På dekk på «Vestlandsbåten» M/S Sandnes er det debrief etter høydevind-arrangementet under Arendalsuka.

Siri Kalvig i Nysnø gestikulerer og forklarer. Kitemill-CFO Asgeir Løno ler med. 

Shifter skrev nylig at Kalvig og Nysnø har 1,8 milliarder kroner på bok. Ingen av disse investeringskronene har gått til høydevind-selskapet på Voss ennå.  

Kitemill sitt mål er å skape vindkraft på en mer effektiv og bærekraftig måte enn for eksempel ved bruk av vindturbiner. Energien skapes ved at drager flys til himmels, festet med en line til en vinsj på bakken. 

Inne på første klasse i det gamle kystruteskipet forteller gründer Thomas Hårklau om fordelene versus annen vindkraft. Kitemill vil levere lavere material - og arealbruk, og mer stabile vindforhold der i høyden gjør energien mer tilgjengelig. 

Selskapet har totalt fått tilsagn på 8,5 millioner euro fra EU til å utvikle løsningen. I sommer fikk de 30 friske EU-millioner, med mulighet for hundre til - om de leverer som planlagt fremover.

CFO Asgeir Løno avslutter arrangementet slik: 

– Siri, vi inviterte deg ikke hit for å få penger altså. 

Eller?  

– Vi synes det er synd å ikke få inn store norske offentlige investorer. Vi skulle gjerne hatt det. Vi trenger en kombinasjon av offentlige og private investorer for å lykkes. En skulle trodd vi ble tatt imot med åpne armer av norske virkemidler, men det er vanskelig å bli profet i eget land, og de har sine kjepphester der vi ikke passer inn, sier gründer Thomas Hårklau.

Heller ikke Innovasjon Norge eller Norges forskningsråd har vært inne med midler i selskapet de siste åtte årene - utover skattefunn-programmet. 

Nysnø svarer følgende på hvorfor ikke de har gått inn i Kitemill: 

– På generelt grunnlag så kan vi ikke kommentere hvem vi er i, eller har vært i, dialog med, sier Ingvild Meland, direktør for strategi og samfunnskontakt. 

Hvis Nysnø skulle gått inn, går de alltid inn sammen med privat kapital, og på samme betingelser. EU-fondet som Kitemill er støttet av, kvalifiserer ikke som en investeringspartner for Nysnø. 

Kitemill sin løsning har vært å søke seg mot Europa. 

– EU og Tyskland ser verdien av å satse på høydevind. Vi har fått fem EU-tilsagn over de siste 6-7 årene, og Tyskland lanserer innmatingstariffer for å sikre seg fortrinn for industrietablering, sier Hårklau. 

Selskapet har fått totalt 8,5 millioner fra EU fordelt på SME instrument, EIC accelerator, European Innovation Fund og Marie Sklodowska Curie-programmene. 

Kitemill har 14 ansatte, der så å si alle jobber med utvikling på Lista. 

Fra Voss til Lista 

For ett år siden flyttet Hårklau fra Voss til Sørlandet for å lede selskapets avdeling der. 

På Voss sitter Asgeir Løno igjen og  styrer finansene. Den tidligere banksjefen i Sparebanken Vest hoppet over til oppstartsbedriften i 2021. 

– Jeg følte jeg ville bidra med noe mer enn bare kapital fra banken, sier Løno. 

Tilbake i 2008 startet Kitemill egentlig som et verdensrekord-forsøk. Triatlontrener Olav Aleksander Bu,  verdensmester i akrobatisk hanggliding Jon Gjerde og fallskjermhopper Thomas Hårklau var blant dem som var med helt fra begynnelsen. Målet var å dra på jordomseiling med en katamaran drevet av kiter, drager. 

En av partnerne dro til USA for å prøve å få Google som sponsor, men valgte å hoppe av og ble i stedet med på Google sitt høydevind-satsing Makani. Verdensrekordforsøket ble lagt på is , da sponsorkronene uteble. 

– Falt i fisk med finanskrisen

– Forsøket falt i fisk med finanskrisen, men Kitemill levde videre, sier Løno. 

Senere ble satsingen til Makani lagt ned da offshore-modellen deres kræsjet i Nordsjøen. 

– Hvordan skal Kitemill lykkes når Makani ikke klarte det? 

– Makani havnet på et sidespor med en offshore-løsning som vanskelig kunne modnes på land, noe som er helt nødvendig. Selv om Makani-ingeniørene var mange, og de gjorde en god jobb. Da de ga seg, publiserte de alt arbeidet sitt slik at vi nå står på skuldrene deres, sier Løno. 

I oppstarten hentet Kitemill midler fra lokale investorer.

I 2023 hentet selskapet 50 millioner, ti av dem gjennom folkefinansiering. 

Hårklau er tidligere gründer i Voss Vind, og brukte penger fra nedsalg derfra til Kitemill. 

