finansiering
Krise i VC-fondene: «Det er ikke kapitalistisk grådighet som gjør at investeringene har stoppet opp»
Claes Mikko Nilsen har klart noe stadig færre klarer dette året - fylle opp et internasjonalt investeringsfond. Han forteller hvorfor VC-investorer ikke er kjipe, men begynner å bli desperate.
Publisert
Sist oppdatert
Halvt norske Claes Mikko Nilsen var selve edderkoppen i det nordiske engleinvestor-miljøet i flere år. Han ledet først Finnish Business Angels Network, før han tok over den nordiske overbyggeren Nordic Business Angel Network. Så gikk Helsinki-mannen over til det han med et visst glimt i øyet kaller «The Dark Side», VC-bransjen, nærmere bestemt som investor i det japanske venturefondet NordicNinja.
Nylig kom han med en type nyhet som har kommet stadig sjeldnere fra det internasjonale investormiljøet dette året, nemlig at et ventureselskap har klart å fylle opp et fond på 200 millioner euro.
Riktignok skal en hel del av pengene til NordicNinja kanaliseres via det nye kontoret i London, men Claes Mikko Nilsen gjentar det han har sagt ved et par tidligere anledninger:
– Jeg skulle gjerne sett at vi gjør en investering i Norge snart.
Hvorfor det ikke har blitt noe av, skal vi komme tilbake til litt senere i denne artikkelen, men først litt om hvordan den norskfinske investorprofilen ser på kapitalmarkedet.
Desperasjon hos VC-er
Han beskriver det mange har sett rundt oss i over ett år nå. Investeringsfond som sitter på gjerdet, og bare hopper ned en sjelden gang for å investere.
For mange gründere på kapitaljakt har det nok vært lett å tillegge investorene den ene egenskapen verre enn den andre. Men Claes Mikko Nilsen forteller om en minst like stor og voksende desperasjon hos mange VC-fond. Det råder en høy grad av usikkerhet om hva som vil skje i markedene det nærmeste året eller to.
– Fondene investerer andres penger, med løfter om exiter til en viss multippel. Da må de vite hvordan de skal få til nettopp dette, og akkurat nå er det veldig usikkert. Vi vet heller ikke hvordan det går med børsnoteringene nå fremover. Mangelen på kunnskap bremser investeringene, påpeker han.
Kapitaltørken
Det er altså fortsatt kapital tilgjengelig der ute, men så lenge du som investor ikke kan sannsynliggjøre en viss avkastning på en investering, blir det krevende. Mange fond har dessuten investert aktivt de siste årene, og er nå i forhandlinger om å fylle opp nye fond.
I situasjonen med høyere renter og en usikker makroøkonomi er dette en langt vanskeligere oppgave enn det var for bare kort tid siden. Kildene til kapital har tørket inn, og faren er rett og slett at fondene går tom for penger, uten at de har klart å fylle opp med ny kapital.
– Det er ikke kapitalistisk grådighet som gjør at VC-investeringene har stoppet opp, sier investoren.
VC-fondenes knipe
Claes Mikko Nilsens betraktninger rundt situasjonen i VC-selskapene ligner mye på det som kom frem i en artikkel i den svenske nettavisen Breakit nå nylig. Artikkelen beskriver hvordan skruen strammes til for ventureinvestorene.
Høyere renter har gjort tryggere alternativer som obligasjonsfond mer attraktive for investorer, samtidig som høyrisiko-alternativer som VC-fond blir mindre interessante. De såkalte Limited Partners (LP) – de som skal investere i fondene – rapporteres å stille strengere krav enn tidligere for å gå inn med kapital.
Artikkelen viser til at inntekter og avkastning vanligvis har fulgt en 2/20-struktur. Det betyr at to prosent av fondet årlig kan tas ut som avgifter for å finansiere VC-selskapets egne kostnader til drift. Deretter får ventureselskapet en andel på 20 prosent av fortjenesten, etter at LP-ene har fått tilbake sin investerte kapital.
Dette er forhandlingsgrepene
Når situasjonen blir tøffere, ser LP-ene nå sjansen til å forhandle om 2/20-strukturen, enten ved å redusere årlige avgifter eller begrense potensiell oppside. Det har allerede kommet rapporter om at store internasjonale risikokapital-selskaper må senke avgiftene sine for å sikre ny kapital, skriver Breakit.
I tillegg til den generelle rentesituasjonen, er mange LP-er overeksponert mot VC-fondene når børsverdiene har falt det siste året, og må derfor redusere investeringene sine i disse høyrisikofondene for å oppnå riktig balanse i porteføljen.
– Situasjonen i Norden er mer stabil enn andre steder. Staten balanserer med kapital, og vi blir mindre rammet enn i for eksempel USA der det er eksempler på nye fond som gir opp og heller betaler tilbake penger til investorene sine. Statlig støtte vil trolig også minske over tid hvis dette fortsetter, men utviklingen går langsommere, sier Claes Mikko Nilsen.
