HELSETEKNOLOGI
En veibombe i Afghanistan ble starten på en gründerreise
Mats Hetling visste at gründerprosjektet kunne redde liv, men ante ingenting om teknologiutvikling, før han ble koblet med en av Norges ledende sensoreksperter.
Publisert
Sist oppdatert
Ideen til produktet som nå får oppmerksomhet fra fagmiljøene innen akutt førstehjelp, hadde en tragisk begynnelse. Mats Hetling hadde jobbet ti år i Forsvaret, blant annet i Nord-Norge. På slutten av karrieren som befal dro han som mange andre til Afghanistan. Der jobbet han blant annet som sanitetssoldat i felt og var på patrulje da en bil med afghanske regjeringssoldater kjørte på en veibombe. Hetling rykket ut til skadestedet for å bistå.
– Mens jeg behandlet den ene pasienten, sluttet den andre å puste uten at noen merket det. Utfallet av denne situasjonen føltes veldig unødvendig og jeg begynte å tenke på hvordan denne situasjonen kunne vært løst bedre, forteller han til Shifter.
Fra soldat til gründer
Han var absolutt ingen gründertype eller teknologispesialist, han hadde bare allmennfag fra videregående før han gikk inn i Forsvaret. Hendelsen i Faryab-provinsen i Afghanistan skulle likevel føre ham frem til å bli gründer av Nordiq Products, sammen med en av landets ypperste eksperter innenfor optisk sensorikk, Lise Randeberg. Det har som man forstår, ikke vært en helt rett-frem reise for å komme dit.
Veibomben gikk av for over ti år siden, mens Nordiq Products ble startet først i 2017. Etter at han kom hjem fra Afghanistan i 2012, begynte Hetling å jobbe i byggebransjen.
– Jeg gikk fra skyttergropa til gravegropa. Men tanken om at det måtte var et marked for et lite og lett pasientovervåkingsprodukt for førstehjelpere ute i felt, lå og murret i hodet, forteller Hetling.
Problemet traff eksperten
Han var ikke den eneste som syntes det var et åpenbart behov for et slikt hjelpemiddel. Jo flere han snakket med i både den sivile helsesektoren og Forsvaret, jo mer ble det klart at mange hadde sett problemet. Hetling tenkte først på en simpel mekanisk fløyte som ville gi et lydsignal så lenge pasienten pustet – altså et pip på utpust.
– Det hørtes lett ut å lage, og det var med denne ideen gründerreisen begynte.
Da han litt tilfeldig kom i prat med en erfaren gründer, som ga ham en innføring i hvordan han kunne finansiere den første fasen av prosjektet, ikke minst hvilke støtteordninger som fantes gjennom Innovasjon Norge, begynte ballen å rulle. Da han etter hvert traff NTNU-professor og gründer Lise Randeberg, var det full klaff.
Ideen, og kjemien mellom de to, gjorde at Randeberg bestemte seg for at hun ville bidra med sin ekspertise for å få laget et produkt som garantert ville redde mange liv. Selv har hun vært med å bygge opp Picterus, en app som hjelper helsepersonell å oppdage gulsott hos spedbarn. Startupen har blant annet hentet 16 millioner fra EUs Horizon2020-program.
Teknologien
I samråd med både NTNU-eksperten og utallige møter med fagfolk innen akuttmedisin ble den mekaniske fløyten ganske raskt lagt til side. Det var behov for noe som kunne være robust og brukbart uansett værforhold og situasjon.
Sammen med Randeberg og Inventas har Nordiq Products nå utviklet en optisk sensor som kan hente ut pustefrekvens, puls og oksygenmetning — tre av de viktigste vitale tegnene på en pasient. Ikke bare det, de har også utviklet en akustisk sensor sammen med Sintef, som lytter til puls og pust. Hensikten med å kombinere flere sensorer som fanger opp de samme tegnene er å sørge for at enheten vil fungere uansett situasjon.
– De to ulike sensorteknologiene utfyller hverandre med sine styrker og svakheter. Når den ene ikke klarer å fange opp signalene, vet vi at den andre vil gjøre det. Det gjør at man har mye større sikkerhet og robusthet i målingene, forklarer Hetling.
Sensoren plasseres på halsen til pasienter med medisinsk teip, men med muligheten til å bruke en festereim i de tilfellene det er nødvendig.
Et urproblem
Selv synes Hetling at det er litt rart at problemet ikke er blitt løst tidligere. På sykehus og til en viss grad i ambulanser finnes det instrumenter for monitorering av vitale tegn, men ute i felt er det i stor grad overlatt til de menneskelige sansene å se hvordan det står til.
– Det har jo vært et problem siden tidenes morgen, det at man må følge med hvordan det går med kritisk skadde personer.
Nordiq Products vil i første omgang rette seg inn mot det Hetling kaller «det profesjonelle førstehjelpsmarkedet» - som ambulansetjenesten, brannvesenet, politiet, Røde Kors og Forsvaret. I dag har for eksempel soldater med et pulsoksymeter ut i felt, som forteller om oksygenmetningen i blodet. En pasient kan imidlertid ha sluttet å puste for lenge siden, før det gir utslag på oksygenmetningen.
Investorjakt
Hetling har hittil hentet to mindre finansieringsrunder, i tillegg til en del offentlig støtte. Selskapet har kommet et godt stykke på vei til å lukke en tredje runde på fire til fem millioner kroner.
Foreløpig har Nordic heller ikke kommet lenger enn «proof of concept » med en enkel prototype. Selskapet må også sertifisere produktet medisinsk og gå gjennom omfattende prosesser med klinisk testing og dokumentasjon. Målet er at produktet skal være på markedet i 2024.
– Sammen med våre pilotpartnere, blant annet Forsvarets Sanitet og RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter), har vi lagt detaljerte planer for årene som kommer, sier Hetling.
Uvanlig kobling
Hetling er optimistisk, og mener at Nordiq Products har et godt utgangspunkt for å lykkes med skarpt fokus på problemet og tett samarbeid med brukergruppene.
– Vi er et godt eksempel på et selskap som er bygd opp basert på et problem. og vi har lyktes med å knytte til oss akademia for å løse dette problemet. I motsetning til en del andre startups som spinnes ut av teknologimiljøer, som forsøker å finne bruksområder og marked for sin teknologi
– Tenker du at det burde skjedd oftere i andre tilfeller også?
– Ja, vi pleier å si «the pain meets the brain». Det er et godt grunnlag for et selskap. Vi er markedsdrevet og ikke teknologidrevet.
Foruten å hente en runde hos private investorer, med BAN Bergen og Farvatn Venture i front, søker selskapet nå støtte både hos Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU.
