Norske helsestartups vant kamp om EU-millioner

– Det har vært veldig tidkrevende, og det var nesten så jeg angret underveis. Men i ettertid så var det jo selvfølgelig ikke bortkastet, påpeker Anders Eikenes.

Nærmere 2000 selskaper søkte kapital fra EUs Innovasjonsråd. Av disse var det tusen som ble plukket ut til å skrive en ny og lengre søknad. Av disse igjen var det 250 som kom videre til finalerunden der de skulle pitche foran en jury. 75 selskaper ble til slutt tilbudt tilskudd på opptil 2,5 millioner euro (tilsvarende 25,7 millioner kroner) og investeringer på opptil 15 millioner euro (tilsvarende 154,7 millioner kroner) - forutsatt at private investorer matcher 30 prosent av beløpet.

– Det var forferdelig mye arbeid, og jeg følte at oddsen ikke akkurat var på vår side. Men da vi var blant de 250 som var igjen, økte selvtilliten, forteller Eikenes.

Huddly-gründeren møtte motstand da han startet med helseteknologi: Nå har han undersøkt de første 500 pasientene

Helse, helse, helse

Kapitalordningen fra EUs Innovasjonsråd retter seg mot selskaper med egenutviklet avansert teknologi, men tilfeldigvis var alle de norske innenfor helse.

Oivi utvikler et helautomatisk retina-kamera med innebygd AI-diagnostikk som utplasseres i primærhelsetjenesten, slik at sykepleier kan utføre rutinemessige screening for diabetes-relaterte øyesykdommer.

Glucoset har utviklet og patentert sensorteknologi som gjør det enklere å overvåke pasientenes blodsukkernivå i sanntid. Løsningen gir også informasjon om nivået er på vei opp eller ned.

Hemispherian jobber med å utvikle en ny type legemiddel for å behandle kreft, nærmere bestemt aggressive hjernesvulster.

Grundige forberedelser

Oivi har i første omgang søkt om tilskudd, mens de to øvrige har søkt om såkalt blandet finansiering, som består i både tilskudd og aksjekjøp. Det europeiske innovasjonsrådet oppgir at de fleste vil motta tilskuddene innen tre måneder, mens investeringsavgjørelsene fattes neste år.

Innovasjon Norge har bidratt tungt i forberedelsene, ifølge Eikenes, blant annet med en egen «liksom-jury» som skulle simulere den ekte juryen. Dessuten har selskapene fått hjelp fra en pitche-coach fra San Fransisco.

– Innovasjon Norge har vært fantastiske å ha i denne runden, sier Eikenes.

Norge skyter inn mye penger i EU-programmet, og norske myndigheter er opptatt av å få noe tilbake.

– Det er jo ingen kvote til norske selskaper, så man er interessert i at norske selskaper skal lykkes. Vi har spisset alt fra slides til kroppsspråk.

Første test på pasient etter årevis med utvikling: «Man er ingen god gründer hvis man ikke er utålmodig»

Påpasselig

– Dette går jo under såkalte «gratis-penger», men låser dere ikke selskapet til et bestemt løp også?

– Vi har passet på å utforme prosjektet på en måte som inkluderer mange forskjellige retninger, som gjør at det er mulig for å endre vei. Men ved store endringer må vi si fra.

Eikenes sier at pengene kan brukes til både forskning og utvikling, kommersiell aktivitet, regulatorisk arbeid og forretningsutvikling, og går over to år.

– Vi har jo erfaring fra mye av det samme med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Vi må definere milepæler og gjøre det målbart. Samtidig må vi prøve å gjøre det litt rundt, siden det er vanskelig å spå fremtiden for et tidligfaseselskap.

I investordialog

Han viser til at selskapet har jobbet «superhardt» med produktutvikling i fire år, og at det har gitt et gjennombrudd. Det regulatoriske er på plass for salg i det foreløpige hovedsatsingslandet India, og det er også de første betalende kundene.

– Dette grønne lyset fra EU er en super timing for å hente penger til skalering, og vi har pågående dialog med både eksisterende investorer, som virker superhappy med siste progresjon, og det er også god stemning blant flere nye investorer.