Hett for de hete
Det er som de fleste også observerer ikke slik at kapitalmarkedet er helt umulig å ha med å gjøre. VC-er investerer fortsatt i startups, men langt mer forsiktig enn for bare kort tid siden – noe Shifters siste tall viser her hjemme også.
Dynamikken blir imidlertid at investorene flokker seg rundt mange av de samme selskapene, for øyeblikket innenfor hypede områder som grønn omstilling eller kunstig intelligens. For en startup som skal hente kapital er det egentlig bare et par ting å gjøre, enten at du forsøker å være en del av hypen eller prøver å få inntektene dine opp på et nivå som gjør at pressede VC-investorer føler at risikoen er på et akseptabelt nivå.
– Færre får investeringer, men de som får, får mer. Mengden penger der ute er omtrent det samme, påpeker Nilsen.
Den drevne investoren tør ikke spå hvordan det kommer til å utvikle seg fremover, men det kommende årets renteøkonomi og inflasjon vil bli avgjørende.
– Det forventes stabilisere seg neste år, og når rentene eventuelt ikke fortsetter å stige blir det en ny balanse i markedet som kan lede til større tillit. Da vil vi komme til å se flere investeringer, tror Nilsen.
Japan-effekten
– NordicNinja klarte å fylle opp et stort fond, hvordan fikk dere til det?
– Majoriteten av våre investorer er i Japan, der det er et enormt trykk for å gjøre økonomien mer startupvennlig, forteller Claes Mikko Nilsen.
Fondet får en del av pengene fra den japanske staten. Landet har riktignok en lang rekke kjente industrigiganter, men har ikke sett noe til gründerbølgen som har slått inn over en rekke av de vestlige landene de siste årene. Ifølge Nilsen lar japanerne seg inspirere av den nordiske digitaliseringen og viljen til å skape et karbonnøytralt samfunn. Det er for eksempel varslet storinnrykk av japanere på tech-konferansen Slush om noen uker, ifølge investoren.
– Japanerne har tradisjonelt vært gode på hardware, men har hengt etter innen software. Norden har veldig mye å bidra med der, sier Nilsen.
Slik skal han få fart i Norge
Med denne lovprisingen er det kanskje underlig at NordicNinja ikke har funnet rom for noen norske investeringer. Ifølge den norskfinske investoren har det ikke stått på viljen, men mer på tilstedeværelsen. Han påpeker dessuten at fondet ble startet i 2019 og at aktiviteten i Norge ble påvirket av reisebegrensningene under koronapandemien.
– Vi må være på bakken i Norge. Når et selskap får traction i Norge, går det ofte veldig fort. Det er jo supert at Norge har et økosystem der god traction belønnes med effektive investeringer. Vi har ikke vært direkte for sent ute, men vi har ikke vært nok til stede at vi har bygget et ordentlige nærvær, sier han.
NordicNinja investerer også i størrelsesorden 2 til 8 millioner euro, noe som i seg gjør at de kommer inn i de senere fasene. Han er optimistisk med tanke på å få til ting i Norge nå fremover - ikke minst passer det godt med mandatet til det japanske fondet.
– Vårt nye fond konsentrerer seg om bærekraft og det digitale samfunn. Norge har jo en ekstremt sterk profil innen dette.
Norsk påfyll
Når det er sagt, står det ikke så må nok Claes Mikko Nilsen forberede seg på fortsatt konkurranse her hjemme med de norske VC-fondene. For Shifters siste kvartalsrapport, som nylig ble publisert, forteller at det står forholdsvis godt til med pengeinnsamlingen. Gjennomgangen viser at 15 investor-miljøer med aktivitet i Norge har offentliggjort 16,7 milliarder kroner i kommittert kapital så langt i år.
Av dette er 13 milliarder PE-fondet Verdane som strengt tatt ikke investerer mye i norske startups. Managing partner Bjarne Kveim Lie har uttalt at Verdane har investert rundt en milliard i Norge hvert av de siste årene, stort sett i scaleups og mer modne unoterte selskaper.
Ser man bort fra Verdane, peker Sandwater seg ut med å ha nådd 750 millioner kroner i sitt første fond. Antler har åpnet sitt Nordic Fund II med en start på 570 millioner på veien mot taket på 1,5 milliarder kroner.
Og Gunnar Sellæg og Jostein Pettersen kunne i august rapportere at de var halveis til milliarden i sitt nye fond Core Eqty.
Sondo Capital har trolig en forvaltningskapital på over 230 millioner nå, etter å ha fylt på med nye 50 tidligere i år.
I snitt er fondene som har oppgitt et mål på forvaltningskapitalen de vil hente, over halveis på veien til dette målet.
