offentlig finansiering
Nysnø har drysset 380 millioner kroner på utenlandske fond som ikke har gjort investeringer i norske miljø-startups
Politikerne opprettet Nysnø for å investere i grønne oppstartsselskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. Shifters gjennomgang viser at hundrevis av millioner har gått til utenlandske fond som ennå ikke har investert her til lands.
Publisert
Sist oppdatert
Dykket Shifter har gjort i Nysnøs portefølje viser ikke bare at det statlige fondet har satt 380 millioner kroner i utenlandske fond som ikke har investert i norske miljø-startups. Ytterligere 489 millioner er satt i fond som bare har funnet fem norske selskaper å investere i - ett innen oppdrett og tre innen hydrogen. To av selskapene er Nysnø selv direkte investor i.
Bråk om mandatet
Nysnø har totalt fått 5,4 milliarder kroner for å investere i selskaper som bidrar til å bremse klimaendringer. Så langt er om lag halvparten av kapitalen satt i arbeid etter et mandat nedsatt av Stortinget.
I det originale mandatet heter det at formålet med Nysnø er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Pengene skal hovedsakelig plasseres i selskaper som er i en tidlig fase av utviklingen sin, og de skal ha virksomhet i eller ut fra Norge. Det er også et mål om økonomisk avkastning på sikt. (Se faktaboks).
Nylig blusset det opp en debatt om mandatet i kjølvannet av at avgått styremedlem Klaus Mohn gikk ut i media med kritikk av det han mente var en umulig oppgave; å investere så store summer i den norske andedammen. Han ønsket seg et bredere mandat for Nysnø til å investere mer i grønn teknologi i utlandet.
Men Nysnø investerer allerede store summer i utlandet via fondsinvesteringene.
Millioner til fond uten norske selskap i porteføljen
I de fem årene som har gått siden starten, har Nysnø satt pengene direkte i 20 norske selskaper, mens rundt halvparten av kapitalen er plassert i fond som forvaltes av profesjonelle investorer.
Fondene 2150.vc, Astanor Ventures og Altor fond VI har så langt ikke investert i ett grønt selskap med virksomhet i eller ut fra Norge.
Nysnø har totalt kommittert 380 millioner kroner til disse tre fondene.
Direktør for strategi og samfunnskontakt i Nysnø Ingvild Meland sier til Shifter at alle de tre fondene hadde norske ansatte på investeringstidspunktet og en målsetning om å investere i Norge.
– Alle vektla bærekraft og klimagassreduksjoner i sine investeringsmandater. Vi gjør alltid en vurdering av linken til Norge, og her ser vi på flere parametre som blant annet planlagt geografisk investeringsfokus, norske investeringer i porteføljen og ansatte i Norge, sier hun.
Løsere tilknytning til Norge
Videre har Nysnø investert 276 millioner i canadiske Arctern Ventures som i 2020 investerte i bærekraftig oppdrettsselskapet Aquabyte (gjennom fond II), men som siden det ikke har funnet noen prospekter i Norge interessante nok til å investere i. Arcterns tilknytning til Norge er gjennom et eget kontor i Oslo, ledet av Kristin Aamodt.
Britiske Energy Impact Partners forvalter 150 millioner av Nysnøs kapital og har så langt investert i eSmart Systems, et selskap som allerede var i Nysnøs portefølje av direkte investeringer. Energy Impact Partners har en norsk ansatt på kontoret i London.
Ap Ventures forvalter 63 millioner Nysnø-midler og har investert i det norske hydrogenselskapene Hydrogen Mem-Tech, Hystar og Zeg Power. Det siste var i Nysnøs portefølje.
Fondene Verdane, Alliance Ventures og Antler Nordic fond III har fått 324 millioner til forvaltning av Nysnø. Disse fondene har flere ansatte i Norge og har gjort flere investeringer her - både i impact-startups og i andre kategorier.
Fondene Sarsia Seed og Sandwater har en stor tilstedeværelse i Norge og har gjort flere investeringer i norske startups med grønn profil.
Viser til eierskapsmeldingen
Den interne tolkningen av det geografiske kravet kommer tydelig frem på Nysnøs hjemmesider hvor det på siden for investeringskriterier heter at «Nysnø investerer i selskaper og fond med virksomhet i eller ut fra Norge».
Om Nysnø har investert utenfor mandatet sitt ved å sette penger i fond som ikke har investert i selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge, er det opp til eieren å avgjøre, og det er Nærings- og fiskeridepartementet representert ved Eierskapsavdelingen.
Meland i Nysnø viser til målene som er nedfelt i den siste eierskapsmeldingen fra 2022. Der står det ikke spesifikt at investeringene skal skje i selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. Geografi er heller ikke blant de utvalgte spesifikke målene nevnt der. Derimot står det at Nysnø skal bidra til å utvikle det norske økosystemet for investeringer i tidlig fase.
Investerer i relativt «gamle» selskaper
Når det kommer til fase har også Nysnø lagt seg på den trygge siden. Selskapene som fondet har investert direkte i, har en median-alder på 6 år ved investeringstidspunktet. Gjennomsnittsalderen er betraketlig høyere ettersom Nysnø gikk inn i det den gang 100 år gamle i fergedrift-selskapet Torghatten (nå under navnet NFI) i 2021. En av forklaringene bak investeringen var å støtte opp om den forestående elektrifiseringen av fergene.
Nysnø har også investert i de relativt modne selskapene til seriegründer og industribygger Alf Bjørseth. Siden første investering i 2018, har fondet gått inn med 124 millioner inn i wafer-produsenten Norsun som ble startet opp i 2005. Miljøvennlige metaller-selskapet Reetec som Bjørseth stod bak opprettelsen av tilbake i 2008, men som senere er reetablert som et nytt selskap, var på sett og vis 14 år gammelt da Nysnø gikk inn med 100 millioner kroner.
Og senest i fjor gikk Nysnø inn i det den gang 17 år gamle programvareselskapet Metizoft som bidrar til mer miljøvennlig shipping med 78,8 millioner kroner.
Hydrogenselskapet Zeg Power har utviklet en teknologi for hydrogen-produksjon med integrert karbonfangst siden starten i 2008. Nysnø investerte i 2020.
Selv markedsplassen for brukte klær, Tise, var 8 år gammelt da Nysnø kjøpte seg inn i 2022. Det store unntaket er solcelleutbyggeren Otovo som var kun tre år da Nysnø første gang gikk inn.
I mandatet trekkes det frem at det er i fasen mellom utvikling og kommersialisering at behovet for en investor med dype lommer er størst.
Spørsmålet er om det trøster for de mange norske startupene som ikke har nådd igjennom hos statens klimafond for tidlig fase.
