurte seg om ikke Kahoot snart skulle finne ut hvordan de skulle tjene penger, ikke minst her i mediene. Hvordan forholdt dere involverte dere til denne praten?

– Vi hadde et avslappet forhold til det. Vi hadde en grunnleggende tro på at det var klokt å ikke gå for fort fram.

– Det er jo ikke like lett å beholde en slik ro hvis dere hadde vært på børs tidligere?

– Nei, det er fordelen ved å være et unotert vekstselskap, at man kan tenke langsiktig. Nå er det ikke slik at børsnoterte selskaper ikke kan være langsiktige. Amazon er jo et eksempel på et børsselskap som har klart det, der prisen på selskapet går opp, selv om man taper penger. Men som oftest er det en fordel å være privat eid av kompetente investorer, for et selskap som Kahoot.

Betydelige ressurser til kjøp

Thorleifsson er fortsatt deleier i Kahoot gjennom å være deleier i Northzones fond 7, men gikk ut av styret da han begynte som leder av Norfund. Han understreker at han nå ikke har noen innsikt i selskapet, utover det han har som vanlig aksjonær.

Northzone har hatt eventyrlig suksess som investor i Spotify, nå er spørsmålet om de kan oppleve at Kahoot blir like stort.

– Går man tilbake i tid er det jo flere ulike segmenter og vertikaler der forretningsmodellene har endret seg vesentlig de siste årene. Medieindustrien, reiseliv og finans er utfordret. Men mye av klasseromsundervisning har sett klin lik ut siden Aristotles tid. Det ligger store muligheter her, og Kahoot er i posisjon til å kunne ta en ledende rolle.

Noen av verdens mest prestisjefylte tech-investorer på eiersiden i det nye selskapet til gründer-brødrene Kasin

– Jeg har grunnleggende tro på det Kahoot gjør. Når de nå har betydelige ressurser til å innlemme andre selskaper i prosjektet, gir det enda større muligheter.

Har også fått troen på norsk tech

Kahoot er altså en av få norske investeringer til Northzone. Tellef Thorleifsson har tidligere vært nøktern på vegne av Norges evne til å utvikle digitale selskaper, men er nå langt mer optimistisk enn tidligere.

– Det er mange selskaper i emning, og vi er i ferd med å ta igjen det tapte.

– Du sa jo en gang i Shifter at en av grunnene til at Northzone ikke investerte mer i Norge, var at det ikke var nok gode caser. Så det har endret seg?

– I dotcom-tiden skjedde det mye også i Norge. Men da boblen sprakk, begynte oljesektoren å ta talent og kapital på bekostning av digitale satsinger. Slik var det lenge. Men de siste årene har det vært jobbet godt i en del oppstartsmiljøer, og det har vært gründere som har vært villig til å ta risiko. Nå er det flere satsinger som har et stort internasjonalt potensiale, for eksempel Spacemaker og Gelato, for å nevne noen.

Gründere gir tilbake

Han viser også til at en del gründere har gjort det godt, og nå er villig til å reinvestere ressurser i andre startups. Kahoot-medgründerne Furuseth, Brand og Brooker er for eksempel inne som investorer i flere andre oppstartsselskaper.

– Som gammel sirkushest som ser at det går så godt i norsk tech, du får ikke lyst til å komme tilbake i manesjen som aktiv ventureinvestor?

– Jeg synes det er utrolig hyggelig og gøy at det går så bra med selskaper som Kahoot. Men det er også utrolig givende å bruke min erfaring fra kapitalmarkedet og utvikling av teknologiselskaper i land hvor det virkelig gjør en forskjell. Så jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg ikke ønsker meg tilbake.

For ordens skyld: Tidligere Kahoot-sjef og medgründer Johan Brand var en av de tidligste investorene i Shifter, og sitter i dag fortsatt på en eierpost.