kapital
Oversikt: Så mange milliarder hentet norske startups i 2024
Sjekk regionsinndeling og hvilke utenlandske investorer som satset i Norge mens gründerne raste.
Publisert
Sist oppdatert
2024 ble et svakere år for startups som trengte å hente ekstern investorkapital enn de to årene før.
Etter en knallstart med over fire milliarder emisjons-kroner totalt i første kvartal, noe som trolig skyldtes flere ikke-annonserte runder fra høsten før, ble de neste kvartalene en gedigen skuffelse.
Svak høst
I fjerde kvartal endte totalen på 1,8 milliarder kroner, ned fra 3,8 i fjerde kvartal 2023.
Det går frem fra tallene i Shifters emisjonsdatabase.
Esmart Systems lukket den største runden i fjerde kvartal da Quanta og Tilt Capital bidro i det som totalt ble en kapitalinnsprøytning på 350 millioner kroner. Wheel.me hentet 154 millioner fra blant andre Steensland Gruppen.
Flere av rundene som ble kjent i høst, ble i realiteten gjennomført tidligere i år. Sondo Capital dukket opp som investor i flere av disse, blant annet kartstartupen Atlas, kredittvurderingsverktøyet til Bislab, sorteringsrullebåndet til Omnimod og Easee-gründer Jonas Helmiksstøls siste startup, Starflow.
Årlig nedgang på 29 prosent
Totalt i år har norske startups og scaleups hentet 9,8 milliarder kroner fordelt på 200 finansieringsrunder. I 2023 vartet investorene opp med 13,8 milliarder kroner i 350 runder. Den årlige nedgangen er på 29 prosent.
Samtidig antyder det lave antallet runder at det kan være betydelige mørketall. Trenden de siste årene har vært at startups ikke snakker like høyt om interne runder til eksisterende aksjonærer som når de får med nye investorer. En gjennomgang av 2023-regnskapene til en rekke startups avdekket ikke-annonserte emisjoner på over to milliarder kroner. Det endte med at totalen for året ble jekket opp med 20 prosent.
Oslo-dominans
I denne kapital-rapporten har Shifter delt selskapene inn i regioner etter hvor de har hovedkontoret sitt. Mens Oslo er hjemby for rundt halvparten av startupene som har hentet penger de siste fire årene, fikk Oslo-startups inn 56 prosent av kapitalen i 2024.
Resten av Østlandsregionen hentet 21 prosent av totalbeløpet med 17 prosent av selskapene. Her er det robot-selskapet 1X med tilhold i Moss (og med rask fart mot USA) som trekker opp etter milliardrunden tidligere i år.
Investorer i Vest er blitt anklaget for å være mest opptatt av konservative bransjer som olje, gass og shipping. De ble ikke mindre konservative i 2024. Mens Vestlandet hadde sin «broderlige andel» av rundene (19 prosent) i år, endte kun 8 prosent av den friske startup-kapitalen opp i selskapene der. En forklaring er lave investeringsbeløp per runde sammenlignet med tidligere.
Hva med utenlandske investorer?
Om 2024 ikke ble den fritt flytende kapitalens år, så ble det i hvert fall protestenes år. Mange gründere følte seg ikke hørt av myndighetene i skattespørsmål, og de holdt ikke kritikken tilbake. Samtidig var det også enkelte som påpekte at alle de dårlige oppslagene, kunne skremme bort utenlandske investorer.
Skjedde det? Både ja og nei. Det er om lag like mange utenlandske investorer involvert i rundene i år som tidligere år. Forskjellen er at det er færre av de aller største rundene, som forøvrig er en generell tendens i datasettet.
Av profilerte investorer som tok sjansen på ett lodd i Norge i år finner man den omdiskuterte paypal-pioneeren Peter Thiel som investerte i Magnus Carlsens siste sjakkstartup, Take, Take, Take.
FJ Labs omtales ofte som en av verdens beste investorer i markedsplasser. I år dukket de opp som investor i Tings som har utviklet en app til å holde oversikt over tingene sine og samtidig åpne for kobling medl eventuelle reparatører.
De amerikanske venture-investorene Marc Andreessen og Ben Horowitz gjestet Oslo i år, men så langt er det bare 3D-startupen Sloyd som har mottatt noen form for investering fra dem, og da gjennom akseleratoren Speedrun a16z.
Fra Sverige har Kinnevik og EQT Growth fortsatt med investeringene i Norge. Kinnevik var en stor eier i Oda, og har måttet tåle betydelig utvanning i år, men er fortsatt med videre. EQT Growth er på eiersiden i SaaS-selskapet Ardoq og 1X.
En mulig ny trend for året er innkommende investeringer fra Øst-Europa. Bulgarske Silverline gikk tungt inn i Iris AI, mens det polske energiselskapet Orlen investerte i Heimdall Power.
