bærekraft

Satser på nytt produkt: – Som Redbull for en lastebilsjåfør

Kelpinor sikter mot stor suksess i det tyske markedet med ambisiøse eksportplaner, etter å ha endret kurs bort fra matproduksjon.

Eksport: I mai sendte Kelpinor det første tonnet med tare til Tyskland. Nå satser de på å sende 22 til før jul.
Publisert

Siden oppstart i 2022 har Kelpinors ambisjoner om å løse verdens matkrise, ved å dyrke frem tang og tare som mat, blitt omtalt flere ganger i mediene. 

Ambisjonene har selskapet delt med regjeringen, som også mener tare som næringskilde er noe som bør satses mer på i de kommende årene. 

Kelpinor-teamet: Alle i teamet holder til på øya i Nord-Norge.

Likevel har tare-oppstarten nå valgt å gå helt bort fra matproduksjonen de drev med tidligere for å satse på et annet område. 

Selv om det fortsatt er snakk om tang og tare, har de siden januar nemlig dyrket det  frem som et såkalt «jordforbedringsprodukt» (biostimulant) – et middel som brukes i jordbruket for å fremme bedre vekst. 

Ifølge grunnlegger og daglig leder i Kelpinor, Hermann Schips, har kursendringen allerede vært en suksess:

– 31. mai hadde vi første forsendelse på 1000 liter til en kunde i Tyskland. Kort tid etter solgte de det ut, og nå har de bestilt inn to nye tonn. Så mye har skjedd på under et halvt år, sier Kelpinor-gründeren. 

Planen er derfor å eksportere opptil 22 tonn biostimulant til Tyskland før jul. 

Benyttet siden vikingtiden

Å benytte tang og tare til dyrking av mat i jordbruket er neppe nytt, og noe man har gjort helt siden vikingtiden. 

– Om man spør besteforeldre-generasjonen vår har de aller fleste som holder til langs kysten tatt opp tang og tare til dyrking på potetåkrene, sier Schips, som selv er fra Sunnmøre. 

Hermann Schips, daglig leder og grunnlegger av Kelpinor, er selv halvt tysk og mener potensialet er stort i landet.
Hermann Schips, daglig leder og grunnlegger av Kelpinor, er selv halvt tysk og mener potensialet er stort i landet.

Han fortsetter: 

– Kundene forklarer det som at produktene har den samme effekten som en Red Bull for en lastebilsjåfør, sier han spøkende. 

Årsaken er at tare blant annet er rikt på essensielle aminosyrer. I tillegg er det stappfullt av mikronæringsstoffer som fremmer vekst hos planter. 

– Det hjelper plantene med å utvikle et mye større rotsystem slik at de kan ta til seg mer næring. Plantene får sterkere stilker og større blader, og blir på den måten sunnere, forklarer Schips som samtidig påpeker at det ikke må forveksles med vanlig gjødsel. 

– Hva var grunnen til at dere gikk bort fra matproduksjon?

– Det var kanskje den største steilinga vi har hatt. Det gikk jo fint og vi fikk solgt til normalt konsum, men det var i veldig små volum. Da vi undersøkte eksportering ble vi oppmerksom på EU-reguleringer på grunn av jod-innholdet i taren, deler Schips. 

– Så vi skjønte vi ikke kunne drive en levedyktig bedrift på den måten, legger han til. 

Tyskland først 

Etterspørselen etter tare som et jordforbedringsprodukt var noe de så var stort, spesielt i Tyskland der de har valgt å satse fullt ut i første omgang. 

– Våre kunder har solgt produkter basert på dette i over 60 år der. I tillegg er halve teamet fra Tyskland, sier Kelpinor-gründeren som selv er halvt tysk. 

Potensialet mener han de allerede har bevist ved å ha skaffet første gjentagende betalende kunde. 

– Hvorfor Tyskland før Norge? 

– Av en eller annen grunn synes vi tang og tare er litt ekkelt her, som er veldig synd for det er også en vanvittig god ressurs og noe vi har mye av. 

– Det gjør oss egentlig ingenting for i veldig mange sammenhenger er Norge et søtt lite land, det samme gjelder innenfor landbruk, legger han til.

Planen er altså å eksportere opptil 22 tonn før jul:

– Det er ambisiøst, men det skal vi «pina dø» få til, sier Kelpinor-gründeren sikkert og understreker at det bare er den «spede begynnelsen».

For å få til videre vekst er planen å ansette en fulltids markedsutvikler i Tyskland. Nå gjennomfører de også en tidligfase-emisjon på mellom tre til syv millioner. 

– Med tanke på at tang og tare har blitt brukt i jordbruket siden vikingtiden er det trolig mange andre som også selger det: Hvordan skal dere bli bedre enn konkurrentene?

–  Vi tilbyr noe som ikke er på markedet ennå. Konkurrentene driver nemlig utelukkende med vill-innhøsting av tang og tare (høsting av tare fra naturen). Det er fint det, men det kan ikke skalere i takt med etterspørselen, svarer han. 

Han mener dermed det som skiller Kelpinor ut er at de selv dyrker frem tare ved fabrikken deres, slik at det kan selges større volum. 

– Man kan ikke ta all tangen man trenger fra sjøen uten at det setter et uønsket fotavtrykk, påpeker Schips. 

Fortsatt bærekraft 

Tare-startupen er ifølge Schips fortsatt drevet av sterke bærekraftsambisjoner.  

Med eksporten de har planlagt vil de være klimapositive i løpet av året. Ved å dyrke frem store mengder tare, som fanger opp CO2, er planen også å fange 500.000 tonn innen 2030. 

– Litteraturen tilsier at når vi sender av gårde ett tonn av produktet er vi med på å binde opptil 16 tonn CO2. Det er det samme Ola Nordmann bruker i løpet av et år, sier Schips. 

Ved å benytte tare til å fremme bedre vekst i jordbruket, mener han de også kan erstatte mye av kunstgjødsel-bruken som EU også ønsker å redusere: 

Tare-oppstarten holder til på Sandhornøya i Nord-Norge, der fabrikken er lokalisert.

– Bøndene får samme eller bedre avling med mindre kunstgjødsel, ifølge Schips. 

Shifter har også tidligere skrevet at tare-oppstarten satser «utradisjonelt høyt» fra øya Sandhornøya i Nord-Norge der de har etablert tare-fabrikken. 

Der har hele startupteamet, som blant annet møttes gjennom NTNUs Entreprenørskole, nå bosatt seg i bærekraftige mikrohus. 

– Akkurat den biten har altså ikke endret seg, forteller Schips som startet Kelpinor sammen med Christoffer Joys Røang, Johan Ludvig Holst og Ole Jørgen Holthe

– Jeg skal nå inn til kommunen for å signere skjøtet for tomta der vi har satt opp 20 små hus for alle kollegaene. Her er det altså bærekraft på papiret, sier Schips lurt som forteller at de benytter seg av naturressursene på øya som fisken i havet.