Det har vært et begivenhetsrikt år for Norwegian Mycelium (NoMy), sopp-startupen til ex-Google-leder Ingrid Dynna.

– Du sluttet i Google for å bli sopp-gründer. Hvordan har det vært synes du?

– Det som er så fascinerende er at jeg har ikke sett meg tilbake en eneste gang. Overgangen har føltes helt naturlig, selv om man selvfølgelig står overfor andre typer utfordringer enn i et stort og etablert selskap. Så ja, jeg vil si det har vært ekstremt givende og utfordrende på en god måte. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe annet nå, for vi har veldig mye igjen som vi skal utrette.

Siden Shifter sist tok en prat har teamet vokst fra to til åtte personer.

Ifølge Dynna har hun og medgründer David Andrew Quist lyktes med å rekruttere noen av de beste forskerne i verden til å komme til de nye lokalene i det som tidligere huset Veterinærhøyskolen på Adamstuen i Oslo for å jobbe med utvikling av produkter av mycelium, rotstrukturen i sopp som kan strekke seg i enorme spindelvevaktige nettverk under bakken.

– Det er kjempemorsomt at disse forskerne vil jobbe med oss, og det rigger oss virkelig for videre vekst, sier hun.

I de nye lokalene som er døpt Soppstuen, har det lille selskapet tilgang på store laboratorier og rikelig med bolteplass for forskerne og øvrige ansatte.

Tester nytt fiskefôr

En del forskning er også godt i gang og har begynt å bære frukter i form av lovende produkter. Norwegian Mycelium står nå foran den neste fasen hvor man i tillegg til å forske videre skal komme i gang med en pilotstudie. Planen er å gå fra den og raskt over i skalerbar produksjon.

Mens mycelium har potensial for å brukes på mange områder, blant annet fremstilling av miljøvennlige byggematerialer, har Nomy valgt å prioritere fremstilling av alternative proteiner til mennesker og dyr i første omgang.

Nå har selskapet inngått et samarbeid med oppdrettsbransjen for å utvikle proteiner til fiskefôr.

En kritikk som ofte rettes mot oppdrettsbransjen er at fisken ales opp på soya-basert fôr som gir betydelige klimautslipp. Fiskefôret står for nesten 80 prosent av klimagassutslippene fra fiskeoppdrett, og 92 prosennt av fôringrediensene importeres i dag.

– Vi bruker mycelium og fermentering til å utvikle proteiner av høy kvalitet , sier Dynna.

Globalt er det kun en annen aktør som har testet dette på fisk. Men resultatene er lovende.

– Fisk trenger mange næringsstoffer. Myceliumprotein kan ikke erstatte alt, men det kan være et element, sier hun.

På sikt er planen å bruke teknologien til å utvikle proteiner for mennesker også, for eksempel til fremstilling av produkter som kan erstatte kjøtt.

Ville ha mangfold blant investorene

Nomy har bevisst valgt å utsette større kapitalrunder til selskapet er mer modent. Men litt kapital har sluppet til.

Selskapets første investorer som Firda Seed, Startuplab, Trond Riiber Knutsens TRK og Johan Brands We Are Human har konvertert SLIP til aksjer i år.

SLIP er en stadig mer utbredt måte for selskaper i veldig tidlig fase å få kapital og samtidig utsette verdsettelsen til senere. Det er ofte lagt inn et tak på konverteringskursen.

Tidligere i år i en runde på 12,7 millioner kroner kom blant andre TD Veen, Planet 9 og Maren Hjort Bauer i Fynd inn i en «tidlig seed»-runde sammen med engleinvestorene Thomas Steenbuch Tharaldsen i Quantafuel og den tidligere sjefen i Google Norge Jan Grønbech som i dag bygger opp «advokatutfordreren» dCompany. Javad Mushtaq i We&Capital og Martin Kværnstuen kom også med. Mens Vesterålen Havbruk er kanskje den mest oppsiktsvekkende nye investoren.

– Jeg ønsker mangfold blant investorene, sier Dynna.

Den siste runden verdsetter selskapet til 100 millioner kroner.

Selskapet har planer om en betydelig større runde i første halvdel av 2023. Da er det trolig mer aktuelt å hente kapital for de tunge løftene som trengs for piloten.

Utforderingen: Å lykkes med skalering

– Vi ønsker å skalere så fort som mulig. Men det tar tid å bli en stor industriell aktør.

Dynna er ekstremt ambisiøs på eget selskaps vegne. Planen er å ha flere fullskala anlegg rundt om i Norge innen få år. Hvert anlegg skal da kunne produsere opp mot titalls tusen tonn hvert år.

En nøkkel er å legge anleggene nær tilgangen på råstoff fra matprodusenter og fiskerinæringen . I en sirkulær modell vil produksjonen være avhengig av mye råstoff, så nøkkelen er å identifisere råstoff vi har mye av og som ikke utnyttes på noen god måte i dag.

Dynna forteller at de har tatt noen strategiske valg når det kommer til skaleringen. Valget har stått mellom å eie den industrielle siden selv, eller å få andre produsenter i utlandet til å produsere for seg.

Bakken & Bæck går inn i biotech-startup som utvikler «magisk» sopp-materiale

– Det er ekstremt lav kapasitet når det kommer til produksjon og fermentering av alternative proteiner globalt. Det er mange som satser på det og ser på det som utrolig viktig, men så langt henger kapasiteten til å produsere etter, sier hun.

– Norge trenger å se fremover

Fordi hun er overbevist om muligheten ikke bare i eget selskap, men for Norge som nasjon, har hun engasjert seg. Nylig spilte hun inn sine tanker i hva som må til på nasjonalt plan i politiske handlingsplaner.

– Norge har vært utrolig flinke til å satse på energi, med tilhørende store insentivprogammer fra politisk hold som har bidratt til suksessen. Vi har håp om at lignende satsinger på bærekraftige og sirkulære matsystemer skal komme på plass. Norge trenger å se fremover.

Det er mange ting som må på plass. Reguleringer og lovverk må også henge med i svingene.

– Mattilsynet gjør en utmerket jobb, men vi må sikre at de har nok ressurser til å ikke bli en flaskehals i systemet når det blir flere selskaper som kommer med nye løsninger.