Internasjonale investorer satser millioner på norsk 3D-printing av blodårer
Oppstartsselskapet ClexBio kunne velge og vrake i partnere da de hentet kapital for første gang.
Publisert
Sist oppdatert
Det norske bioteknologiselskapet ClexBio har for alvor meldt seg på det globale kappløpet om å utvikle fungerende menneskevev ved hjelp av banebrytende teknologier. Selskapet bygger på forskning ved NTNU, og bruker blant annet 3D-bioprinting i arbeidet.
– I første omgang konsentrerer vi oss om levende blodårer som for eksempel kan brukes til transplantasjon, forteller gründer Armend Gazmeno Håti.
Han og den tyske medgründeren Manuel Schweikle har erfaring fra Harvard, NTNU, Universitetet i Oslo og Sintef, blant annet. ClexBio ble formelt registrert som Nordovo Biosciences i 2018, og holder til på Sharelab i Forskningsparken. I fjor tok duoen spranget, og begynte å jobbe med startupen på fulltid.
Nå har ClexBio hentet privat kapital for første gang. Det er ifølge Håti snakk om investorer med tung bransjekompetanse, fra Norge, Sveits, Tyskland og asiatiske land.
Til sammen har disse skutt inn 1,2 millioner dollar, tilsvarende drøyt 10,5 millioner kroner. Samtidig har ClexBio sikret offentlig støtte i både Norge og England, som dobler det beløpet til 2,2 millioner dollar, eller knapt 20 millioner kroner. I den summen inngår sponsing av en doktorgrad.
– Det har vært intenst og lærerikt. Vi har tenkt globalt fra dag én. I biotech må man ha tentaklene ute. Vi ønsket investorer som har bra omdømme på feltet, sier Håti.
Han forteller at et tilskudd på 6,3 millioner kroner fra Forskningsrådet i fjor bidro til å åpne en del dører da gründerduoen gikk på kapitaljakt i vår.
– Så vi kunne egentlig velge mellom mange gode investorer, sier Håti.
Ytterligere detaljer om avtalen vil han imidlertid ikke avsløre, ei heller konkret hvem som kommer inn på eiersiden. Det skal dog være snakk om aktører på «Global Fortune 500» innen helse, det vil si verdens 500 største helseselskaper. I tillegg melder Businesswire at engleinvestorer i og utenfor bransjen har investert.
De friske pengene vil ifølge Håti vare frem til slutten av neste år. Da planlegger selskapet å gjennomføre en større finansieringsrunde.
– Nå er første kritiske milepæl en modell på labskala; et «proof of concept». Det vil være viktig for neste runde, som kan hjelpe oss mot produksjon og kliniske studier, sier gründeren.
