serie om presåkorn del 3
Ønsker seg Presåkorn 2.0
Daglig leder i Kjeller Innovasjon, Daniel Ras-Vidal, var i sin tid en av initiativtakerne bak presåkorn-ordningen. Nå mener han tiden er moden for en ny runde for selskapene i de tidligste fasene, med noen justeringer.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi trenger en presåkorn 2.0. Man burde være i posisjon til å etablere en ordning som tar det beste fra presåkorn-ordningen videre og differensierer det fra Investinors fond-i-fond-mandat, sier han.
Mens fond-i-fond-strategien fungerer godt for programvareselskaper som kan bygges på fem år, mener Ras-Vidal at den ikke fungerer godt nok for deep tech som har mye lengre utviklingsløp, kanskje opp mot 12 år før de blir cash-positive.
Et avkastningskrav på over ti prosent per år, vil trolig heller ikke fungere for deep tech.
– Vi må ta debatten igjen og se etter løsninger som treffer dette segmentet bedre, sier han.
To runder i dødens dal
Gründere er ofte forberedt på å måtte gå gjennom den såkalte «dødens dal» med selskapene sine. Ifølge Ras-Vidal må deep tech ofte gjennom dalen to ganger.
– Vi har mange eksempler på gode selskaper som såvidt kravler gjennom første gangen, og som så enten blir utradert, eller overtatt av mer pengesterke investorer i dal nummer to, sier han. – Da mister vi også potensielle ringvirkninger som vellykkede gründere og tidligfase-investorer med evne til å resirkulere pengene tilbake i økosystemet.
Han mener Norge har en utfordring på dette området.
– Det har vist seg vanskelig å stable på beina et investeringsmiljø som evner å ta flere deep tech-caser gjennom systemet og som sikrer at penger kan reinvesteres, sier han.
Initiativtaker til den første ordningen
Tilbake i 2015 jobbet Ras-Vidal i NHO-foreningen Abelia og hadde løpende dialog med startupmiljøet. Om starten på presåkorn-ordningen beskriver han et møte med 10-12 personer som skisserte ut et konkret forslag som så ble spilt inn til Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi fikk ok gehør i departementet, og satte i gang et løp for å dra den helt i land i Stortinget, sier han.
Kjeller Innovasjon på Lillestrøm var blant miljøene som forvaltet kapitalen i ordningen. Innovasjonsselskapet hadde ansvar for forvaltning av 22 av de totalt 290 millionene i ordningen. Da de siste pengene ble satt i arbeid i 2023, bikket investoren 17 selskaper.
Tre exiter til nå
Over årene er det også blitt tre exiter. Digital tvillingstartupen Futureon ble solgt til Kongsberg Digital i fjor vår.
– Det ble en svært vellykket deal, sier Ras-Vidal.
Kongsberg Digital var også kjøperen av Visavi Technology som hadde utviklet programvare for optimalisering av arbeidsflyt og vedlikehold innen industrien.
Også i år har det tikket penger inn på kontoen hos Kjeller og Investinor. Majoriteten i satellitt- og romfarts-selskapet Vake, som blant annet har utviklet en teknologi for overvåking av fartøy på havet, ble i mars solgt til et annet Kongsberg-selskap, Kongsberg Satellite Services.
– Vi håper på minst et par til, sier Ras-Vidal og nevner elsykkel-med-tak-produsenten CityQ som en mulig kandidat på sikt. – De har hatt noen tøffe runder i kapitalmarkedet, men har vist enorm stamina og ser ut til å treffe markedet.
Previwo er et annet lovende exit-case. Selskapet har utviklet det Ras-Vidal omtaler som snille bakterier for laks som kan være med å bøte på store problemer i lakseindustrien, som lus, sykdom og lav slaktevekt.
