Onio hentet 102 millioner kroner fra det offentlige i fjor. Nå kaster de private investorene seg på
Onio dobler staben og skisserer en rekke nye bruksområder for sine batteriløse sensorer. Samtidig er gründerbedriften på oppløpssiden med en ny emisjon.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor sommer avbrøt teknologiselskapet Onio en pågående kapitalinnhenting, etter at EU la 7 millioner euro på bordet; en kombinasjon av tilskudd og ren investering.
I tillegg landet selskapet, som utvikler halvledere og batteriløs sensorteknologi, 27 millioner kroner gjennom Skattefunn-ordningen og tilskudd fra Innovasjon Norge.
Pengeinnsprøytingen har vekket interessen til flere private investorer, og nå er Onio i ferd med å gjennomføre en emisjon, får Shifter opplyst. Det skal være snakk om norske investorer som er på vei inn på eiersiden, til tross for utblåsningen fra Onio-gründer Kjetil Meisal i fjor, hvor han kalt norske venturekapitalister grådige - men noen hederlige unntak.
– Vi er i en prosess, mer kan jeg ikke si nå, sier medgründer og markedssjef Runar Finanger til Shifter, men legger til at Meisals uttalelser fra i fjor står seg godt.
Utvider bruksområdet
Kapitalinnhentingen som nå foregår, kommer tett opp mot Onios planlagte «tapeout», det vil si det endelige resultatet av designprosessen for integrerte kretser eller kretskort før de sendes for produksjon.
– Det er den største milepælen, å få kundeprøver på chipen, sier han, og forteller at de allerede jobber med flere konkrete produkter med store kunder, og at flere står på vent.
Fra før er det kjent at Onio jobber med et plaster som fungerer som et trådløst termometer, noe de har kjørt pilotstudier av, blant annet på avdeling for hematologi ved Oslo Universitetssykehus.
I den seneste oppdateringen peker selskapet på flere konkrete bruksområder for teknologien, i tillegg til medisinsk utstyr, som kan være et hint om kundene som venter: «klokker, bygg-sensorer, smarte klær, samt datautstyr som tastatur, mus og fjernkontroller.»
– Nå skal vi ferdigstille et kundeprosjekt til industrialisering, og så skal vi jobbe med de som står og venter. Vi merker et press flere fra store, internasjonale aktører, ifølge Finanger.
Rekrutteringstrøbbel
Pengene som nå tikker inn på konto, skal blant annet brukes til å mer enn doble teamet fra dagens 11 ansatte.
Rekrutteringsarbeidet har imidlertid vært krevende, innrømmer Finanger, og peker på coronapandemien som syndebukk.
– Vi merker at det er utrolig vanskelig å rekruttere nå. Folk tar åpenbart mindre risiko når det kommer til å bytte jobb, sier han, og forteller at de derfor ser til utlandet for å finne riktig kompetanse. Hittil har Onio ansatt fem utenlandske chipdesignere.
– Så er vi på desperat utkikk etter folk innen både hardware og software. Nå er det veldig stor belastning på få, sier han, og forteller at selskapet håper å ansette mellom 10 og 20 nye på ingeniørsiden i år.
Den tekniske hovedbasen, som selskapet kaller det, skal fortsatt ligge i Trondheim, mens selskapets hovedkvarter ligger i Oslo. Det har ifølge Finanger vært diskutert å opprette større kontorer i utlandet, for eksempel i USA, men det vil neppe skje med det første.
IN fornøyd
– Onio er et godt eksempel på den typen selskaper som Innovasjon Norge ser etter, med globale ambisjoner og høy grad av innovasjon. Dersom Onio lykkes med å utvikle sensorer som høster energi fra omgivelsene, vil det få en betydelig positiv miljøeffekt, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.
Han mener det er særlig positivt at Onio vektlegger kommersielle utviklingsløp, samtidig som de jobber med å ferdigstille kjerneteknologien.
– Dette gjør at selskapet forankrer sluttproduktet i markedet og er godt stilt når produktet skal kommersialiseres, sier han.
Per i dag kontrollerer gründerne over halvparten av aksjene i selskapet, mens MP Pensjon er den største institusjonelle eieren, med 13,46 prosent av aksjene. I tillegg har investorer som Momentum, Anne Worsøes Farmhouse Capital og statlige Investinor eierinteresser i selskapet.
