Silvija Seres går inn i politikken: «Endringene i samfunnet krever at vi tenker helt nytt, ikke henger igjen i saker som var viktig på 80-tallet»
Den kjente teknologiprofilen skriver bok om hvordan norsk politikk bør endevendes, for å tilpasse seg en ny tid der teknologi-giganter dominerer samfunnet. Dessuten gjør hun et uvanlig grep til forfatter å være.
Publisert
Sist oppdatert
Teknologieksperten og engleinvestoren har holdt en rekke foredrag om digitalisering og samfunnsendringer de siste årene. Ikke minst har hun også produsert flere hundre podcast-episoder om teknologi og næringsliv, gjennom sitt gründerprosjekt Lørn.Tech.
Nå har hun skrevet bok om politikken hun ønsker seg i en verden der ny teknologi fører til raske endringer. Helt ferdig er boka imidlertid ikke, hun inviterer nemlig leserne til å bli med å skrive ferdig de to siste kapitlene på dugnad.
- Disse tidene med stor omstilling krever mer effektiv omstillingspolitikk. Men derimot ser vi at partiprogrammene og sakene som diskuteres i media er marginale endringer av gammel politikk. Den var riktig i sin tid, men den nye tiden krever ny politikk. Mange jobber forsvinner, og nye industrielle styringsmekanismer skapes. Våre politikere må snakke mer om hva de skal gjøre enn hva de har gjort. Vi trenger flere «Martin Luther King»-typer.
Henger igjen i gamle saker
Silvija Seres har i arbeidet med boka gått gjennom de gamle partiprogrammene til de politiske partiene på Stortinget, og er ikke overbevist om at de nye utgavene som nå utformes vil rigge oss tilstrekkelig for fremtiden.
- Politikken er så full av gammel historie, ja nærmest myter. Men de raske samfunnsendringene krever at politikerne tenker helt nytt, og ikke henger igjen i saker som var kjempeviktig på 80- og 90-tallet.
Hun tror det er på tide å gå tilbake til kjerneideologiene i de ulike partiene, og utfra dette utforme ny politikk for de neste tiårene. Seres mener at politikerne bør bruke tid på å lære seg mer om de nye drivkreftene bak samfunnsrevolusjonen som venter, og at det er mer enn nok ny og god politikk for alle partiene, uansett ideologisk tilnærming.
- Det å si at vi må ha mer penger til IKT-utdanning er ikke innovasjonspolitikk, siden alle er enig i noe slikt. Politikken kommer når vi begynner å diskutere hvem som får mindre penger, hvordan vi prioriterer fremover. Ideen min er å starte med blanke ark med utgangspunkt i kjerneideologiene, og så se hvordan alternative partiprogrammer kunne sett ut, sier hun.
Gründere må lære politikk
Seres gir også et lite stikk til gründere og teknologer.
- Innovasjonspolitikk handler om mer enn opsjonsskatten og konkurslovgivning. Det dreier seg om hvilke produkter og tjenester vi skaper som så endrer vårt samfunn. Her har gründere og teknologer et demokratisk oppdrag som de tar altfor lett på. Politikere må lære seg litt mer om digitalisering og hva det betyr for politikken. Men også gründere og teknologer må lære seg mer politikk. Og vi alle må lære noe om det nye næringslivet, med de nye forretningsmodellene.
Selv er hun som gründer av Lørn.Tech naturligvis opptatt av livslang læring, og da konkret, praktisk, rask og digital læring.
- Politikerne snakker om livslang læring, men har gjort liten innsats for å inspirere til det. For folk flest høres dette omtrent like spennende ut som gå til tannlegen.
Hun tar for seg en rekke områder i boka, blant annet hvor de nye jobbene vil bli skapt, og hvor Norge har unike muligheter fremover. Hun skriver også mye om data som ressurs, om algoritmer som styringsverktøy og som nevnt handlingskraftig livslang læring.
