PSD2 (Revised Payment Services Directive) er den nyeste versjonen av EU-direktivet som regulerer betalingstjenester i EUs indre marked. Til venstre: Camilla Kamberg i NEW. Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias
PSD2 (Revised Payment Services Directive) er den nyeste versjonen av EU-direktivet som regulerer betalingstjenester i EUs indre marked. Til venstre: Camilla Kamberg i NEW. Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias

Nær halvparten av norske finansaktører syns PSD2 er utfordrende: «Mangel på velvilje»

NEW-partner Camilla Kamberg mener norske banker rygger inn i fremtiden. Payr-gründer Espen Einn etterlyser mer pisk.

Publisert Sist oppdatert

En ny rapport viser hvordan Norden så langt har grepet mulighetene som ligger i betalingsdirektivet PSD2. Mer enn 53 prosent av over hundre finansaktører på tvers av de nordiske landene, sier de har investert i ny teknologi og infrastruktur.

50 prosent oppgir at de allerede har utviklet nye produkter og tjenester.

I Norge melder 68 prosent av de spurte at PSD2 vil ha en positiv effekt på økonomien, mens 92 prosent ser på det som en mulighet for eget selskap.

Likevel svarer 48 prosent at det er utfordrende å tilpasse seg det nye betalingsdirektivet. 64 prosent sier det skyldes mangel på interne ressurser.

– PSD2 og åpne banktjenester bør bli sett på som en åpning for vekst, sier Rune Mai, gründer i danske Nordic API Gateway - som står bak rapporten.

– Problematiserer lovverket

Shifter skrev denne uken om Horde-gründeren som mener utviklingen går for tregt, og at bankene opererer med egne regler tross Finanstilsynets tolkning.

Lars Erik Fjørtoft, fintech-ekspert i PwC, hevder også at utrullingen så langt er delvis mislykket, men at PSD2 først og fremst er en bevegelse i retning samarbeid.

Payr-gründer Espen Einn mener hele PSD2-lovverket har blitt marginalisert.

– Når bankene sier det er utfordrende å tilpasse seg PSD2, vil jeg si at deres største utfordring er bankenes egne jurister, som skal rettferdiggjøre egen eksistens og lønn ved å problematisere lovverket mye mer enn det de hadde trengt, sier Einn.

– De tar hver minste lille juridiske utfordring og velger å sette på bremsene. Det er jo egentlig i strid med lovverket, men fordi Norge har tatt EU-regelverket og skrevet det om til norske lover, har mye blitt borte i oversettelsen, hevder han.

 Espen Einn i Payr. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Espen Einn i Payr. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

«Særnorsk holdning»

Einn gir også deler av skylden til en grunnleggende norsk holdning.

– En samlet norsk finansnæring er ekstremt stolte av at Norge er best i verden på finansiert infrastruktur, selv om man kan spørre seg om det stemmer, og ingenting skal få lov til å rokke ved det. De er heller «safe than sorry», sier han.

– Du kan si de opererer stikk motsatt av lean-metodikken, hvor man ikke prøver å forutsi problemene først, men heller tar de som de kommer og lærer av de. Her teoretiseres alle potensielle problemer, og så lages det hindringer, legger Einn til.

Også Camilla Kamberg, forretningsutvikler i NEW, mener bankene virker å ha en særnorsk holdning til PSD2 - og at de legger seg på et absolutt minimumsnivå.

Hun har blant annet jobbet tett med startupen ZTL, som nylig fikk PSD2-lisens.

– Det føles litt som å rygge inn i fremtiden. Andre nordiske og europeiske banker setter ikke på langt nær de samme begrensningene til hvilken funksjonalitet som skal tilgjengeliggjøres, sier Kamberg og legger til:

– Det at bankene trenerer uten at de blir fulgt tett opp og det ikke får de store konsekvensene, setter jo også norske aktører tilbake for europeisk konkurranse.

– Må vente på PSD3

Einn etterlyser også ulike former for straff for ikke å ha innført PSD2 i tide.

– Hadde det vært mer pisk mot bankene, hadde vi kommet raskere til mål. PSD2 har ikke blitt i nærheten av alle trodde det kom til å bli. Nå snakker man om at man må vente på PSD3, før det faktisk kommer en reell konkurranse-åpning, sier han.

Kamberg mener det er viktig at aktører som Finanstilsynet og Bits (tidligere Bankenes Standardiseringskontor), kommer på banen for å opprettholde momentum på en åpen konkurransesituasjon slik PSD2 i teorien skal legge til rette for.

Camilla Kamberg i NEW.
Camilla Kamberg i NEW.

– Det er utelukkende bankene selv som er tjent med en forsinkelse på å overholde EU-direktivet. Etter det vi erfarer, er prioriteten på dette arbeidet i samsvar med å trenere utviklingen, sier hun.

Kamberg understreker at hun forstår at dette er et komplekst område, og at reguleringene er vanskelig å gjøre detaljerte nok til at det etableres én standard på tvers av Europa.

– Når det er sagt, sier hun:

– Så ligger norske og nordiske banker langt fremme. Det er stor grad av digitalisering og standardisering innenfor betaling, sier Kamberg

Hun viser til for eksempel IS020022 (internasjonal meldingsstandard for betalingsformidling), som bankene kan ta utgangspunkt i.

– Det er også mange integrasjoner mot mobilbanker for å trekke ut data av kjernesystemene som også allerede er på plass, sier Kamberg.

Hva gjelder bankenes implementering av PSD2, opplyser Finanstilsynet overfor Shifter at aktørene jobber med å tilpasse seg bestemmelsene i direktivet og underliggende regelverk:

«Som det fremgår av kap. 6.3 i Finanstilsynet Risiko- og sårbarhetsanalyse 2020, er det ennå områder der bankene ikke er ferdige med dette arbeidet.», skriver de videre.