– Alle hadde opplevd mye diskriminering. Joda, det var «koselig med flere jenter» i miljøet, men det var ikke uvanlig med en klem som varte litt for lenge, forteller professor i entreprenørskap og innovasjon ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Elin Kubberød.

Hun står sammen med kollegene Inger Beate Pettersen ved Høgskulen på Vestlandet og doktor Sally Jones ved Universitetet i Manchester, bak en fersk, kvalitativ studie av av kvinnelige høyteknologigründere og deres opplevelser med å bygge bedrift i bransjen.

Forsker-trioen har intervjuet ni suksessrike norske selskapsbyggere, noen med teknologibakgrunn, andre fra entreprenørskapsutdanning og business.

– Det er en veldig macho bransjekultur, og de har møtt en del glasstak fordi de er kvinner.

– Men dette representerer også en mobiliserende kraft for dem, forteller Kubberød.

KOMMENTAR

«Kvinnelige gründere blir ledd av og holdes utenfor»

Tallenes tale

Forskeren understreker at studien er kvalitativ, og kan således ikke brukes til å bevise en trend, generalisere eller gi oversikt over hele bransjen. At kvinner ofte diskrimineres i næringslivet, er dog en kjent sak, og langt fra særnorsk. Det er også tilfelle i oppstarts- og venturebransjen, skal man tro nye tall.

Ifølge en rapport fra Unconventional Ventures som ble publisert tidligere i år, ble 76,3 prosent av alle ventureinvesteringer i Norge gjort i gründerteam bestående utelukkende av menn. 87,7 prosent av all venturekapital ble plassert i samme kategori.

En fersk rapport fra ventureselskapet Atomico viser samme tendens i Europa. En spørreundersøkelse de har utført blant tusenvis av europeiske gründere, viser også at 42 prosent av kvinner i teknologibransjen har opplevd å bli diskriminert.

12 prosent av menn svarer det samme. Av de som har blitt diskriminert, oppgir 63 prosent at det handlet om kjønn.

Nylig beskrev gründer og CEO i Satpos Ocean Sense, Eva Helen Rognskog, i en kronikk i Shifter hvordan latteren runget i teknologimiljøene da hun presenterte sin nye storsatsing på tang, tare og skjell - tross sin godt dokumenterte kompetanse og merittliste.

– Det hun beskriver, stemmer godt overens med det gründerne i vår studie forteller om, sier Kubberød.

Noe er imidlertid i ferd med å skje, tror hun.

Hentet millioner til «Instagram for aksjehandel»: Slik skal de få flere kvinner til å investere

Slik fikk de innpass i nettverkene

I studien til Kubberød forteller de ni norske suksessgründerne hvordan de har omgått den eksisterende kulturen og skrevet om regelboka.

– De motsetter seg kulturen som oppmuntrer til snarveier, for den machokulturen finnes. De vil utvikle egne normer. Det gjør de innenfra gjennom å utvikle egen bedrift.

Motstanden de ni har møtt er mangfoldig, og omfatter alt fra å ikke bli tatt på alvor i styrerommet, devaluering av kompetansen, vanskeligheter med å skaffe ressurser og finansiering fordi slik styres av mannlige nettverk, og til og med stereotypisk oppfatninger om hvordan kvinner skal opptre.

– Noen brukte begrepet «stuntmenn», som betyr at de sendte en mannlig kollega som tok seg av det som skjedde etter at det offisielle programmet var over, der nettverkene bygges.

– Det er ikke representativt, men et interessant funn. Da unngår du å komme i situasjoner der man blir utsatt.

Kubberød sier seg enig i at dette er en kortsiktig strategi som på sett og vis gir etter for den etablerte kulturen.

– Noen ganger spiller de mot og noen ganger med normen. Men de opponerer mot bransjekulturen ved å lage sin egen bedrift, og tar i bruk de midlene de må for å få til det. Over tid vil de endre kulturen innenfra, ved at de bygger selskaper som verdsetter andre verdier.

KOMMENTAR

«Behovet for mangfold i innovasjon: Har ingen hos Apple trillet en barnevogn før?»

Derfor har de en ekstra drivkraft

Kubberød tror bransjekulturen i norske gründer- og venturevirksomhet nå er i ferd med å endre seg.

– Dette er et utvalg av noen som måtte kjempe seg frem i en bransje, som nå kanskje er i endring. Jeg tror den yngre generasjonen menn har de samme perspektivene. Men det tar lang tid å endre normer, påpeker hun.

Samtidig tror hun at en selvforsterkende effekt er i ferd med å spinne ut, der flere eksempler på suksessrike kvinnelige teknologigründere fostrer nye generasjoner.

– Særlig når de som har vært i teknologibransjen i vanlige jobber, i store norske bedrifter, bestemmer seg for å bryte ut. Spennende teknologi, bransjeerfaring og høy kompetanse samt troa på at en selv er god, er selvsagt det viktigste, men det kan være en ekstra drivkraft at de vil gjøre noe med normene i bransjen.