Allmektige tech-giganter
Et av kapitlene hun har skrevet så langt tar for seg du hun ser på som et av de aller viktigste spørsmålene i vår tid - hvor mye av samfunnsutviklingen som skal styres av fellesskapet, og hvor mye som skal styres av markedet. Hvis vi ikke finner ut hvordan vi balanserer marked opp mot offentlig styring, blir dette gjort for oss av de store, internasjonale teknologigigantene.
De siste årene har Silvija Seres holdt en rekke foredrag om digitalisering og samfunnsendringer. Der har hun beskrevet hvordan dette påvirker alle industrier – hvordan det snur om på forretningsmodeller og verdikjeder.
- Utviklingen er markedsstyrt, og det hadde jo vært bra dersom markedene var rettferdige, men det er de ikke lenger. De styres på en måte som ville gjort Lenin stolt, av noen få store, sentraliserte tech-aktører som sitter på tilnærmet perfekt kunnskap om sine markeder. Politikerne har ikke skjønt hvilken makt det vil ligge i de enorme aggregerte datasettene og modellene disse selskapene har bygget opp. Og de forstår ikke hvor krevende det vil være å ta dem igjen for norske aktører.
Seres som “dataaktivist”
Mens noen er blitt klimaaktivister, er hun blitt det hun kaller “dataaktivist”. Hun tror mange tenker på data som noe som brukes hovedsaklig til annonsering av vestlige, private selskaper eller til samfunnsstyring i totalitære regimer. Men hvem som sitter på disse dataene i fremtiden vil ha enormt mye å si for hvilke løsninger vi får på en rekke områder, ikke minst i helsesektoren, velferdstjenester, sikkerhet, infrastruktur og utdanning.
Hun viser for eksempel til hvor mye data som nå samles inn via ulike aktivitetsarmbånd og løsninger for smarte hjem.
- Dette er data som etterhvert vil muliggjøre mer personaliserte helsetjenester eller sikkerhetstjenester enn det vårt offentlige system tilbyr. Hvis vi velger utenlandske aktører til å levere de tjenestene som fellesskapet tradisjonelt har levert og finansiert, mister vi både styringsevne og utviklingsevne på disse områdene. Og hva blir politikken da, spør Seres seg.
På helsa løs
For eksempel vil en ren markedsdrevet global utvikling av helsetjenester prioritere de sykdommene der det er størst inntjening, mens vårt fellesskap kanskje vil ønske noe annet, ifølge Seres.
- Er det noe vi har lært av Malaria og Dengue nå frem til coronaviruset, er det at sykdommer der du ikke kan tjene store penger, forblir uløste utfordringer. Det gjør at vi får et polarisert samfunn, der de rikeste får helsetjenester som gjør at de kan leve stadig lenger, mens de fattige levere kortere.
Hun mener det norske helsevesenet sitter på mye data som kunne vært bedre utnyttet til å lage bedre tjenester dersom politikerne hadde gjort noe med det.
- Hvis vi ikke tar aktive valg, blir valgene tatt for oss. Løsningene vil da bli laget av selskaper på andre siden av kloden, hvis hovedmål er å øke utbyttet til aksjonærene, ikke bedre folkehelsen.
Inviterer 100 bidragsytere
I denne situasjonen må politikerne lære å jobbe raskere og modigere. Seres har derfor stor sans for hvordan det politiske håndverket under coronakrisen.
- Mye spennende politikk er «tryllet» frem på kort tid. Vi må få til noe lignende i omstillingspolitikken på teknologifeltet.
Boken er å finne i e-bok-format og kan også kjøpes i de største norske bokhandlene. Seres sender spesielt ut denne betautgaven av boka til 100 utvalgte personer, som hun håper kan bidra med sine innspill til de to siste kapitlene i boka. I denne gruppen er både politikere, gründere og andre næringslivsledere som hun har jobbet med tidligere. Alle som bidrar med viktige poenger, kan etter eget valg bli sitert.
Planen er å få innspill innen utgangen av august, og at boka skal være ferdig til jul.
