Håper på ny exit-kanal: – Vi kunne i prinsippet omsatt aksjene til 10.000 selskaper

Direkte salg av unoterte aksjer, gjerne omtalt som «secondaries» eller andrehåndsmarkedet, stod ifølge en ny rapport fra Pitchbook for 71 prosent av kapitalen fra fusjoner, oppkjøp eller børsnoteringer (altså exiter) i USA fjor.

I rapporten, hvor det er amerikanske tall som er undersøkt, anslås markedet til å være på mellom 40 og 60 milliarder dollar per år.

Men det faktiske størrelse på volumet er tåkelagt og dominert av transaksjonene i de største og mest kjente selskapene som for eksempel SpaceX og Stripe. 

Og trolig utgjør fenomenet kun en liten prosentandel av det totale venturekapitalmarkedet, for tiden rundt to prosent. Men det øker år for år.

Kanal for VC-fond på likviditetsjakt

For venturefond som trenger å få tilbake kapital på investeringene sine, gir andrehåndsmarkedet en kjærkommen mulighet til nettopp det.

– Å etablere flere og mer robuste exitruter er positivt, skriver Alliance Venture-partner Arne Tonning i sosiale medier.

– Forhåpentligvis blir dette et permanent alternativ fremover.

Christoffer Hernæs i Skanska Digital ser positivt på at markedet kan få mer likviditet, men han ser også noen utfordringer med sekundærmarkedet dersom det blir for stort. I en oppdatering i sosiale medier peker han på utilsiktede konsekvenser.

– Porteføljeselskaper kan bli overført fra eier til eier og derfor ender med å fokusere mer på å se passende ut for videresalg i stedet for å bygge langsiktig verdi. Selvfølgelig er ikke disse alltid gjensidig utelukkende vekstmønstre, men det er fortsatt noe å være oppmerksom på, skriver han.

Mens vi venter (og venter) på exit: Her er selskapene som kan drysse milliarder over startupmiljøet

Flere markedsplasser

Allerede er det flere internasjonale markedsplasser som har posisjonert seg for trenden. I USA er det Hive, Forge, Caplight og Notice som i dag deler markedet mellom seg etter at Carta ga seg i 2024 etter en skandale rundt bruk av kundedata.

Det er ikke åpent for alle. Mange av handelsstedene stiller krav til at man er en profesjonell investor, som i praksis innebærer høy formue eller inntekt.

Dealflows marked vokser fra lave volumer

I Norge har Unlisted planer om å etablere en slik handelsplass på sikt. Da kommer de i såfall i konkurranse med Dealflow som i første kvartal omsatte for 4,5 millioner kroner i andrehåndsmarkedet sitt, mer enn for hele 2024.

Fungerende daglig leder Ole Bernhard Larsen i Dealflow forteller at de fleste selskapene som gjennomfører emisjon hos dem også får tilbud om å legge ut aksjer på markedsplassen som en del av oppfølgingen.

Så langt er den typiske selgeren noen med tilknytning til selskapet.

– Det kan for eksempel være en som sitter på 50.000 i aksjer og så plutselig får en skattesmell på 40.000 og ønsker å selge litt, sier han.

Men i det siste har man også sett en ny type aktør. Utlendinger har brukt markedsplassen til å kjøpe seg inn i Citybox, angivelig etter å ha bodd på hotellet i Norge. En investor fant også frem til et selskap på plattformen og kjøpte aksjer for 1,5 millioner kroner, Dealflows desidert største transaksjon til nå.

For selskapene koster det rundt 12.000 kroner per år å ha aksjer listet, mens Dealflow tar fem prosent av selgersiden og ingenting av kjøpersiden i alle transaksjoner.

Større risiko

Driften er konsesjonsbelagt, og Deaflow gjør undersøkelser av selskapene for å unngå svindel, likevel er Larsen klar på at risikoen er større. Kjøper man aksjer, har man selv ansvaret for å sette seg inn i selskapets tilstand, markedsplassen har ikke børspliktig informasjonsplikt. Det betyr at dokumenter som blir gjort tilgengelig i forbindelse med emisjoner, ikke nødvendigvis blir det for andrehåndstransaksjoner.

I 2018 forsøkte Oslo Børs på noe av det samme med lanseringen av den såkalte Friends and family-listen. Den finnes fortsatt, men for tiden er det kun aksjene i to oljerelaterte selskaper man kan kjøpe der.

– Vi kunne i prinsippet omsatt aksjene til 10.000 selskaper, men en grunn til at vi ikke er der, er nok at den største fordelen er for aksjonærene, og ikke direkte for selskapene, sier Larsen. 

– Samtidig tror jeg mange innser at det er bra å ha fornøyde aksjonærer. 

Slik lykkes du med en exit-prosess: Innsikter fra Shifter Live