Stort intervju

For å lykkes i betalingsmarkedet må du lykkes med netthandel. Og for å lykkes med netthandel må du kunne tilby utsatt betaling. Vipps-sjefen Rune Garborg forteller om hva som skal til for å få suksess med «Stor-Vipps»

Rune Garborg forteller om slagplanen for Europa: Slik skal nye «Stor-Vipps» vinne

For Vipps-sjefen var fusjonen med danske Mobile Pay og finske Pivo et første skritt på veien ut i verden. Nå er han nyfrelst i gammel teknologi og utsatt betaling, og har en svensk ønskedrøm.

Publisert Sist oppdatert

Det var rett før fellesferien skulle begynne at Vipps kom med beskjeden om at de store mobile lommebøkene i Danmark, Finland og Norge skulle bli til én. Med 65 prosent av eierskapet beholder de norske bankene kontrollen over selskapet, og Rune Garborg fortsetter som sjef og hovedkontoret blir i Oslo.

Tre nasjonale aktører blir til én regional. Vipps går fra fire millioner norske brukere til 11 millioner nordiske. Med 700 millioner årlige transaksjoner og 330.000 tilknyttede butikker, vil nye Vipps faktisk bli en av Europas største slike lommebøker, både når det gjelder antall brukere og målt i transaksjoner. Det er bare Paylib i Frankrike og Bizum i Spania som kan konkurrere i størrelse, blant de bankeide lommebøkene.

– Ikke et nasjonalt mesterskap

– Fusjonen er en anerkjennelse av at betaling ikke er et nasjonalt mesterskap. Vipps og de andre nordiske lommebøkene ble laget for å vinne i konkurransen mot de store internasjonale aktørene. Skal vi lykkes, må vi ha større skala, slik at vi kan investere nok i teknologi til å være ledende på enkle løsninger for kundene, sier Garborg til Shifter da vi møter ham på hovedkontoret i Bjørvika.

– Hvorfor ble Vipps den dominerende parten? Mobile Pay er jo omtrent like stort?

– De norske bankene var tydelige på at de skulle ha en sterk posisjon på eiersiden. Det var først når det lot seg gjøre, at det var mulig å komme videre.

Vil ut i Europa

For Garborg handler fusjonen imidlertid om mye mer enn hvem som er største eier, eller å bare være bankenes mur mot internasjonale aktører som Apple Pay og Google Pay. Allerede i fjor høst da Vipps inngikk en samarbeidsavtale med Visa, snakket Garborg om europeiske ambisjoner. De er ikke blitt mindre av at selskapet er blitt større.

- Vi merker allerede en forskjell ved at flere er interesserte i hva vi gjør, sier Garborg.

Han kommer med en liten innrømmelse om at fire millioner norske brukere nok var i minste laget for å vekke den store europeiske interessen. Med 11 millioner brukere blir det noe annet.

– Dette gir oss en mye sterkere posisjon for videre vekst i Norden og også i Europa. Vi er åpne for å snakke med europeiske aktører som ønsker å være en del av en større, felles lommebok, sier Garborg.

Manglende svensk puslebrikke

Slike samtaler skulle selvfølgelig bli enda enklere om 11 millioner brukere kunne pushes opp imot 20 millioner. For i det fusjonsplanene ble det kjent, var det åpenbart for de fleste at det manglet en puslebrikke – svenske Swish. Med over åtte millioner brukere, mer enn 200.000 butikker og drøyt 600 millioner årlige transaksjoner kan Swish godt sies å være en tredje europeisk konkurrent til det nye Vipps

Var virkelig ikke Swish en del av disse fusjonsplanene?

– Vi har ikke hatt forhandlinger med Swish nå. Det er krevende nok å få til en fusjon med tre parter.

– Så Swish var ikke for stort til at dere skulle tørre å gå inn i forhandlinger?

– Styrkeforholdet har ikke vært vurdert i det hele tatt. Med i snitt tre transaksjoner i uken er Mobile Pays og Vipps sine brukere mer aktive enn hva Swish sine brukere er.

Derimot er Swish sannsynligvis en del av fremtiden.

– Vi ønsker naturligvis en total nordisk løsning. Vi har sagt hele tiden at vi gjerne ser Sverige som en del av dette, sier Garborg.

Forberedt på å måtte vente

Etter å ha sluttført fusjonen har Vipps-sjefen fått lade batteriene i sommerferien. Nå er han ivrig etter å komme seg videre, men er forberedt på en lengre periode med «business as usual».

Han har liten tro på at det sammenslåtte Vipps vil ha fått OK fra berørte myndigheter før årsskiftet. 6 til 12 måneder er Garborgs eget stalltips.

– Vi har et sterkt ønske om å komme over på en felles plattform så raskt som over hodet mulig, men myndighetene må få sagt sitt først, sier Garborg.

Det er to årsaker til at han vil komme seg videre. Den ene er grensekryssende betalinger – at brukerne uten problemer skal kunne begynne å vippse til utlandet. Det andre – og viktigere punktet – er at nordiske butikker og tjenestetilbydere får ett integrasjonspunkt på netthandel.

– Det har vært etterspurt i lang tid og er helt fundamentalt for at vi skal lykkes med netthandel.

