omdømme
«Skammens vegg»: – I verste fall kan Norge bli brukt som et eksempel
Det kan bli vanskelig å rette opp for Norges tapte omdømme blant internasjonale investorer etter «skammens vegg», tror BI-professor Peggy Brønn.
Dune-gründer Fredrik Hagas innlegg på X, hvor han beskriver hvordan han landet på «skammens vegg» etter å ha flyttet til Sveits, har blitt sett 100 millioner ganger.
Sett fra en internasjonal investors ståsted, kan det kan ikke sies å være god Norges-reklame. Shifter har derfor spurt BI-professor Peggy Brønn om dette er skadelig for Norges omdømme som investeringsdestinasjon.
– Tidspunktet og temaet for denne konflikten har ført til en emosjonell reaksjon. I stedet for å fokusere på fakta, blir situasjonen fremstilt som en kamp mellom David og Goliat, hvor noen bruker dette til å hevde at sosialisme vil «ta alt fra deg til slutt», sier hun.
– Dette spiller direkte inn i den nåværende økonomiske narritivet i USA, noe som er svært uheldig.
Stabilitet er viktig, men skatteregler må tas hensyn til
Brønn er tydelig på at Norges omdømme som en attraktiv investeringsdestinasjon er bygget på en bærebjelker som stabil økonomi, vanligvis et stabilt politisk miljø, sterk rettsstat, høyt kvalifisert arbeidskraft og fokus på bærekraft.
– Livskvaliteten her er mer attraktiv sammenlignet med land som USA. Samtidig er Norge et land med høyt skattenivå, og selskaper som vurderer å investere her, må ta hensyn til alle gjeldende skatteregler for å vurdere hvordan disse påvirker deres lønnsomhet, sier hun.
Brønn viser til at omdømme består av både faktabaserte og emosjonelle faktorer. Når det gjelder finans og økonomi, fokuserer de fleste – som investorer og banker – på fakta.
– Hvordan fakta blir fremstilt kan imidlertid utløse enten en emosjonell appell eller en negativ reaksjon. Dette gjelder spesielt blant folk som kanskje ikke forstår sakens kjerne, men som kan skape betydelige utfordringer i debatten, sier hun.
Frykt selger lettere enn fornuft
Som amerikansk borger er Brønn engasjert i utviklingen i hjemlandet for tiden. Hun minner om at Elon Musk som altså har bidratt til å skape den enorme oppmerksomheten om saken, har en enorm innflytelse på Trump.
– Han sprer budskapet om at «sosialisme er dårlig, og vi stoppet venstresidens sosialistiske programmer». Dette er rett og slett ikke sant, men frykt selger lettere enn fornuft, sier hun.
Brønn mener reaksjonene på dette og «skammens vegg» skaper et inntrykk av at Norge beveger seg mot en helhetlig sosialistisk doktrine.
– I USA blir dette brukt til å skremme velgere til å støtte politikere som vil fjerne offentlige goder ved å stemple dem som «sosialistiske». I verste fall kan Norge bli brukt som et eksempel på hva som skjer dersom slike programmer ikke stoppes, sier hun.
Vanskelig å motvirke
– Vil det være mulig å rette opp inntrykket som er skapt, og hvordan gjør man i så fall det?
– Denne typen narritiver er svært vanskelige å motvirke. «Skammens vegg» hjelper ikke – den provoserer folk og hindrer dialog, sier hun og viser til at de fleste nordmenn ikke aner hva all oppstyret handler om.
– Hva er det egentlig som beskattes? Blir de rike virkelig så hardt rammet? Vanlige folk har ingen anelse om hva som diskuteres, og de leser heller ikke DN. Samtidig forstår mange, riktig eller galt, at dette kan skade Norge på lengre sikt. Spørsmålet blir da: Hvilket parti skal stoppe dette, og hvordan?
Slik hun ser det, er det å sette de rike opp mot resten av befolkningen uansett ikke er en god måte å håndtere saken på.
– Kan man sette en kostnad på jobben med å rette opp ryktet? Hva vil det i så fall innebære?
– Dette ville åpenbart krevd en stor, koordinert internasjonal propagandakampanje. Jeg bruker ordet propaganda fordi det ville handlet om å overbevise folk om at et system som Norges er fordelaktig på lang sikt, sammenlignet med løpsk kapitalisme.
Brønn mener det blir kostbart, men hun mener selv det vil være verdt det.
– Og jeg mener også at Norge har en forpliktelse til å gjøre det. Tross alt har vi verdens største investeringsfond. Vi bør gjøre noe godt med det.