REGULERING
Skattedirektoratet med retrett: Vekker skattemodell til live igjen
– Nå har vi endelig to veldig gode insentivordninger i Norge, sier startup-advokat Stig Nordal.
Advokatene Harald Hauge i Harboe & Co og Stig Nordal i Sands, var blant de som reagerte sterkest på Skattedirektoratets helomvending som strupet Kruse Smith-modellen. Nå har de blitt hørt.
Det ble stor oppstandelse i deler av oppstartsmiljøet da Skattedirektoratet i januar kom med en ny prinsipputtalelse som i bunn og grunn vraket den såkalte Kruse Smith-modellen, en gunstig skatteordning som i årevis har gjort det litt enklere å gi startup-ansatte reelt medeierskap i bedriften de jobber i.
Shifter har tidligere omtalt modellen i detalj, den gangen Norge ikke hadde noen velfungerende opsjonsordning.
Den nye linjen til Skattedirektoratet fikk sterk kritikk av blant andre advokatene Stig Nordal i Sands, som jobber tett med Startuplab, og Harald Hauge, partner i Harboe & Co. Nordal gikk så langt som å si at den plutselige endringen brøt med en dom fra Høyesterett.
Forretningsadvokat og gründer Merete Nygaard i Lexolve avdramatiserte på sin side det hele, og løftet i stedet frem den ferske opsjonsordningen.
Nå har Skattedirektoratet likevel snudd, etter å ha mottatt «en rekke anmodninger» om saken, skriver de på egne nettsider (ekstern lenke).
Se faktaboks for detaljer om den nye prinsipputtalelsen!
– Denne vekker «den døde» Kruse Smith modellen til live igjen. Men, den er ikke bare vekket til live, de bekrefter nå alle sider av modellen, slik i alle fall vi har implementert den tidligere, sier Nordal til Shifter.
Skattedirektoratets nye (gamle) tolkning av Kruse Smith-modellen:
- I korte trekk betyr den nye uttalelsen at:
- Kjøp av/tegning av aksjer til et kontantvederlag som er langt lavere enn markedsprisen (i praksis 7 prosent) anses ikke som fordel vunnet ved arbeid, dersom den ansatte forplikter seg til å betale restvederlaget ved realisasjon av aksjene
- Skattedirektoratet tillater at den ansatte får en nedsidebeskyttelse dersom selskapet utvikler seg negativt eller går konkurs, dog med lønnsbeskatning dersom restvederlaget blir ettergitt
- Skattedirektoratet bekrefter at rentene på restvederlaget/kreditten kan settes til normrentenivå knyttet til rimelige lån i arbeidsforhold
- Gevinst ved salg av aksjene beskattes som kapitalinntekt for den ansatte
- Dersom den ansatte eier aksjene gjennom et holdingselskap er det fritaksmetoden som gjelder for utbytte og gevinst
- Fordel ved lånet beskattes uansett som normrente hos den ansatte, selv om eierskapet til aksjene skjer gjennom et holdingselskap
To gode ordninger
Sands-advokaten forteller at han har ventet lenge på disse avklaringene, og beskriver retretten fra Skattedirektoratet som «svært kjærkomne».
– Det betyr at vi kan fortsette å bruke Kruse Smith-modellen som insentivmodell for teknologisegmentet.
Modellen vil også kunne anvendes parallelt med den nye opsjonsordningen.
– Så nå har vi endelig to veldig gode insentivordninger i Norge. En ordning for de ansatte som ønsker å kjøpe aksjer i selskapet, og en ordning for de som ønsker opsjoner. Det var på høy tid, og Skattedirektoratet skal ha honnør for å ha revurdert uttalelsen fra januar.
Rente-gjennomslag
Også nevnte Harald Hauge i Harboe & Co kommenterer snuoperasjonen i denne saken, og berømmer Skattedirektoratet for å revurdere sine standpunkt.
Overfor Shifter opplyser Hauge at han har vært i løpende dialog med Skattedirektoratet og kommet med innspill, spesielt knyttet til at den såkalte normrenten kan brukes i disse sakene.
Normrenten er hvilken rente som kan brukes i arbeidsforhold uten at den ansatte skattlegges for å ha for lav rente. Markedsrenten ville ellers vært målepunktet, og den ligger normalt over, i mange tilfelle langt over. Er det ikke beregnet rente, skal den ansatte skattlegges for normrenten.
Også dette har Skattedirektoratet nå gått med på.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
