Skulle levere dagligvarer hjem på 10 minutter - gir opp i Norge

I fjor vår utvidet Kavall til Oslo for å utfordre aktører som Foodora og Wolt på ekspresslevering av dagligvarer.

Det svenske oppstartsselskapet har siden etableringen i 2021 hentet inn over en halv milliard kroner for å realisere ambisjonen om å levere dagligvarer på døren til folk innen 10 minutter fra bestilling.

Nå gir Kavall opp det norske markedet, får Shifter bekreftet av kommunikasjonssjef Jonna Knibestöl.

– Alle kan feile, men du tenker jo aldri at det kommer til å gjelde ditt eget prosjekt

Tapssluk

Shifter har stilt selskapet flere spørsmål, som ennå ikke er besvart.

Nyheten kommer kort tid etter at det ble kjent at Kavall igjen er på jakt etter penger, denne gangen med en kraftig redusert pris på selskapet.

I et brev til potensielle investorer, som svenske Breakit har fått tilgang til, kommer det frem at selskapet vil hente 40 millioner kroner til en verdi på 60 millioner kroner (før pengene er hentet inn).

Til sammenligning ble selskapet priset til en halv milliard kroner i fjor sommer, kort tid etter at Bring Ventures gikk inn på eiersiden i selskapet. .

Ifølge den svenske avisen brenner Kavall penger langt raskere enn de klarer å levere matvarer. Bare i januar har selskapet tapt 10 millioner kroner, mens tapet forventes å være ni millioner kroner denne måneden, skriver avisen.

Ifølge dokumenter Breakit har fått tilgang til, strever Kavall særlig med enhetsøkonomien. For å nå lønnsomhet må verdien av hvert kjøp øke med 45 prosent i snitt, mens antallet leveringer per time må opp med minst 30 prosent.

I brevet nevnes fire butikker i tre svenske byer, altså holdes Oslo utenfor.

I fjor sommer ga Kavall også opp det finske markedet, kun åtte måneder etter lansering. Da hadde selskapet en omsetning på tre millioner kroner og et tap på 28 millioner kroner i landet.

Last mile-startup satt på en ferdig løsning etter fire år i utvikling. Så gikk de konkurs

Eksplosiv vekst

Markedet for ekspresslevering av dagligvarer har eksplodert på få år. Nevnte Foodora og Wolt har tråkket hardest til.

Førstnevnte omsatte for 60 millioner kroner og opprettet ti såkalte «dark stores» i sitt første driftsår, skrev Shifter i fjor sommer. Riktignok var ikke dette billig for Foodora heller. Kostnadene beløp seg til 95,7 millioner kroner.

– Det er jo ingen hemmelighet at det er krevende å være utfordrer i dagligvaremarkedet i Norge, så man kan lese dette som et vitnesbyrd om det, sier daglig leder i Foodora Market, Victoria Hellesøy Stenbakk, om den svenske retretten.

– I hurtighandelsmarkedet var det en periode med veldig høy etablerings- og risikovilje, mens man den siste tidens makroøkonomiske utviklinger har fått se forskjeller i hvem som har en mer robust modell, mener hun.

– Hvordan er situasjonen for dere?

– For Foodora Market går det bra om dagen, til tross for en lite innovasjonslysten dagligvarebransje.

Stenbakk forteller at Foodora har gått for en annerledes strategi enn Kavall.

– De lente deg tungt på 10-minutterslevering. Det kunne nok vi gjort også, men vi har sett at pålitelighet og utvalg er viktigere enn ekstrem hurtighet så lenge man er under halvtimen. Om det er ti, tjue eller tretti minutter er ikke det avgjørende for kunden. Det mest avgjørende er påliteligheten og utvalg, så det er der vi har lagt kruttet.

Nytt selvbetjent butikk-konsept lansert i Norge

Flere utfordrere

I november lanserte også Wolt sin egen dagligvaretjeneste. De har også inngått et samarbeid om ekspresslevering av mer enn dagligvarer i samarbeid med Helthjem.

Også Norgesgruppen snuser på dette markedet. I fjor sa konsernsjef Runar Hollevik til E24 at de skulle starte med hurtiglevering av dagligvarer i løpet av 2022. Det skjedde imidlertid ikke.

– Vi jobber med ulike fremtidige konsepter som vi vil offentliggjøre mer om når tiden er moden for det, skriver kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland, i en epost til Shifter.

Ser man utenfor Norden, er konkurransen langt hardere. Nylig fusjonerte de to kjempene Getir og Gorillas. Det sammenslåtte selskapet ble i prosessen priset til ikke beskjedne 10 milliarder dollar - tilsvarende omtrent 100 milliarder kroner.

Mens Oda-sjefen vil bygge opp egen logistikksatsing i Europa, drømmer andre om en norsk versjon av Amazon Prime

Enhetsøkonomi blir avgjørende i kampen om å levere varer og mat hjem til folk.