skatt

Isbit-suksessen Mr. Iceman: – Politikerne forstår ikke hvordan formuesskatten rammer gründere

Nå skaper norske myndigheters vingling en usikker fremtid for gründeren. – Vet ikke om den neste fabrikken bygges i Norge, sier Jack Stensland.

Jack Stensland er Mr, Iceman. Her viser han pakkemaskinen han brukte da han pakket is i farens garasje.
Jack Stensland er Mr, Iceman. Her viser han pakkemaskinen han brukte da han pakket is i farens garasje.
Publisert Sist oppdatert

Inflasjon, strømpriser og økende skatt har fått det til å koke i Shifters flater i sosiale medier i det siste.

Etter seriegründer Roger Holthe Olsen før jul skrev om egen bekymring for fremtiden, har mange gründere og investorene deres har satt ord på usikkerheten og det de opplever som et brudd på forutsetningene de har lagt til grunn for bedriften sin.

En av dem er Mr. Iceman.

Ble til i en norsk garasje

Han får vann til å fryse til is. Det er i hovedsak teknologien bak den norske eksportsuksessen Mr. Icemans isbiter. Konkurransen burde være for tøff, men selv om isbitproduksjon er noe alle kan gjøre i egen fryseboks, har Mr Iceman økt driftsinntektene fra ingenting til 35 millioner kroner siden starten i 1999. Norske isbiter eksporteres i dag til en rekke land.

Bak ligger det mye blod, svette og tårer.

– Jeg jobber i praksis to årsverk i året, sier Jack Stensland, gründer og daglig leder.

Idéen om å starte isbitproduksjon kom til ham på et vorspiel i tenårene da han ikke fikk kjølt ned vodkaen med appelsinjuice. 10 år senere nevner han for sin far at han vil lage isbit-fabrikk i garasjen. Moren har først betenkeligheter, men far synes det høres «dritkult ut».

Samme sommer står «fabrikken» klar, men kunder var det verre med.

– Det var ingen nordmenn som ville kjøpe isbiter. Den gangen gjorde man det selv. Det tok mange år å snu den trenden, sier Stensland, som gikk rundene fra dør til dør hos butikkene for å selge isbiter på pose.

7Eleven begynte med is

De første kundene ble enkelte 7Eleven-butikker i Oslo. De så et behov i folk som trengte is til fest, og som ikke klarte å lage nok selv. Dessuten var det noe med konseptet som det ble vanskelig for 7Eleven å si nei til. Det globale kiosk-konsernet vokste seg store fra starten på 20-tallet i Texas på nettopp salg av isblokker.

I tre år produserer Mr. Iceman is i farens garasje før han flytter ut til større produksjonslokaler i Groruddalen med ti ganger større kapasitet. Men i 2006 etablerer de seg på Oppaker i Nes kommune, bort fra sterkt stigende eiendomspriser.

– I Norge skal vi ha kontroll på skatter og avgifter. Det skal være forutsigbarhet om trygge og gode rammevilkår.

Jack Stensland

– En amerikaner fortalte meg en gang at jeg måtte sørge for å aldri gå tom for ekstra plass, fordi det var så dyrt å flytte fabrikken, sier Stensland.

Rett før Covid-pandemien brøt ut, åpnet Mr. Iceman sin helt nye isbit fabrikk på Romerike. På Oppaker har de etablert Nord-Europas største isbit fabrikk som har satt seg et mål om å bli verdens mest bærekraftige. Fabrikken selger til alt fra grossister til Michelin-restauranter med helt spesielle behov.

– Vi tilbyr «is med skreddersøm» også kalt «Custom Ice» til luksusmarkedet som lages med spesielle mål slik at de passer perfekt til cocktailen. Drinken skal se rå ut og isen skal ikke sette noe smak.

– Hvorfor lykkes dere med å eksportere noe så generisk som is?

