Han vil skape havets Borregaard: Lakseskinn blir til sko og bygg

Vesterålingen hadde ikke sett for seg at det var lakseavfall han skulle vie det meste av sin tid til da han var yngre. Men slik ble det altså, etter et tilfeldig møte med en fiskeoppdretter, og oppdagelsen av at skinnene som i stor grad ble kastet, kunne bli bearbeidet til luksusprodukter.

Foreløpig er det maritime tekstilproduktet brukt i alt fra klokkeremmer til sko. Blant annet samarbeidet Norskin med Berg Watches om å lage en Glimt-klokke da klubben vant serien nå i høst.

– Vi fikk forespørsler om å lage en Brann-klokke også, men som nordlendinger føltes det naturlig å starte med Glimt, sier gründeren. 

Han viser stolt frem et par luksuriøse sko som er laget av lakseskinn.

– Jeg er jo litt dum på dette, og andre søringer som meg blir vel også litt skeptiske, lukter det ikke litt av dette materialet?

– Det første folk gjør er jo å lukte på det. Akkurat som med andre typer skinn, som slange eller annet, så er det et råstoff som må garves og da blir fritt for fiskelukt, påpeker Meyer Nilssen.

Entreprenør i blodet

Vi møter gründeren et steinkast unna kaia i Bodø, byen der han nå bor og har sitt hovedkvarter. Han kommer ikke fra en hvem som helst familie, men er oldebarn av Leonhard Nilsen, som bygget opp det som i dag er kjent som LNS, spesialist på veier, tunneler, masseflytting og gruvedrift. Faren og tanten etablerte boligutvikleren Corponor.

– Hos mine foreldre har det ikke vært slik at man automatisk får jobb i selskapet bare på grunn av navnet sitt. Tvert imot ble jeg oppfordret av min far til å skape noe eget. Skaperlysten ble min største arv, og nå er jeg fjerde generasjon gründer og er litt stolt av det, sier Meyer Nilssen.

Han valgte først å gå en en litt utradisjonell vei, hvor han fulgte drømmen om musikk og jobbet deltid på et treningssenter for å få endene til å møtes. Han sto mest på scenen, arrangerte konserter og laget musikkvideoer. Det ble hans første startup – Events of Norway.

– Underveis hadde jeg også andre litt mer mislykkede etableringsforsøk som aldri helt så dagens lys.

Gründeren fisket og jaktet for å overleve, men nå begynner pengene å renne inn

Luksusskinn

Etter et par runder innom ulike musikkstudier startet han og fullførte en økonomiutdanning ved Handelshøgskolen på Nord Universitet, og det var altså der han ble inspirert til å starte Norskin.

– Der skrev jeg og en medstudent en helt tilfeldig oppgave om en lokal bedrift som laget designvesker av fiskeskinn. Det var en artig oppgave, men det som virkelig vekket interessen min var hvor de fikk tak i materialene. Jeg ble overrasket over at de hentet råvarene fra Færøyene og fikk dem prosessert på Island – når vi har det rett utenfor døra, sier Meier Nilssen.

Så lett har det imidlertid ikke vært. Norskin har slitt med å få de store inntektene fra skinnproduksjonen så langt. Teamet har etter hvert konkludert med at det er mer effektivt og skalerbart å levere halvfabrikkerte skinn.

I forgarvingen på anlegget på Fauske i Nordland fjernes det brune kjøttet fra skinnet, det konserveres, avfettes og stabiliseres med riktig pH-verdi. Deretter sendes det til mer spesialiserte garverier i utlandet.

– Vi kan gjøre ferdig materiale også, men erfaringen til nå er at det er et veldig dyrt håndverk her i Norge, sier Meyer Nilssen.

Garving og bearbeiding av skinn er ikke bare dyrt her i Norge, men marginene på ferdige produkter er små. I tillegg krever markedsføring av luksuriøse skinnprodukter en helt annen type kommersialisering enn industriell råvareproduksjon.

Fra tekstil til bygg

Norskin-gründeren ser fortsatt potensial i skinnproduktene, produksjonen fortsetter, men hovedsatsingen er nå et helt nytt forretningsområde. Selskapet er i gang med et utviklingsprosjekt der de ser på ekstraksjon av gelatin fra lakseskinn og skjell. Prosjektet har allerede fått støtte fra Innovasjon Norge, Samfunnsløftet og samarbeidspartnere i oppdrettsnæringen.

– Skinn og skjell fra laks er rike på kollagen, som igjen kan brukes i ulike produkter, blant annet som bindemiddel i byggematerialer, forklarer han.

Skjell- og skinn-avfall fra fiskeindustrien går stort sett til ensilasje, som brukes til for- og biogassproduksjon. Men de gelatinbaserte bindemidlene kan også erstatte petrokjemiske alternativer til lim i konstruksjonsmaterialer og komposittprodukter. Norskin ser et stort potensial i dette markedet, der etterspørselen etter biobaserte materialer er økende.

– Vi driver faktisk med CO2-fangst og lagring, fordi vi binder biomassen i varige materialer i stedet for å la den forsvinne i livssyklusen til biogass. Vi ser på måter å utnytte denne ressursen på en mer bærekraftig og lønnsom måte, forteller gründeren.

«Vi er i ferd med å snu opp-ned på narrativet om nordnorske startups»

Havets Borregaard

Selskapet har allerede etablert et pilotprosjekt for å teste industriell produksjon av gelatinbaserte bindemidler til byggenæringen. Prosjektet har fått støtte på 9 millioner kroner, og de samarbeider tett med forskningsmiljøer som Nofima og Biotep i Tromsø.

Neste steg for Norskin er kommersialisering. Ifølge gründeren har de allerede interessenter i byggebransjen og materialindustrien, og målet er at de første storskala-testene skal gjennomføres i løpet av 2025.

– Vi ser et enormt potensial her. Skinnmaterialene våre kan bli en solid nisjebusiness, men bindemidlene kan bli en milliardbutikk. Det er dit vi retter fokuset nå, sier Meyer Nilssen.

Selskapet har hittil hentet 25 millioner kroner i kapital og har planer om å hente mer for å ekspandere virksomheten, minimum 20 millioner. Målet er å bygge en industri basert på bioraffinering av marine ressurser, inspirert av selskaper som multiproduktselskapet Borregaard, men med havet som utgangspunkt.

– Vi vil bli havets Borregaard. Vi skal utvikle fremtidsrettede materialer fra havet, basert på biobaserte råstoffer. Det er det vi bygger Norskin på.