Oda-sjefen ser muligheter i Askeladdens nye dagligvarekonsept

Shifter skrev mandag om Askeladdens nyeste konsept som vil utfordre matbutikkene med en norsk variant av kinesiske Pinduoduo.

Tanken er at folk går sammen og bestiller varer direkte fra leverandørene, og på den måten unngår det fordyrende mellomleddet i dagligvarekjedene.

Bandit anslår at markedet i Norge er på 40 milliarder kroner og starter opp med pinnekjøtt til kommende julemiddag.

Men hvor langt kan en slik Askeladd egentlig nå i det beinharde norske dagligvaremarkedet?

Oda-sjefen tror det vil være muligheter

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas ønsker nykommeren velkommen. Han mener det er et spennende konsept, og synes det vil være gøy om de lykkes.

Samtidig påpeker han at heller ikke Oda har flere ledd mellom seg og mange av produsentene og bøndene, hvorav flere er små og lokalisert på Østlandet.

Askeladden vil utfordre matbutikkene med «kinesisk» milliardhit - og rabatter som kjedene bare kan drømme om

– Jeg er ikke så helt sikker på om besparelsene blir så store generelt, men det er nok muligheter i blant. Det er veldig mye god mat fra småprodusenter, som ikke kommer inn i tradisjonelle kjeder, sier mannen som har vært en av få nykommere i dagligvarebransjen som de store kjedene ikke har klart å kvitte seg med.

Slik Munthe-Kaas forstår konseptet vil det kunne dukke opp gode muligheter fra tid til annen som en aktør som Bandit vil kunne dra nytte av.

– De fleste produktene innen dagligvare har ganske lave marginer, men av og til finnes det lommer av produkter - litt på siden og fra de alternative leverandørene kanskje - hvor det vil være mulig å gjøre gode kjøp når folk går sammen, sier han.

– Jeg tror de har gode muligheter i det segmentet. Og så er det veldig positivt om de kan gi mindre produsenter bedre tilgang til kunder. Det øker mangfoldet for forbrukerne.

Hardere konkurranse i dagligvaremarkedet

At Oda fortsatt finnes og vokser tar Abelia-direktør Nils-Ola Widme som et tegn på at konkurransen i dagligvaremarkedet er sterkere enn mange tror, og faktisk i ferd med å bli hardere.

Widme har bakgrunn som advokat og har jobbet rundt 10 år med konkurransepolitikk i Nærings- og fiskeridepartementet. I denne tiden var han blant annet involvert i arbeidet med dagligvareloven og klagesaker, samt en mye omtalt og kontroversiell samarbeidsavtale mellom Norgesgruppen og ICA tilbake i 2014 som til slutt førte til at ICA ga opp satsingen i Norge.

Svak konkurranse i dagligvaresektoren har vært pekt på som en årsak til at leverandørene prisdiskriminerer mellom kjedene. Etter rekordåret 2020 stod Norgesgruppen for 44 prosent av varene i det norske markedet. NHO Handel og Service har uttrykt bekymring fra at dersom trenden fortsetter vil Norgesgruppen stå for 50 prosent innen få år.

Abelia er et underbruk av NHO, og Askeladden er et av medlemmene.

Må få med seg leverandørene

60 millioner i omsetning for dagligvaresatsingen til Foodora

Widme peker på to grunner til at han mener konkurransen nå styrkes. Den første er at forretningsmodellinnovasjon har gitt nye aktører som Askeladdens Bandit, Foodora og andre som truer dagligvarekjedenes konsept med nisjeprodukter.

– Ingen av disse nye har fått kjempestore volum ennå, men det øker, og det skal vi som forbrukere være glade for, sier han.

– Hvordan truer de nye det etablerte?

– De truer de etablerte kjedene ved å bygge opp forretningsmodeller der dagligvarer distribueres til forbruker uten å gå gjennom små og dyre butikker.

– I dagligvaremarkedet har debatten gått på tilgangen på varer fra de store leverandørene på ikke-diskriminerende vilkår. Er det mulig å lykkes og få stor nok skala på slike nye tjenester i et slikt marked?

– Ja, det er mulig hvis leverandørene ser på det som et attraktivt substitutt til dagligvaredistribusjon.

Samtidig minner han på at det er mange som har mislyktes i norsk dagligvare. Og felles for alle når de skal forklare hva som var vanskelig er at de hadde for dårlige avtaler med leverandørene.

– Det knakk ICA og Lidl, og det er det som opptar Oda. Skal de nye aktørene få skikkelig skala, må de kanskje finne andre leverandører enn de som er sterkest bundet til kjedene i dag.

Widme er klar på at nøkkelen for Bandit kan ligge i blindsonene til de store leverandørene Orkla, Tine, Nortura og Ringnes.

– Hvis de får med seg alternative leverandører som kan gi skikkelig skala og volum, så kan dette bli morsomt. Og det er mange mindre leverandører å ta av der ute.

Kjedene blir usikre på retningen av ny teknologi

Norgesgruppen investerer i Hjemmelegene: — Vi har en langsiktig strategi på helse og velvære

Den andre grunnen til at han mener konkurransen i markedet hardner er at kostnadsstrukturen til de store kjedene preges mer av at tjenestene blir mer teknologiske. Et eksempel er at kundene selv skanner og betaler for varene. Et annet er henteskap med kjøling hvor butikkens medarbeidere plukker varer som er bestilt på nett og låser dem inn til det passer for kunden å hente dem.

– Alt dette gjør noe med konkurranseforholdet mellom kjedene. De blir mer usikre på hva nabokjeden kommer til å satse på, sier Widme.

– Tidlig i juli ble det klart at Norgesgruppen har kjøpt seg inn i startupen Hjemmelegene. Er dette også en del av endringene som skjer i sektoren nå?

– Jeg leser det som et symptom på at Norgesgruppen ser etter nye måter å skaffe seg inntekter på. Dels har de mye penger som må investeres, og dels vil de kanskje styrke verdien i de fysiske butikkene og bruker disse som markedsføringskanal for nye produkter som for eksempel legetjenester.