Karl Munthe-Kaas har bygget et av landets heteste oppstartsselskaper, men betaler ikke én krone i formuesskatt: - En myte at gründerne får problemer
- Faktisk gjør formuesskatten at våre investorer får mindre formueskatt når de investerer i oss, sier Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no, og tar et oppgjør med det han mener er feilinformasjon om at formueskatten rammer nye tech-selskaper.
Publisert
Sist oppdatert
Mens det raser en debatt om hvordan næringslivet blir rammet av formueskatten, viser ligningen til Kolonial.no-sjefen at han ikke har betalt en krone i formueskatt. Opplysningene kommer frem i en spørrerunde Shifter har gjort til et knippe kjente norske gründere.
- Den har ikke hindret oss hittil. Det eneste problemet med formueskatten for oss, er at den gjør det litt mindre attraktivt å gå på børs, sier Karl Munthe-Kaas.
Han stiller seg undrende til de som hevder at gründerne i det såkalte nye næringslivet sliter med å betale formueskatt.
- Jeg kan nesten ikke tenke meg at noen gründere har betalt formueskatt på et unotert tech-selskap.
Karls regnestykke
Det har vært hevdet at skaperne av fremgangsrike oppstartsselskaper blir tvunget til å selge seg ned, for å kunne ha penger til å betale formueskatten som i dag er på 0,85 prosent av formuen. Ligningen til en av landets mest vellykkede gründerne viser altså et annet regnestykke.
Kolonial.no hadde sin forrige investeringsrunde i 2018, til en verdsettelse på 2,4 milliarder kroner. Av dette eier Karl Munthe-Kaas litt under ti prosent, rundt 200 millioner kroner av emisjonsverdien. Dagens skatteregler gjør at han ikke betaler en eneste krone i formuesskatt.
Forklaringen er slik:
* For børsnoterte selskaper er formuesverdien basert på markedsverdien av selskapet, det man til enhver tid kan få i cash dersom man selger aksjene på børsen. Den såkalte "goodwillen" - som verdien av merkenavn, teamet, kundene og generelle forventninger for fremtiden - drar prisen opp eller ned.
* For unoterte selskaper som Kolonial.no er det utfordrende å tallfeste salgsverdien, siden de ikke omsettes fortløpende i markedet, utenom investeringsrundene. "Goodwillen" regnes da ikke inn. Formuesverdien for slike selskaper er basert på såkalte bokførte verdier - slik som maskiner, bygninger, patenter og penger i banken - fratrukket selskapets gjeld.
Regnestykket gjør at ligningsverdien blir lav for de fleste oppstartsselskaper og vekstselskaper i tech-sektoren, som ikke har maskiner eller mye penger i banken. Når aksjeeiere i tillegg får en skatterabatt på 35 prosent på sine aksjer, ender altså gründere som Karl Munthe-Kaas med å slippe formueskatten.
Munthe-Kaas har en del andre formuesverdier enn Kolonial.no, og kunne ha kommet i en posisjon der han måtte ha betalt 0,85 prosent av dette i formuesskatt. Dette spises imidlertid stort sett opp av boliglånet hans. I tillegg betales det som kjent bare formueskatt på formuer over 1,5 millioner kroner.
Myte med eget liv
- Hvordan har det befestet seg en oppfatning om at gründere av unoterte tech-selskaper sliter med å betale formueskatt?
- Det er et godt spørsmål, men det var vel en kronikk en gang om at Elon Musk aldri kunne eksistert i Norge. Jeg tror den oppfatningen kan ha fått bein å gå på.
- Det kan virke som om mange gründere tror de vil få et problem med formueskatten hvis de lykkes. Det er rett og slett ikke riktig. Men myten har fått lov til å leve sitt eget liv.
I den uformelle spørrerunden Shifter gjorde til et knippe teknologigründere, ønsket de færreste å si så mye om formueskatten.
- Det er jo en del andre ting vi gründere ønsker å få endret, så da gidder de vel ikke bruke tid på å snakke om noe som ikke er et problem. I tillegg er det blitt en polarisert sak politisk, så de fleste holder seg unna.
