Kunstnerkollektiv bygger buldrerom i «tomme» nabolagslokaler - får henvendelser fra Hong Kong

Det finnes et lite hull i veggen på Grønland i Oslo. Lokalet er ikke stort, 3 ganger 5 meter, kanskje. Med en app kan man låse seg inn her 24 timer i døgnet og boltre seg i en klatrevegg som spenner fra det madrassdekkede gulvet og opp til taket. Stort mer er det ikke der inne.

Selve veggen kan justeres til den står i 60 graders vinkel og klatreren blir hengende under. De fleste klossene har innebygde LED-lys koblet til appen, slik at det kan tegnes opp utallige digitale ruter som lyser opp på veggen.

På Grønland har konseptet fungert bra til nå. Nybegynnere bruker det i likhet med erfarne klatrere. Utenfor står barnevognene parkert på rekke og rad, og lokalet som før slet med å finne faste leietakere, er i bruk gjennom døgnet.

Kunstnerkollektiv bygger business på dugnad

Bak konseptet står et lite selverklært kunstnerkollektiv som driver med startups fordi det er en fin måte å holde kontakten med hverandre på, særlig etter at småbarnslivet opptok brorparten av timene i døgnet.

– Skulle vi tjent mest mulig penger, så hadde vi gjort ting annerledes sier Julian Vargas og Adil Khan i Oslo Mikrobuldreri.

Men dette er ikke den typen kunstnerkollektiv som hever seg fullstendig over den kommersielle biten.

– Idéen er å minimere størrelsen på klatresenteret med teknologi, og gjøre det til en naturlig del av nabolaget.

Møttes via TV

Mens Adil Khan er mest kjent som danser og programleder på norske TV-skjermer, har Julian Vargas bygget seg opp som animatør i eget selskap. De to møttes da Vargas animasjonsstudio gjorde oppdrag for et av TV-konseptene til Khan. De fant tonen, og etter hvert startet de en kafé sammen med norgesmester i kaffekunst, Anton Söderman.

Det er blitt flere prosjekter etter hvert. Kaféen som innebar at de kjøpte og pusset opp en gammel foodtruck i Italia som i dag tilbyr vegansk kaffe og snacks, førte dugnadsarbeid på oppføring av en bar for naturvin vegg i vegg med mikrobuldreriet.

Fra 25.000 til 150.000 besøk i året: Sikter mot 20 millioner kroner i badstue-omsetning

De baserer i stor grad idéene sine på egne erfaringer. I tillegg til kafé- og restaurantvirksomheten, går småbarnsfaren Vargas med planer om et bedre lekeland for barn, hvis egentlige verdi er å være mer behagelig for foreldrene. Et annet konsept går ut på å selge hans egen favoritt-dessert, sorbet.

Vurderer å ta inn investorer

Men først skal Mikrobuldreriet skalere med sin første filial utenfor Grønland, i enda et mini-lokale denne gangen i Pilestredet. Mens det første rommet var for å bevise konseptet, skal det andre bevise for investorene at det er penger i det.

I utgangspunktet høres det lite ut. Et mikrobuldreri kan maks ta 12 klatrere samtidig. Men ifølge de to gründerne går modellen ut på å selge konseptet til franchisetakere som oppretter mange mikrobuldrerier rundt om i bydelene, landet og senere kanskje globalt.

– Folk tar kontakt med oss via bildene vi deler på Instagram. Vi har fått interesse for konseptet vårt fra steder som Hong Kong og Valencia.

Defigo-gründerens ukjente prosjekt: Har fått 16 millioner kroner til ny klatre-tech

Lønnsom klatretrend

Nordmenn er glad i å klatre. For eksempel hadde Klatreverket med sentre i Oslo, Drammen og Kristiansand en omsetning på 29 millioner kroner og et driftsresultat på 9 millioner (7 millioner i årsresultat) i 2019. Selv under nedstengelsene under pandemien i 2020 ble det tre millioner i pluss (etter statlig tilskudd på 1,1 millioner kroner).

Men store klartesentre krever enorme lokaler, noe som ofte ikke er tilgjengelig og i hvert fall ikke billig i sentrum av de største byene. Løsningen er ofte lokalisering et godt stykke utenfor bykjernene. Dessuten krever driften flere ansatte på jobb.

Tanken med Mikrobuldreriet er ikke å konkurrere direkte med klatresentrene, men å være et supplement nærmere der folk bor.

– Noen ganger passer det å ta en kort runde, andre ganger leier man hele lokalet for seg selv, sier Vargas. Vårt konsept krever ikke store investeringer for å komme i gang. Samtidig gir det en gunstig passiv inntekt.

Han anslår at investeringen i et mikrobuldreri på om lag en million kroner, betaler seg selv på ett og et halvt år, selvsagt avhengig av leie. I det første lokalet har de i snitt hatt 25 besøkende hver dag. Gjennom appen er det også mulig å abonnere på tilgang, noe rundt 500 allerede gjør.

– Vi kan bruke lokaler som ikke er brukbare til så mye annet. Dermed kan vi forhandle frem ganske gunstige leieavtaler selv om lokalene er sentrale. Det eneste vi egentlig trenger er litt ekstra takhøyde.

For en ekstra inntekt kommer det nye mikrobuldreriet i Pilestredet til å ha en 75-tommers skjerm vendt ut mot gateplan. Her er tanken at det skal rulle annonser som på et hvilken som helst annet reklameskilt.

– Vi har kontakt med interessenter som vil ha logoen sin på den. På sikt vil det kunne dekke husleien.

Vil ha selvbetjente tjenester i tomme lokaler

Selskapet eier teknologien i appen som i tillegg til å gi oversikt over ruter og booking, gjør det mulig å løse seg inn gjennom døgnet. Selve klatreveggen bestilles fra produsent i USA.

– Tanken er å åpne andre selvbetjente konsepter som også er aktivitetsskapende i nabolagene, sier Vargas.

Her er det kun fantasien som setter grenser. Vargas tenker høyt rundt selvbetjente karaokestudier og mikrosvømmehaller (små rom med små basseng hvor en person svømmer mot strømmen og dermed blir på samme stedet).

– Folk handler mer på nett. Men lokalene kommer til å bli stående. De må fylles med noe, og akkurat nå er det manko på tilbud, sier han.

– Men lokaler uten oppsyn hvor brukerne har 24-timers tilgang må vel også innebære noen problemer?

– Så langt har ikke vi merket noe til det. Våre kunder er fra klatremiljøet. Det er stort sett unge og hyggelige folk. Selvsagt møter vi skepsis. Folk spør om det blir overnatting og stjeling og slike ting, men det gjør det ikke. Folk gidder ikke, sier Vargas.