Minuendo var sist ut. Klokken hadde bikket ti over fem i Brussel, og juryen hang over bordet, forteller Stian Aldrin.

Han er daglig leder i selskapet som utvikler intelligente hørselvern og forteller fra de første minuttene av et intervju der 40 EU-millioner sto på spill.

Veien dit hadde Aldrin startet parallelt med selskapets etablering for drøyt ett år siden. Et intenst arbeid med over hundre søknadssider og ett avslag senere, sto Minuendo foran et panel på seks personer. Blant dem hadde en duppet av.

Nå gjelder det å holde maska, tenkte Aldrin, i konkurranse med 200 utvalgte selskaper.

Slik tok norske gründere gull i å hente EU-penger

Objektive parametere

Minuendo var også prøvekaniner å regne i EUs nye måte å kombinere offentlig støtte med privat kapital til vekstbedrifter, gjennom European Innovation Council. Litt tilsvarende en Investinor-modell, forteller gründeren.

Først hadde de blitt vurdert på «harde og objektive parametere» i en søknad blant 2000 europeiske kandidater. Minuendo hadde lagt frem ideen om neste generasjons hørselsvern med teknologi fra forskningsmiljøet ved SINTEF.

Ørepluggene skal beskytte mot støy, sto det, har naturtro gjengivelse av lyd og varsler brukeren hvis det er fare for å skade hørselen, det være seg en profesjonell musiker eller anleggsarbeider.

Første produkt utviklet til bruk av profesjonelle musikere, blir lanseringsklart på nyåret, het det videre.

Nå trengte de penger til å realisere neste produkt, til anleggsarbeidere - i 2021.

Selskapet kunne også vise til å ha hentet nær 15 millioner kroner allerede, blant annet fra Construct Venture, AF Gruppen og Obos' startupfond.

– I søknaden handler det om å vise at du er på riktig nivå i utviklingen. Helst bør du ha samarbeidspartnere, men det må være nært knyttet til det du faktisk driver med. Du kan ikke skaffe deg europeiske partnere bare for å få penger, sier Aldrin og legger til:

– Det aller viktigste for oss var faktisk å ha fått på plass AF Gruppen. Da vi søkte, kunne vi legge ved bilder av vår prototype testet av en person på en byggeplass.

Bak panelet i Brussel var det imidlertid ingen som brydde seg om feltbilder. Minuendo måtte her vekke juryen med sjarm og troverdighet, forteller Aldrin.

«Gamer over»

Det var først satt av ti minutter til en presentasjon, deretter 30 minutter til "grilling" i form av spørsmål og svar.

– Men aller først må du forstå at alle du konkurrerer med her, er gode selskaper. Det er ikke nok bare å stå der og fortelle hvor flink du er, ramse opp fra et manus.

Derfor stilte de godt forberedt. Minuendo hadde øvd lenge, også sammen med Innovasjon Norge. Her fikk de pugge typiske spørsmål og potensielle fallgruver.

Hvor mange ansatte skal dere bli? Er ikke det litt naivt å tro, at dere skal klare dette med bare ti personer? Og hvorfor er dere bedre enn konkurrentene?

– Det aller viktigste er å holde maska, det er ikke alle spørsmål du kan svare på, så da man må også noen ganger tørre å si «det vet vi ikke, det må vi finne ut av».

– Hva kan man gjøre feil?

– Det handler mest menneskelige faktor. Hvis du virker litt arrogant eller blir litt irritert, da er det «game over».

Teamdynamikk

Minuendo hadde også øvd mye på nettopp team-dynamikk i forkant, definert hverandres roller, hvem som skulle svare på hva.

– Det er også utrolig viktig at vi ikke motsier hverandre, at den ene dominerer, sporer av eller kommer inn og korrigerer.

For da kan det skje, det som ikke skal skje, forteller Aldrin. Et selskap de fikk høre om, røk ut etter ti sekunder under spørsmål- og svar-runden.

En av dem hadde omtalt de to andre som «they» og ikke «we».

– Juryen så nok en rød tråd gjennom hele intervjuet, en slags arroganse. Da hjelper det ikke hvor mange patenter du har eller om han andre der borte er verdens fremst kreftforsker, hvis de ikke tror på den totale pakka, sier han og legger til:

– Det er det som er gøy med et sånt intervju, i en søknad kan du skjule alt sånt, pynte på den med flotte CV-er, bilder og kaste inn noen konsulenter som gjør arbeidet. Her graver de virkelig i troverdigheten din.

Kviknet til

Da klokken tikket mot det siste minuttet, hadde juryen åpenbart kviknet til og kastet ut tre spørsmål på rappen.

Hvor lang er batteritiden, spurte én.

– Og her er det ikke rom for å svare "Well, if we ...". Da må du bare svare "én uke", selv om det er mye som kan spille inn for hvordan det til slutt blir.

På vei ut døra, kjenner teamet på antiklimaks, forteller selskapets CPO, Tom Alexander Trones.

– Det er jo ikke som på Idol, at du får vite det der og da, om vi klarte oss. Vi følte i hvert fall ikke at vi hadde dummet oss ut, så da var det bare å sette seg på en pub.

– Hvordan sammenligne denne "pitchingen" med øvrige investormøter?

– På en måte er det mye av det samme, fordi alle investorer til syvende og sist er opptatte av troverdighet. Forskjellen er at det her er byråkrati som gjennomfører intervjuet. Hjemme kan vi ta med oss investorene til sofaen og drikker kaffe, og sier du noe feil, kan du hente deg inn igjen. Men her opererer de med stoppeklokke, sier Trones.

Fikk penger

To uker senere får de eposten. Gratulerer, står det, med ti millioner kroner i direkte tilskudd samt et tilbud om en investering på 30 millioner kroner.

Om de velger å takke ja til sistnevnte fra ovennevnte prøveprosjekt, er fremdeles ikke avklart, forteller Aldrin.

– Det er uansett betydningsfullt for selvtilliten, nå som vi syns vi har truffet bra på produkt og planer, sier han og legger til:

– Støtten er helt avgjørende for oss i den fasen vi er i nå. Timingen kunne ikke ha vært bedre, nå kan vi gi bånn gass akkurat når vi er klare.