– Det er en kombinasjon av flere faktorer. Norge har bra vann, det er en fin start. Så har vi gjort en god jobb med å fremme en tydelig merkevare, sier Stensland.

Han er overbevist om at arbeidet med bærekraft også spiller en rolle.

– Vi er opptatt av miljø og emballasje og slike ting, men for oss er det sosiale aspektet det viktigste. Vi gir alle en sjanse, sier han.

Mr. Iceman sysselsetter asylanter og denne uken var to flyktninger fra Ukraina på intervju.

Stolte på at myndighetene ville sikre forutsigbarhet

Mens omsetningen har økt jevnt og trutt, har overskuddene kommet mer sporadisk. Et overskudd på rundt to millioner kroner i 2020, snudde til minus 3,5 millioner i 2021. Fjoråret tegner ikke å bli bedre.

Høyere strømpriser og inflasjon rammer bedrifters marginer hardt.

– Vi budsjetterte med en krone per kwh, slik det omtrentlig har vært i 20 år. Kaoset vi har nå, hadde jeg ikke vill nok fantasi til å forutsi. Jeg har ofte tenkt at pokker heller, hvorfor bandt jeg ikke renten da jeg kunne, og hvorfor låste jeg ikke strømprisen? Svaret er vel at jeg stolte på at myndighetene ville sikre noenlunde stabile forhold for næringslivet. Men det har de ikke klart.

– I Norge skal vi ha kontroll på skatter og avgifter. Det skal være forutsigbarhet om trygge og gode rammevilkår. Men på strøm har ikke politikerne evnet å gi befolkningen det.

– Jeg synes ikke det virker som at politikerne helt forstår hvordan formuesskatten rammer bedriftseiere som meg.

Jack Stensland

Etter at det ble åpnet for fastpriskontrakter for strøm, har han undersøkt alternativer. Ingenting har så langt løst utfordringene for selskapet. Den spesielle utformingen av kontraktene som tilbys, er avhengig av at man kjøper faste mengder, noe som ikke alltid passer en produksjonsbedrift. Det gjør at man like gjerne kan betale spotpris.

– La oss si jeg har 1000 enheter i strømforbruk under peak-produksjon, og 200 på det laveste. Kontraktene lar meg kjøpe 200 på fastkontrakt, som er den faste mengden jeg uansett bruker, men alt over det, går på spot. Det blir bare ikke riktig. Husk at privat husholdning kan kjøpe fastprisavtaler på strøm, men de er ikke bundet til å kjøpe en fast mengde strøm 24/7 året rundt.

Føler seg ikke forstått når han advarer om formuesskatt

Stensland opplever det som ekstra tungt at myndighetene nå etter en rekke tøffe perioder, velger å stramme til skatteskruen. Økt formuesskatt og økt arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner i tillegg til signaler om videre tilstramminger, får ham til å reagere.

– Jeg synes ikke det virker som at politikerne helt forstår hvordan formuesskatten rammer bedriftseiere som meg. Bedriften taper penger nå, og da bør jeg som eier sikre arbeidsplasser, men det gjør jeg ikke når jeg må ta ut penger av bedriften for å betale formuesskatten. I Norge må vi ta utbytte for å betale formuesskatten da veldig få mennesker har disse pengene liggende i en skuff. Så må vi ta ut det dobbelte av skatten for også å dekke økt inntektsskatt grunnet økt inntekt i form av utbytte. Denne formuesskatten beregnes hvert år av de tilnærmede samme verdiene. Det kan bety til slutt at det ikke er mer verdier å ta av. Det betyr konkurs, sier han.