Karl Munthe-Kaas har for eksempel vært en av de største forkjemperne for å få endret på reglene for opsjonsskatt, slik at gründerselskaper lettere kan bruke opsjoner som et virkemiddel for å kompensere ansatte.
For og mot
- Hva mener du selv i debatten om formueskatten - for eller mot?
- Jeg er litt delt i denne saken faktisk. Jeg er for en likere fordeling i samfunnet, og jeg ser ikke at andre skatter er progressive nok til å få til dette. Samtidig er det jo grunn til å tro at de som har bygget opp formuene sine, har klart det av en god grunn. Muligens er de ekstra godt skikket til å plassere kapitalen på steder der den skaper videre vekst i stedet for å gå til eget konsum.
Munthe Kaas mener man trenger sterkere virkemidler for omfordeling, men tror ikke formueskatten er den mest effektive metoden.
- Egentlig burde den vært byttet ut med kjempekraftig arveskatt. Slik ville balansen mellom omfordeling og verdiskaping vært mer effektiv.
Positivt for startups og vekstselskaper
Han viser til at formueskatten gjør det lønnsomt å vri investeringene mot eiendom, vekk fra for eksempel børs, siden skattereglene gjør det mer lukrativt.
- Ironisk nok gir formueskatten også en positiv vridning mot startups og vekstselskaper med stort kapitalbehov og lav balanse. Men dette snakkes det ikke så mye om.
- Hvorfor er det ikke flere investorer som vet om skatteinsentivet i å investere formuen i unoterte selskaper?
- Jeg tror nok en del av de profesjonelle investorene vet om det, men det snakkes ikke om. For Rasmussen-gruppen for eksempel betyr det at de slipper formueskatt på de 500 millionene de har plassert hos oss. Egentlig er dette positivt for oppstartsselskaper, og flere burde visst om det.
Børs-problem?
- Blir ikke formueskatten problematisk for dere den dagen dere går på børs?
- Da vil det begynne å slå inn, men samtidig vil aksjen da være likvid. Hvis det fortsatt ikke blir utbytte på aksjen, kan det fort skje at man må selge aksjer for å betale formueskatt. Men det i seg selv er ikke noe katastrofe. Man dør ikke av å selge en halv prosent av beholdningen sin i året.
Han tror nok noen kan utsette børsnotering litt, selv om de egentlig burde gått på børs.
- Men om det i realiteten stopper mange fra å gå på børs, det tror jeg ikke.
Skattedebatt
Karl Munthe-Kaas melder seg dermed på i det som har vært en ganske så amper ordveksling mellom eksperter, organisasjoner og politikere de siste dagene, om formueskattens konsekvenser for næringslivet. Det vakte oppsikt da en rapport bestilt av den borgerlige regjeringen, sa at formuesskatten faktisk kan bidra til flere arbeidsplasser, ikke det motsatte som regjeringen selv har hevdet. Økonomiprofessorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding ved Økonomisk institutt er blant de som har kritisert metoden til ekspertene fra Frischsenteret og NMBU. Forskerne selv står på sitt.
- Resultatet om at eierens formuesskatt i gjennomsnitt øker sysselsettingen i de bedriftene vi har studert, virker kanskje overraskende på mange. Men siden investeringer i ansatte ikke inngår i formuesverdien av unoterte selskaper, gjør formuesskatten det isolert sett mer lønnsomt for eierne å bruke penger på lønnskostnader i bedriften enn å plassere pengene på andre måter. Resultatene våre tyder på at denne «omplasseringseffekten» dominerer for flertallet av de eierne vi har studert, sier Marie Bjørneby ved Senter for skatte- og adferdsforskning ved NMBU, som er en av forskerne bak rapporten, til Shifter.
Karl Munthe-Kaas vil ikke dra det så langt.
- Jeg ser poenget at investering i flere folk blir marginalt billigere enn «maskiner» fordi det første ikke formuesskattes. Likevel er det sjeldent at bytteforholdet er så enkelt innad i bedrift. Jeg tenker at andre forhold vekter så mye tyngre når man vurdere flere ansatte. Samtidig tror jeg ikke særlig på de som mener det fører til mindre sysselsetting heller, sier Munthe-Kaas.
