Da Alf Gunnar Andersen etablerte Horde i 2018, lå skyhøye forventninger om innføringen av PSD2 til grunn; EU-direktivet skulle bli en «game changer» i bransjen, endelig kunne de bygge løsningene slik de hele tiden burde ha vært.
Det ble raskt en nedtur da bankene var treige med å åpne sine API-er, og selskapet utsatte planen om lage en PSD2-plattform - og utviklet heller en app som gir folk oversikt over egne kredittkort og forbrukslån samt muligheten for å si opp disse.
– Det har vært store forventninger til PSD2 de siste årene, og særlig etter lansering i fjor, men nå er vi langt ute i 2020, og det går fortsatt treigt, sier Andersen.
100.000 brukere
I mai bikket Horde 100.000 registrerte brukere, men i en planlagt videreutvikling av appen, møter selskapet igjen flere utfordringer med PSD2, ifølge gründeren.
Horde venter nå på en godkjent konsesjon fra Finanstilsynet. Planen er blant annet å gjøre det mulig for brukerne å betale ned på de ulike kredittkortene og forbrukslånene i appen, ikke bare se oversikten.
Andersen viser til at aktører som Horde egentlig skal kunne ta i bruk Face ID gjennom PSD2, dersom bankene tillater dette hos andre tredjeparter som Vipps, men at dette fortsatt ikke er på plass.
– I dag må brukeren da legge til kontoen de skal betale fra, deretter bli sendt til den aktuelle banken, og så tilbake til oss, og så tilbake til banken når det er klart for å gjennomføre betalingen, sier Andersen og legger til:
– Det blir en veldig knotete greie, særlig når vi lever i den tidsalderen vi gjør, der folk forventer at ting bare skal fungere - og det kjemperaskt. Det hadde vært mindre smertefritt bare å legge inn et bankkort og betale med det, sier han.
Les også: Fintech-ekspert: Derfor er PSD2 både en supersuksess og skikkelig mislykket
Opererer med egne regler
Nylig fikk også Horde 1,9 millioner kroner i utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. Pengene er øremerket et nytt maskinlæringsprosjekt som skal hjelpe brukerene med å analysere eget forbruk og gi objektive råd - sammenlignet med hvordan de enkelte bankene opererer med egne råd i dag, forteller Andersen.
– Her er det et krav om at gjennom PSD2 skal bankene gi samme transaksjonshistorikk som det de gjør til kundene i nettbanken, men mange banker har satt en begrensning på én måned historikk, sier han og legger til:
– Vi trenger minst 12 måneder, gjerne flere år med historikk, for å kunne si noe om ditt bruksmønster. Finanstilsynet er veldig klare på hva reglene er, men bankene trenerer på å implementere dette, sier han.
– Hvem har skylda, mener du?
– Det er for det første mye byråkrati. Først er dette strukturert opp av EBA (European Banking Authority, red. anm.), deretter skal Finanstilsynet gjøre sin tolkning, og så skal bankene gjøre sin tolkning. Det blir fort mange kokker, mye søl. Ingen har lyst til å ta risiko, så de sikrer seg i alle bauger og kanter.
Andersen understreker:
– Det er ikke bare bankenes feil, men de har heller ikke hjulpet til. De snakker gjerne offentlig om at de er fremoverlente, men når du ser hva de leverer ut av dette, er det ganske tydelig at de ikke er det. Samtidig er det forståelig, de har jo en forretningsmessig interesse av ikke å la aktører som oss holde på, legger han til.
– Frustrerende?
– Det er klart du blir frustrert, men vi har en mentalitet som sier at dette bare gjør oss enda mer gira på å finne andre løsninger. Vi ønsker ikke å ta en stor politisk kamp om dette, det er vi ikke tjent med. Vi ønsker å bygge tjenester, sier Andersen.
– Hvem går dette utover?
– Hovedsakelig forbrukeren. Du lever i en moderne tidsalder, og bankene har blitt digitale, men det de leverer er basert på produkter som er kanskje 50 år gamle.
«Brutalt ærlige»
Tross manglende sømløs implementering av PSD2, mener gründeren de har lykkes med appen ved «å være brutalt ærlige på hva brukerne vil ha og ikke».
– Vi har hatt mange ideer på tegnebrettet, men har utelukkende gått for de løsningene som faktisk løser problemer for brukerne, sier Andersen, som nå også har 400 betatestere om bord.
– Hvordan har dere jobbet med brukerveksten?
– Vi konkurrerer i en segment som er det dyreste å markedsføre seg mot i hele Norge; forbrukslån og kredittkort-markedet. Det er ingen søkeord som er så dyre, så vi har gått i en «geriljakrigføring» via sosiale medier og insentivert brukere til å dele appen med venner og bekjente slik at de kan få bedre kontroll på økonomien.
Horde tjener ikke penger på appen, men via Horde Solutions bygger selskapet «morgendagens løsninger» som de planlegger å lisensiere til etablerte banker.
Selskapet skal blant annet sørge for bedre vurdering av gjeldsbetjening med hjelp av ny data. Horde fikk tidligere i år én millioner kroner til dette prosjektet.
– Appen kommer alltid til å være gratis for brukere, men den gir oss mye markedsføring når vi etter hvert kobler oss på andre tjenester, sier Andersen.
Han mener de har kommet langt på kort tid, ved nettopp ikke å fokusere på inntjening.
– Vi har tenkt; hva er best for brukeren? For med en gang du skal begynne å tjene penger på de, da kan plutselig dine insentiver kommer i veien for hva som er viktig for brukerne, sier Andersen og legger til:
– Ironien er at vi ønsker samarbeid med bankene slik at vi sammen kan lage løsninger og at Norge skal bli verdensledende på slik teknologi. Noen banker har etter hvert begynt å skjønne dette.
Ti saker under behandling
Finanstilsynet opplyser overfor Shifter at kun to norske foretak per 3. juni i år, har fått tillatelse til å yte betalingsfullmakt-tjenester og opplysningsmakt-tjenester; Vipps og Neonomics, som begge har konsesjon som betalingsforetak.
I tillegg har ett foretak fått konsesjon som betalingsforetak, men ikke fått oppstartstillatelse ennå. Videre er ti saker under behandling.
Hva gjelder bankenes implementering av PSD2, skriver Finanstilsynet at aktørene jobber med å tilpasse seg bestemmelsene i direktivet og underliggende regelverk:
«Som det fremgår av kap. 6.3 i Finanstilsynet Risiko- og sårbarhetsanalyse 2020, er det ennå områder der bankene ikke er ferdige med dette arbeidet.»
Finanstilsynet bekrefter videre at en bruker ved bruk av en tredjepartsaktør skal ha tilgang til minimum den samme informasjonen som brukeren får gjennom bruk av betalingskontotilbyders brukergrensesnitt, stilt til rådighet for brukeren.
«Mao. skal informasjon tilgjengelig gjennom dedikerte grensesnitt (API) vært minst den samme som gjennom en nettbank-løsning», skriver de, men legger til:
«Hvilken informasjonsmengde dette utgjør, kan variere fra bank til bank».
Det samme gjelder også for autentiseringsløsninger, ifølge Finanstilsynet.
De autentiseringsløsninger betalingskonto-tilbyder tilbyr, skal også tredjepartsaktører kunne gjøre bruk av.
«Imidlertid kan det for enkelte av disse være teknologiske utfordringer som kan gi en dårligere kundeopplevelse. I slike tilfeller kan det ta noe tid for betalingskonto-tilbyder å få på plass løsninger som gir en tilsvarende kundeopplevelse som ved bruk av kontotilbyders løsninger og ikke oppleves som en hindring.»