Regjeringen rører ikke opsjonsskatten: «Mest for 'show', og har lite praktisk betydning»
Regjeringen ignorer gründernes fanesak. Overraskelse og skuffelse i oppstartsmiljøet.
Publisert
Sist oppdatert
I forslaget til neste års statsbudsjett ignorerer regjeringen gründermiljøenes bønn om endringer.
Saken har i en årrekke vært på toppen av gründerlobbyens politiske agenda, og det ble tent et håp blant mange da det var tegn til bevegelse i fjor. Shifter har snakket med flere av landets fremste oppstarts- og vekstbedrifter om saken. Ingen er positive.
– Jeg synes det er synd at ikke regjeringen tar de utrettelige ønskene fra oppstartsmiljøet på alvor i dette, sier gründer og daglig leder Eirik Rime i Tise.
Mest for show
– Rart at de så tydelig anerkjenner viktigheten av oppstartsmiljøet uten å høre på det jeg oppfatter som kanskje den viktigste og tydeligste saken som fremmes derifra, og som har blitt fremmet i årevis, legger han til.
Oppfatningen til Rime deles av flere gründere på tvers av bransjer.
– Jeg oppfatter at opsjonsordningen slik den er innrettet i dag er mest for «show», og har lite praktisk betydning for gründerselskaper, sier gründer og daglig leder i Fundingpartner, Geir Atle Bore.
Han forteller at innretningen på den eksisterende løsningen er så lite hensiktsmessig at den er uaktuell for dem å bruke.
– Det samme gjelder nok de fleste andre gründerselskap i Norge, mener han.
Flere sier seg enig.
En startups viktigste ressurs
– Det er skuffende at opsjonsordningen ikke røres, og ordningen er overhodet ikke god nok slik den er i dag. Teamet er en startups viktigste ressurs, og en god opsjonsordning er det viktigste virkemiddelet et oppstartsselskap har for å tiltrekke seg talent, sier medgründer og COO i Inzpire.me, Marie Mostad.
I dag er opsjonsordningen begrenset til 12 personer. Hun mener det hadde vært rimelig å øke dette taket til 50 personer.
– Vi har i dag 31 ansatte og opplever fortsatt at eierskap i selskapet er avgjørende for å finne riktig folk, forteller hun.
Må totalrenoveres
NHOs interesseorganisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er også blant dem som mener opsjonsordningen burde vies mer oppmerksomhet. Det har de også formidlet i sine innspill til budsjettet.
– Det er ikke tid til å vente lengre. Opsjonsskatteordningen må totalrenoveres, ikke bare flikkes på. Stortinget har gitt marsjordre på dette. Da kan ikke regjeringen fortsette å slepe beina etter seg som nå. La meg være tydelig: En ny ordning må på plass innen Stortinget tar sommerferie. Det er mer enn god nok tid. Vi er klare til å bidra, sier organisasjonens administrerende direktør, Øystein Eriksen Søreide.
Han får støtte av handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon, Virke. De påpeker at det er bra at regjeringen utvidet opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper i forbindelse med revidert nasjonalbudsjet.
– Men det er synd at regjeringen ikke benytter muligheten til å utvide den til å også gjelde mellomstore bedrifter. Det ville gitt mer forutsigbarhet og gjøre det mer attraktivt å starte ny virksomhet. Ordningen burde vært utvidet til å gjelde større virksomheter, så lenge de øvrige kriteriene er møtt, for å dekke direkteinvesteringer i vekstselskaper på en bedre måte. Dette vil bidra til flere bærekraftige vekstbedrifter ved at de får konkurransedyktige betingelser, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.
Fornøyd med totalen
Pål T. Næss er medgründer i Gelato, og vendte i fjor tilbake til selskapet etter et opphold som gründersjef i Innovasjon Norge.
Han mener at man må være fornøyd med totalbildet i årets budsjett, ettersom corona fortsatt kommer til å prege landets økonomi i tiden fremover.
– De ekstraordinære rammene fra 2020 kommer til å hjelpe mange selskap også i 2021, og budsjettet viser at man fortsatt satser på gründere og vekstselskaper, sier han.
Han uttrykker likevel skuffelse over at opsjonsordningen ignoreres i budsjettet.
– For oss som bygger selskapene som vokser ut i verden er jeg selvfølgelig skuffet over at opsjonsskatteordningen ikke endres, sier han.
Næss løfter imidlertid frem andre ordninger i budsjettet som positivt, deriblant det nye programmet som skal veilede oppstartsselskaper gjennom offentlige innkjøp.