Rune Garborg vil fryktelig gjerne komme i gang med sammenslåingen av de nordiske lommebøkene. Men han er forberedt på at det vil ta tid før det nye Vipps er blitt godkjent.

Må bli ledende på netthandel

Garborg er helt klar på at det er der slaget vil stå:

– Skal du vinne betalingsmarkedet fremover må du være ledende på netthandel.

Han forteller at Vipps har tatt store skritt innen netthandel. Det siste året har det månedlige transaksjonsvolumet for netthandel på Vipps doblet seg - fra 1,6 til 3,2 milliarder kroner.

Jobber med utsatt betaling

For å nå neste nivå, er det ikke lenger nok å tilby enkel betaling. Det må være mulig å skyve på betalingsøyeblikket også.

– Realiteten er at Vipps i dag ikke har en varehylle som dekker bredt nok. Selv om de som har lagt inn kredittkortnummeret sitt i Vipps har en utsatt betalingsfunksjon, er det ikke helt det samme. Vi må tilby noe mer, sier Garborg og fortetter.

– Så ja, vi jobber med utsatt betaling, sier han.

Utsatt betaling eller «kjøp nå betal, senere» som det også er kalt, er blitt det alle må kunne tilby nå. Betalingsformen som svenske Klarna gjorde til sitt signum, er den store «snakkisen» innen betaling. Det ble ikke mindre av at amerikanske Square kjøpte australske Klarna-konkurrenten Afterpay, for svimlende 255 milliarder kroner.

Må ha kundeempati

Apropos Klarna, så vil Garborg for alt i verden unngå å ende opp i den samme diskusjonen som svenskene til stadig ender opp i – at de tjener penger på kundenes manglende evne til å gjøre opp for seg.

– Det handler om kundeempati. Vi må spørre oss selv: Hva er det optimale produktet for en kunde som ønsker utsatt betaling, sier Garborg og fortsetter:

– Det er viktig å huske at vi ikke bare skal gjøre det enkelt å kjøpe, men også å gjøre opp for seg om to eller fire uker.

Eksakt hvordan en utsatt betalingsløsning fra Vipps vil bli utformet, vil Garborg ikke utdype, men han forteller at de er i gang med å spørre kundene om hva de vil ha.

QR-kodene har vist uant styrke

En annen funksjonalitet som har økt i voldsom styrke i popularitet det siste året, er QR-koder. For drøyt ett år siden lanserte Vipps betaling i butikkenes kortterminaler ved hjelp av QR-koder. Den gang ble det sett på som en litt utdatert teknologi sammenlignet med den trådløse NFC-standarden. Selv Rune Garborg innrømte at QR-kode-avlesingen ikke helt kunne konkurrere med å «tæppe» kortet i terminalen.

I dag har QR-kodene funnet nye bruksområder som NFC ikke er i nærhenten av. Et eksempel er bestillinger på restaurant. Det som begynte som et koronatiltak er blitt til noe annet og antageligvis varig.

– Det er et godt eksempel på hvordan vi også må endre perspektivet når vi tenker forenkling.

– For et år siden satt vi og diskuterte om den ene betalingen går raskere enn den andre. For norske restauranter handler det om en enorm kostnadsbesparelse.

– Hvorfor skal noen komme å ta en bestilling når du like godt kan gjøre den selv? Du slipper å stå i kø, og du blir servert raskere. Det er en mye bedre opplevelse for kunden og mye mer kostnadseffektivt for bedriften, sier Garborg.

Annonserevolusjon

Han mener at restauranter bare er begynnelsen, og at frisører, tannleger, kiropraktorer og en rekke andre bransjer vil begynne å ta i bruk QR-koder. Men den store revolusjonenen kommer på annonsemarkedet, mener Garborg.

– Det vil ikke drøye lenge før norske annonsører har fått på plass en QR-kode, som gjør at du kan kjøpe et produkt der og da. Og da tror vi at den QR-koden vil være fra Vipps

– Hvorfor skulle QR-koden komme fra Vipps?

– Fordi vi er det mest utbredte betalingsmiddelet, så jeg tenker at bedriften vil gjøre det enklest mulig for kundene sine.

– Men vil ikke annonsøren heller få kunden inn på egne sider?

– Det tar alt for lang tid. Det skal være enkelt for kunden. Kjøpe der og da. Trykk hjemlevering og få varen sendt hjem, sier Garborg.

Regner med å tjene penger

Tross at Vipps nå har nådd en alder av nesten seks og et halvt år, har selskapet fortsatt til gode å vise overskudd. De siste fire årene har det samlede tapet vært på 576 millioner kroner.

Nesten hver gang spørsmålet om å gå i pluss kommer opp, har Garborg svart at det avhenger av hvor mye selskapet investerer i teknologi, alternativt svarer han at topplinjeveksten er god (fra første kvartal 2020 til første kvartal 2021 var den på 137 prosent). Men etter å ha vært innom netthandel, utsatt betaling og QR-koder kommer det plutselig.

– Vi legger ikke skjul på at vi kommer til å tjene penger på dette.

Men mer presis enn så, blir han ikke denne gangen heller.