Idekapital-toppen mener klimastartups er dyre:
Investerer heller i selskaper som er blodig kjedelige

I går kunne Shifter fortelle om det store antallet investeringsrunder som gründere ikke har snakket høyt om - noen ganger fordi det i stor grad er eksisterende investorer som går inn, men kanskje mest fordi verdivurderingene går ned siden forrige runde - og at det er lite å være stolt over. 

Kristian Øvsthus i Idekapital var en av investorene som oppfordret gründerne til å « glemme» hype-prisingen fra 2021, og heller forholde seg til den nye virkeligheten.

Rekordmange «hemmelige» runder i 2023: Her er milliardene startups hentet bak lukkede dører

I et utvidet intervju med Shifter røper han at han ikke er særlig optimistisk med tanke på at de generelle verdivurderingene vil ta seg opp med det første. Han tror slutten av 2024 og den første delen av 2025 blir trått.

– Det er ingenting som tyder på at kapitalmarkedene vil stabilisere seg vesentlig, sier han.

Han ser at rentene er på vei ned, og det bør egentlig slå positivt ut på vekst-investeringer.

– Men på børsen er det ingenting som tyder på at det skal bli stabilt og rolig. Så det blir et fortsatt tøft marked for å hente kapital til ulønnsomme vekstselskap, spår han.

Inn i glemselen

De aller fleste VC-selskaper har hatt en negativ utvikling i verdien av porteføljen fra 2022 og frem til nå. Mange velger nå å se helt bort fra perioden 2021 og 2022.

– Hele markedet var irrasjonelt, sier Øvsthus.

Han viser til at alle VCer var i det samme markedet, noen hadde riktignok noen heldig treff.

– Alle gjorde sine feil, spørsmålet er hvem som brukte opp alt kruttet, sier Øvsthus.

Det viktigste akkurat nå er å få hull på byllen. Fondenes investorer må begynne å få noe tilbake. Da må oppkjøp og børsnoteringer ta seg opp – men her har det vært mer eller mindre helt dødt de siste månedene. For en VC-investor hjelper det heller ikke lenger å skryte av bokførte papirverdier, for at investorene skal stole på at det lønner seg å satse mer penger inn i fondet.

– Det som teller er hvilken kapital VC-fondene har levert tilbake til investorene, sier Øvsthus.

Fortsatt hype

På noen områder kjemper venture-investorene fortsatt hardt om de beste casene, og oppstartsselskapene prises høyt. 

Kunstig intelligens er selvfølgelig et av disse områdene. Øvsthus opplever at investorene har veldig mye tørt krutt til denne type selskaper, og prisingen presses opp i forhold til mer moderat, tradisjonell verdivurdering.

Han trekker også frem selskaper innenfor bærekraft og klima (ESG) som høyt priset. Det finnes nå svært mye kapital tilgjengelig for gründere på disse områdene, siden en rekke fond, offentlige institusjoner og familieformuer har slike investeringer i mandatet sitt.

– Det er ikke nok kvalitetsdeals og gode nok selskaper i den sekken. Det blir ekstremt mange om beinet og prisingen blir da drevet oppover. Vi har sett verdivurderinger til veldig høye multipler på disse selskapene, og er veldig forsiktig med å gå inn i dette segmentet, sier Øvsthus.

Da «deep tech»-gründerne kapret riktig utenlandsk kompetanse, skjøt veksttakten i været

Kjedeligstartups

Når det gjelder kunstig intelligens, er det ikke aktuelt for en norsk VC å investere i modeller eller infrastruktur, ifølge Øvsthus. Han ser imidlertid store muligheter i det såkalte applikasjonslaget, altså blant selskaper som bruker AI som en del av produktet.

– Å investere i modeller eller det operasjonelle laget er enormt kapitalkrevende og blir i stor grad drevet ut av USA. Men i applikasjonslaget finnes det tusenvis av selskaper som tar det i bruk som en plattform for å skape nye verktøy, sier han.

Idekapital beveger seg helst inn i nisjene og det litt sære – industrielle vertikaler som energi, produksjon, logistikk, bygg og anlegg, områder der den fysiske verden smelter sammen med den digitale verden. Øvsthus peker på Kongsberg Digital, Völur og Muybridge i egen portefølje.

– Norge har en «urettferdig fordel» inn mot de industrielle vertikalene. Det er her vi tradisjonelt har vært dritgode. Det finnes for eksempel ikke et eneste subsea-oljefelt som ikke bruker en eller annen norsk teknologi.

Han innrømmer at det ikke er den store partyvinneren å snakke om selskapene han investerer i.

– Vi investerer i selskaper som ikke kan snakkes om på kjøkkenfesten, uten at det er blodig kjedelig for alle andre. Det er super-usexy, men skaper ekstreme verdier for noen av verdens største bransjer. 

Folio skyter fart med firedobling og nyansettelser fra startup-miljøet