Inspirert til nytt såkornsfond 

Næringssjef Kaia Finne i Voss herad mener bedrifter som Kitemill og Invertapro har påvirket det offentlige og næringslivet på Voss til å tenke nytt. 

– Bankene skal ikke være et tidlig-fase-fond. Det er ikke deres rolle. Vi har bedrifter som Kitemill og Invertapro som har hatt behov for kapital i en tidlig-fase. Inntil nå har vi manglet et fond som kan gå inn i selskaper som dette, sier Finne.  

Tidligere i sommer ble det klart at Voss og Hardanger får et såkornsfond på 100 millioner kroner - rettet mot oppstartsbedrifter. 

Finne er tidligere leder for Ekstremsportveko, som hver sommer samler tusenvis av ekstremsportutøvere og publikum fra hele verden - og som har satt Voss på kartet internasjonalt. 

Nå håper hun Voss og nabokommunene også kan bli kjent for å løfte opp og frem oppstartsbedrifter. Ordfører Tonje Såkvitne er samstemt.  

– Vi ønsker å legge til rette ved å være en ja-kommune når det kommer til søknader og regulerinsplaner, skape nettverk og et miljø for nytenking. Vi har satt av nesten ni millioner i kommunebudsjettet vårt til det nyopprettede såkornsfondet, sier Såkvitne.

Ønsker å bidra til mer næringsutvikling

Per Berge er styreleder for den allmennyttige stiftelsen Sparebankstiftinga Hardanger, og styreleder for den nye investeringsstiftinga Hardanger og Voss. Fondet er rettet mot oppstartsbedrifter på Voss og i Hardanger. 

– Vi begynte å spørre oss hva vi kunne gjøre for å bidra til mer næringsutvikling. Vi kan dele ut penger til ideelle formål, men Sparebankstiftinga kan ikke dele ut penger til enkeltselskap. Derfor valgte vi å sette opp en uavhengig stiftelse som kan ha fokus på næringsutvikling, sier Berge. 

Fondet er tredelt - og vil investere i gründervirksomhet, omstilling og prosjekter med ringvirkninger. Han trekker frem vindtunnelen og gondolen på Voss som eksempler på noe som skaper ringvirkninger. Samtidig forteller han hva slags gründerbedrifter de ikke investerer i: 

– Vi er ikke så interessert i et nytt bakeri eller en sportsbutikk. Det må være bedrifter med betydelig vekstpotensial. 

Sparebankstiftinga Hardanger har lagt inn 65 millioner kroner, Voss sparebank 10 millioner og kommunene Voss, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Kvam 25 millioner til sammen. Kommunene bidrar etter en fordelingsnøkkel regnet ut etter folketall. 

Fondet er inspirert av lignende modeller fra Agder og Innlandet. Agder Seed på 137 millioner kroner ble etablert av Sparebanken Sør og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Hedmark fylkeskommune og Sparebankstiftelsen Hedmark satte opp fondet First Seed på 100 millioner. 

– Å starte noe nytt var litt «koko»

– Tidligere var det å starte noe nytt på Voss litt «koko». «Skal du ikke ha en ordentlig jobb», spurte folk. Nå er det annerledes. Asgeir er stjerneksempelet der, som gikk fra en jobb i banken - som er trygg som banken - til en oppstartsbedrift. Når du ser at flere starter opp selskaper og tar en sjans, inspirerer det andre. Jo flere som lykkes, jo bedre er det, sier Berge. 

Han forteller at de brukte et halvt år på å sette opp fondet. Iniatiativtakere i Bergen jobber for et tilsvarende fond og har snakket om det i ett år. 

– Bergenserne har kanskje ikke så mye penger. I så fall sitter de bare og gnukker på dem, sier Berge og sender et lite stikk til storbyen en time unna. 

Næringssjef Finne håper tredelingen av fondet vil styrke næringslivet på flere måter: 

– Det betyr at vi kan få til nyskaping, vekst og fremgang på flere ulike nivå – innen både eksisterende næring og dei nye satsingene innan sirkulær økonomi. Sist, men ikke minst, så tror jeg fondet vil være den utløsende faktoren for å få tilgang til kapital fra både offentlig og privat sektor.

– Her kjenner de oss best

Selv om mesteparten av virksomheten til Kitemill er på Sørlandet nå, understreker de hvor viktig tilknytningen til Voss har vært og fortsatt er. 

– Selskapet har utspring fra ekstremsporten. Jon Gjerde har vært viktig og å ha Voss Energi med på eiersiden. Bjørke-familien og Voss sparebank har også støttet oss og vært viktige, sier Løno. 

– Det var mest naturlig å starte opp selskapet her. Det er her vi har nettverket som kjenner oss best, sier Hårklau. 

Far og sønn ville bygge Tesla til sjøs - nå blir Evoy størst i Europa

I Førde heter det ikke før og etter Kristus, men før og etter Tibber