Nysnø
– Nysnø har veldig mye av landets VC-kapital i 2024, og da bør de være en aktør som i stor grad «tar lead»
Gründere og investorer reagerer på Nysnøs plassering av kapital i utenlandske fond.
Publisert
Sist oppdatert
Mens oppdraget er å styrke selskaper i tidlig fase med virksomhet i eller ut fra Norge, investerer Nysnø betydelige summer i utenlandske fond som igjen setter pengene i utenlandske selskaper.
Shifter har gjort en rundspørring blant investorer og gründere innen bærekraft om mandatet til Nysnø trenger et nytt blikk.
Nokså oppsiktsvekkende for en sak om et statlig eid selskap har de aller fleste valgt å ikke svare på Shifters henvendelser. Noen få har svart at de ikke har en mening i saken.
Må ta mer risiko
En mening har derimot gründer i Bergen Carbon Solutions og ZNL Energy og engleinvestor i en rekke startups innen bærekraft, Jan Børge Sagmo.
Hans oppfatning fra starten var at Nysnø skulle støtte opp om grønne startups fra Norge med behov for en langsiktig investor.
– Behovet var spesielt stort i skaleringsfasen da man er i for sen fase for Innovasjon Norge og for tidlig for strategiske investorer og VCer, sier han.
Ifølge Sagmo har begge selskapene hans vært i dialog med den statlige investoren i lang tid, uten å ha nådd igjennom nåløyet til nå. Han har også forsøkt å koble Nysnø med andre grønne selskaper uten å få gjennomslag for det.
– Ting tar veldig lang tid. Det typiske svaret fra dem er at de vil vente til produktet er validert av en kunde, eller at det er i for tidlig fase, sier han.
Sagmo mener Nysnø tar for lite risiko slik de holder på nå.
– De må tørre mer. Politikerne må dessuten spisse mandatet slik at de faktisk investerer i startups, sier han. – Uavhengig av hvor de holder til.
Nysnø må ta lead
Investeringsdirektør Gisle Østereng i Startuplab forteller at de har mange felles investeringer med Nysnø og håper å få dem inn som LP-investor.
– Vi er veldig glade i Nysnø. De trengs definitivt, sier han.
I Startuplab mener de Nysnø burde få et eierskap fra statens side som utøves forutsigbart med jevnt tilsig av kapital.
– Nysnø trenger et tydelig mandat om å være med på å tette et kapitalgap. Vi håper Nysnøs mandat kan gjøre det lettere for dem å være initiativtaker i kapitalrunder, sier Østereng. – Nysnø har veldig mye av landets VC-kapital i 2024, og da bør de være en aktør som i stor grad «tar lead».
Han legger til at Startuplab sparrer godt med Nysnø om dette, og at de gjerne bidrar med input til alle i økosystemet, inkludert departementet og politikere som setter premissene.
For å illustrere tegner Østereng opp et «kapitalkart» over Norge, hvor en mynt tilsvarer 100 millioner kroner i friske penger som skal investeres av VCer i år. I så fall, anslår han, har Oslo 2-4 mynter; Trondheim 1-2, og Bergen kanskje 1.
– Mens Stavanger har 20-30, men her kan de sjelden ta lead. Er det ikke litt rart om ikke den aktøren som har 75-80 prosent av tilgjengelig kapital ikke tar lead? spør han.
Vanskelig å hente internasjonal kapital
Yngve Tvedt i Norselab forteller at de har vært i dialog med Nysnø ved flere anledninger med formål om en investering inn i fondet. Nysnø har så langt ikke investert, mens Norselab i stedet har hentet penger fra Investinor og andre.
– Jeg vil anta at de fleste impact-vekstselskaper har vært i dialog med Nysnø en eller annen gang på sin reise. Av våre 18 porteføljeselskaper har Nysnø investert i ett, Bergens-startupen Casi, sier han.
Han er soleklar på at kvaliteten på de beste norske selskapene er helt på høyde med det man finner i utlandet, både kommersielt og når det kommer til klimapotensiale. Men de fleste jobber i motvind.
– Det er vanskelig å få internasjonale fond på kroken i dagens marked, av flere årsaker. Det hadde derfor vært fantastisk om den kapitalen, slik vi forstår det har vært tiltenkt denne typen norske selskaper, faktisk gjorde det, sier han.
Viktig å styrke VC-miljøet
Fredrik Winther i Katapult, som analyserer og investerer i klimaselskaper globalt, er prinsipielt tilhenger av en styrket fond-i-fond-stategi for Nysnø.
– Vi har sett hvilken ekstrem katalytisk effekt fond-i-fond-investeringer har hatt i Europa med EIF som gikk tidlig inn i 700 VC-fond og over 2 millioner oppstartselskaper . Når en slik aktør går inn, kan de gjøre bakgrunnsundersøkelser (due diligence) på et nivå mange investorer ikke har mulighet til. Det bidrar utløsende til å få med flere investorer. De reduserer også risiko for alle parter, og har vært med å løfte hele VC infrastrukturen i Europa.
I Norge har vi et sterkt behov for å styrke VC kompetansen og miljøene ved og koble dette på internasjonale aktører, gjerne med lokalisering i Norge. Om Nysnø bidrar til dette gjennom sine fondsinvesteringer, så er det bra for Norge, sier han.
Energiskiftet trenger mer venturekapital
– Nysnø har ikke co-investert i noen av våre selskaper, sier Tom Even Mortensen managing partner i Sandwater hvor Nysnø er fondsinvestor.
Han mener norske tidligfase-selskaper innen noen av Sandwaters fokusområder, som klima og miljø og helse som dreier seg om bedre ressurssutnyttelse og energiskiftet, trenger generelt mer venture kapital da det ofte er hardware-investeringer som krever mer for å skalere.
– Generelt vil alle selskaper innen det som kalles impact (klima, helse, sosial etc) måtte møte samme avkastningskrav som alternativer. Skal en nå de mål som er satt for 2030, må det fortsatt mye mer kapital inn i alle disse segmenter i gode investeringscaser. Kvaliteten på norske klimastartups er generelt gode og mange grundere har god erfaring fra andre relaterte teknologier. I ett nordisk/nordeuropeisk perspektiv er det norske markedet fortsatt lite. For vår del fokuserer vi på å investere der vi finner gode selskaper og tenker at klimagevinsten hentes ut når selskapene skalerer globalt, sier han.