Formuesskatt på startups

  • Aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper verdsettes basert på selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året før skattefastsettingsåret.
  • For å beregne den skattemessige formuesverdien helt korrekt skal man ta utgangspunkt i skattemeldingen som gjøres klar av Skatteetaten.
  • Men man kan med utgangspunkt i bokførte verdier på eiendelene i selskapet og deretter ved å justere disse basert på en rekke skattemessige særregler, kommer frem til om lag samme resultat.
  • Forretningsverdi (goodwill) skal ikke inngå i beregningen.
  • Det finnes spesielle verdsettelsesprinsipper for skatteformål som medfører at visse eiendeler og forpliktelser kan få en annen skattemessig verdi enn hva som er bokført.
  • Selskaper notert på Euronext Growth regnes som unoterte aksjer.
  • Formuesskattesatsen er for 2022 på 0,95 prosent, opp fra 0,85 prosent.
  • Det gis en verdsettingsrabatt på 25 prosent for 2022, dette er ned fra 35 prosent året før.

Kilde: Skatteetaten

Stensland peker på at utbytte for å dekke skatt tapper bedriften for kontanter som er veldig belastende for selskapets arbeidskapital. I stedet for å gå i skyttergravene, lufter han tanker om hvordan det kan løses annerledes.

– Norge drukner i inntekter og har ikke et likviditetsproblem som visse andre land. Samtidig snakker politikerne om det grønne skiftet, og at vi bedriftseiere må investere i det. Men når bedrifter tappes for arbeidskapital som kunne vært brukt til slike investeringer, vil det grønne skiftet ta mye lengre tid. En idé kunne vært at politikerne via Enova satt opp en oversikt over grønne investeringer som igjen kunne komme til fradrag på formuesskatten. Investerte man i grønne investeringer, slapp man ditto beløp i formuesskatt. Da kunne næringslivet omstille seg raskere.

– Politikerne lytter ikke til grasrota, for det er også meg. Jeg er ikke milliardær. Jeg trodde Norge hadde plass til alle, men det er altså jeg som skal tas når LO og regjeringen går ut og sier at de skal «ta de rike».

Han ønsker seg en mer nyansert og mindre polariserende debatt rundt formuesskatt.

– Provenyet er på rundt 15 milliarder per år, det vil jeg mene ikke flytter pila når det kommer til ulikhet sammenlignet med arbeidsledighet. Da er det viktigere å diskutere innretningen på skatten, for den er ikke god. Bedrifter uten positiv kontantstrøm, men store verdier, tappes akkurat når de burde gjøre alt for å holde på ansatte. Skatten ender opp med å virke mot sin hensikt.

En betydelig del av investeringene har gått til å installere systemer for energigjenvinning. Det øker anleggsmidlene i selskapet, og hever Stenslands private formuesskatt. I 2023 skal Mr Iceman investere i solceller på taket.

– Vil flytting til for eksempel Sveits løse problemet for deg?

– Nei, jeg synes ikke det er noen god løsning for meg. Jeg er norsk, jeg har familie og venner her. Det er her jeg har tilhørighet. Samtidig forstår jeg at folk gjør det. En bedriftseier må tenke på hva som er best for selskapet. I tiden fremover trenger Norge tilgang på all risikokapital. Spesielt fra det private som ønsker å investere. Norge må eksportere mer varer og tjenester i tiden fremover. Da trenger vi kapital.

– Regjeringen sier at de har økt arbeidsgiveravgiften midlertidig delvis for å bidra til å bremse lønnsveksten og på den måten stoppe økt rente. Har du forståelse for den argumentasjonen?

– Spørsmålet er om det er lønn eller støtte fra NAV som skal gi folk mulighet for å betale regningene sine. Svaret burde være at næringslivet skal sysselsette flest mulig. Det er den beste oppskriften for å holde hjulene i gang.

Planen er å vokse videre

– Det er ikke sikkert jeg setter opp den neste fabrikken i Norge. Vi har store ambisjoner, og det blir flere fabrikker, men dersom det står mellom i gjøre det i Norge eller et annet land med større forutsigbarhet, vet jeg ikke hva vi faller ned på. Akkurat nå er det ingenting som tyder på at det blir i Norge, dessverre.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!

Powered by Labrador CMS