politikk
– Når finansministeren har skutt gründerne i foten, hjelper det ikke at næringsministeren kommer med plaster
Mens gründermiljøet fortviler, blåser næringspolitiker Nicolai Astrup av gründermillionene fra Støre-regjeringen.
Publisert
Sist oppdatert
I forrige uke ble det klart at regjeringen legger frem en gründerpakke på 52 millioner kroner. Planene ble omtalt i Adressa 22.september, mens DN mandag viste en presis oversikt over hva pengene skal gå til.
De 52 millionene er med i neste års budsjett og pengene skal øremerkes til å styrke Innovasjon Norges arbeid med kompetansebygging, mobilisering, involvering av kapitalmiljø og motivere til gründerskap blant kvinner, utvikle økosystemet for oppstartsbedrifter, og bygge opp internasjonaliserings - og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter.
Halvparten av millionene skal gå til å styrke kapitalvirkemidlene særlig rettet mot oppstartsbedrifter med vekstpotensial.
Et av forslagene skal være en offentlig-privat akselerator til forveksling lik Startoff, en ordning Arbeiderpartiet skrotet da de overtok i regjeringslokalene.
– Løser ingenting
Tidligere digitaliseringsminister og nå næringspolitiker for Høyre, Nikolai Astrup, reagerer på følgende måte.
– Ingen av tiltakene som blir lagt frem i dag, bidrar til å løse de utfordringene som gründere har. Isolert sett kan forslagene være gode, men de gjør ikke noe med hovedproblemet, sier Astrup.
Han trekker frem at det er skatteregler for oppstartsselskaper som må endres.
– Gründere har fortalt hva som er viktig - det er å fjerne skatt på arbeidende kapital, reversere endringene i exit-skatten og bedre opsjonsskatteordningen, sier Astrup.
Han beskriver gründerpakken fra regjeringen slik:
– Når finansministeren har har skutt gründerne i foten, hjelper det ikke om næringsministeren kommer med et plaster.
Han mener også det er viktig å ha en fortløpende gjennomgang på hvordan virkemiddelapparatet skal virke best mulig for gründere.
– Det er ikke sikkert dagens modell er det mest effektive. Vi kommer til å gå i dialog med gründere og oppstartsmiljøer, for å finne ut hvordan det kan innrettes på en god måte, sier Astrup.
Trange ører
Samtidig er det et frustrert gründermiljøet som kommenterer på nettet.
Gründer-nestor Alexander Woxen omtaler regjeringens satsing som skivebom og skriver på Linkedin at han ikke har noe positivt å si:
«Det vitner om trange ører etter ganske så mange og sjeldent homogene innspill til regjeringens gründer-melding. I alle fall viser det manglende forståelse».
Antler Norge-sjef Kristian Jul Røsjø mener det er trist.
«Møter ikke gründere på noe av det de er opptatt av. Dessverre klassisk politikk. (...) Næringsministeren henvender seg til resten av befolkningen som skla få et inntrykk av at hun er handlekraftig og kommer noen i møte med noe», skriver han.
Styreleder i Schibsted, Karl-Christian Agerup, skriver at det Norge trenger for å vokse frem flere internasjonalt konkurransedyktige selskaper, er konkurransedyktige rammebetingelser:
«Alt annet er bare plaster på ett blødende sår. Formuesskatt, Exit skatt og en fremdeles feildimensjonert opsjonsbeskatning er særnorske regler som er grunner til at talentfulle gründerne velger å starte selskaper utenfor Norge. De er også til hinder for at vi kan tiltrekke oss de beste talentene til Norge. 52 millioner kroner er avlat , ikke en ny politikk som er det vi trenger».
CEO i KatapultX, Ida Faldbakken, skriver at hun kjenner på en stadig økende bekymring for Norges økonomi, velferdssystem og evnen til å omstille seg:
«Det er ikke bare en navlebeskuende tilnærming som dominerer, men en påfallende hjelpeløshet i næringspolitikken. Det er spesielt bekymringsfullt fordi vi nå ser at Norge i flere av de nye markedene, hvor innovasjon og ny næring skapes ikke er konkurransedyktig. At vi ligger høyt på digitale infrastrukturrangeringer blir nesten irrelevant når vi ikke evner å omsette innsikt og data til konkret verdiskaping. Vi trenger ikke bare en sterk digital infrastruktur, men også tiltak som fremmer etablering, entreprenørskap og næringsutvikling – som igjen skaper arbeidsplasser, økonomisk vekst, ny kunnskap og innovasjon. Det er trist og leit, fordi potensialet vårt er stort, men ambisjonen er altfor lav».
