Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør, Shifter

Statsstøtte til oppstartsbedrifter skal bidra til at norsk økonomi får flere ben å stå på, men jeg liker også å tenke at den er innrettet på en måte som gjøre at alle smartinger med en god idé og gjennomføringsevne kan få starthjelp til å bygge noe stort, uavhengig av hvor og hvilket sosialt lag de kommer fra. Akkurat som utdanningssystemet i Norge i stor grad er gratis, fordi det skal virke utjevnende mellom fattig og rik.

Slik er det dessverre ikke. De siste dagene har Shifter skrevet om oppstartslånet fra Innovasjon Norge. Der kan nye selskaper låne inntil halvannen million kroner, gitt at gründerne eller en av investorene er villige til å stille en personlig kausjon på 20 prosent. En gründer må altså ut med 300.000 kroner fra egen lomme dersom bedriften ikke har penger til å betale gjelda. Som oftest på et tidspunkt da en startup-drøm ligger knust, gjerne etter en lang tid der gründeren har tatt ut lite lønn for å holde liv i håpet om at dette skulle gå bra.

Gründeren må ta den krevende beslutningen om garantien fire år før lånet forfaller i sin helhet, når de selvfølgelig ikke vet om selskapet kommer til å gå som forventet. De mørkeste statistikkene sier jo at ni av ti oppstartsselskaper går nedenom og under, men det ligger i gründeres natur å være grunnleggende optimistiske. Så selv om utsiktene statistisk sett er høyst usikre, tenker de fleste at dette skal gå bra.

Nöffe sto på stupet, og redningsaksjonen feilet

For noen høres 300.000 ikke så mye ut. Gründer Lillian van Cuilenborg i Lifeplanner forteller til Shifter at det var vondt, men at hun klarte å betale for seg. For mange vil summen likevel være så høy at de ikke bør ta opp lånet. Hvis disse gründerne selv ikke skulle innse at det ikke er så smart, kan Innovasjon Norge sørge for at de kommer på bedre tanker. Eller som superrådgiver Håkon Nyhus i Innovasjon Norge sa i en podkast med seriegründer Geir Førre da han ble intervjuet om de ulike støtteordningene for en tid tilbake:

«Når vi vurderer å gi lån til et selskap, der vi spør om kausjoner, må vi se hvilken belastning det gir for den personen. Hvis det er slik at den personen egentlig ikke tåler den kausjonen, skal vi heller ikke tilby den muligheten. Vi gjør alltid en vurdering av kausjonistens kurans.»

Med andre ord, Innovasjon Norge vil sannsynligvis ikke gi oppstartslån til en bedrift som har en gründer med lite penger, selv om prosjektet er aldri så godt.

Det er greit, kan sikkert noen tenke. Som Innovasjon Norge selv sier på sine hjemmesider: «Oppstartslån er ikke for alle». Det finnes jo dessuten en drøss andre støtteordninger å søke på. Men også der har Innovasjon Norge lagt inn snubletråder for folk som kommer fra miljøer som ikke har Trond Riiber Knudsen eller andre ventureengler på telefonlista. Det første trinnet i støtten fra Innovasjon Norge, tilskudd til markedsavklaring, er raust og du trenger ikke stille med annen finansiering. Men allerede på neste nivå, kommersialiseringstilskudd, må selskapene matche med minst 50 prosent egenfinansiering. For det nevnte oppstartslånet, er det 40 prosent.

Noen ytterst få bedrifter har klart å få så gode inntekter så tidlig, at de selv kan stille med denne kapitalen, men for de fleste av disse oppstartsselskapene betyr det i praksis at private investorer må matche beløpene eller at gründerne har god nok personlig økonomi til at de klarer å hoste opp pengene. Det samme gjelder når hele gjelda skal betales tilbake etter fire år. Enten må selskapet ha klart å spare seg opp nok penger til å betale det, det skjer som oftest ikke, eller så må de hente penger fra investorer eller refinansiere i en bank.

– Alle kan feile, men du tenker jo aldri at det kommer til å gjelde ditt eget prosjekt

Det kan være flere grunner til at et selskap ikke klarer å hente inn kapital. Det kan selvfølgelig være at prosjektet ikke er godt nok, men like ofte handler det om at gründerne ikke har det nødvendige nettverket av risikovillige kapitalister. Man trenger ikke ha doktorgrad i sosiologi for å forstå at sosial bakgrunn har en betydning, og at det er lettere å finne investorer dersom du har penger fra før eller er en del av en omgangskrets der formuende engleinvestorer kaster rundt seg med kroner. Tidligfase-investeringer er et relasjons-game.

I tilfellet med oppstartslånene er det vanskelig å forstå hvorfor Innovasjon Norge opererer med en personlig kausjon. I en vurdering Menon gjorde av ordningen før den ble startet opp, ble det påstått at investorer liker gründere som er villig til å ta personlig risiko på denne måten - at det signaliserer tiltro på egen idé. Det har også blitt sagt at kausjonen fungerer som et insentiv for at gründerne ikke skal kaste kortene med en gang det blir litt vanskelig.

Tanken om at gründere ikke har troen på selskapet sitt hvis de takker nei til et lån som kan kaste dem ut i en dyp personøkonomisk krise hvis de mislykkes, er på grensen til det absurde, og kan vel bare tenkes av folk som ikke selv har vært gründere. De fleste gründere jeg kjenner ser heller ikke lett på å kaste kortene, med eller uten ris bak speilet fra staten. En slik oppfatning viser at man ikke forstår hva som driver et ærgjerrig gründerhode. Det store flertallet prøver så godt de kan, og mer enn det - de sliter seg ut til det siste. Eller som Lillian van Cuilenborg sa til Shifter:

«Ingen ønsker å havne i en situasjon der du faktisk må melde oppbud».

Det er for øvrig lettere tragikomisk at Menon-rapportens største bekymring er at inndrivingen av misligholdte lån skal bli dyr for Innovasjon Norge.

Stilte personlig sikkerhet i millionlånet fra Innovasjon Norge og måtte punge ut da startupen gikk dukken

Noen vil mene at norske gründere er bortskjemt som tross alt har så mange muligheter for å få pengestøtte, så slutt å klage. De vil kanskje også si at det er viktigst at Innovasjon Norge bidrar til å bygge nye solide bedrifter og styrker fremtidens næringsliv, og at staten heller kan drive omfordeling og jevne ut forskjeller med andre deler av skattepengene våre. Da kan det være klokt å minne om at kreativitet, klokskap, utholdenhet og alt det andre som skal til for å lykkes som gründer, ikke er fordelt etter hvor mye penger du hadde i banken da du flyttet hjemmefra.

Vi bør forvente at gjennomgangen Innovasjon Norge nå gjør av gründer-ordningene, også tar sikte på å sikre sosialt mangfold i gruppa som får støtte, og ikke minst sikre at landet ikke går glipp av smarte folk som kan bygge morgendagens bedrifter og arbeidsplasser.

Tips: Vil du ha en detaljert gjennomgang av hva du bør tenke på når du søkere statsstøtte ti din oppstartsbedrift, gå inn på Entrepedia, som har et hav av gode råd, og også maler for hvordan du fyller ut søknadene. Tvi tvi! And fingers crossed!