OSLO 20200311. 
Iselin Nybø på vei inn til Venstres gruppemøte.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
OSLO 20200311. Iselin Nybø på vei inn til Venstres gruppemøte. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Slik fordeles krisepakken til oppstarts- og vekstbedrifter

Innovasjon Norge etablerer nye finansieringsordninger og utvider rammene for å bistå bedrifter i coronakrise.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av påsken fordelte Innovasjon Norge de drøyt fire milliardene som politikerne har øremerket oppstarts- og vekstbedrifter, på ulike tilskudds- og låneordninger.

Onsdag presenterte det statlige selskapet redningsplanen, som inkluderer utvidelser av rammene til eksisterende ordninger, samt helt nye tilskudd og lån.

Dette er noen av de viktigste endringene:

  • Utvidet tilskudd til kommersialisering: Normalt får en søker først markedsavklaringstilskudd og deretter tilskudd til kommersialisering fra Innovasjon Norge. Nå er kommersialiseringsordningen utvidet med et nytt tilskudd som skal brukes til å delfinansiere aktiviteter som videreutvikler selskapet. Til forskjell fra «vanlig» kommersialiseringstilskudd, stilles det i denne fasen krav om at søkeren har en medvirkende ekstern investor og er på vei inn i en vekstfase. Ordningen kan dekke inntil 75 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 750.000 kroner.
  • Ekstraordinært innovasjonstilskudd: Ny tjeneste myntet på små og mellomstore bedrifter som har potensiale til å vokse. Ordningen kan finansiere inntil 80 prosent av godkjent støttegrunnlag, enten ved bruk av tilskudd eller ved å kombinere tilskudd og lån.
  • Innovasjonslån: Makslånet per kunde økes fra 25 millioner til 50 millioner. Rentefritak kan tilbys i i ett år, og avdragsfrihet i to. Den totale lånerammem er økt med 1,6 milliarder kroner, til 3 milliarder.
  • Kombinasjon av tjenester: Oppstartsbedrifter kan med den nye ordningen motta både markedsavklaringstilskudd, tilskudd til «vanlig» kommersialisering, samt det utvidede kommersialiseringstilskuddet. Slik støtte diskvalifiserer heller ikke for oppstartlån. Maksimalt støttebeløp per prosjekt kan nå dermed økes fra 700.000 kroner til 1,5 millioner kroner, fordi flere ordninger kan virke sammen.

Fra før er det kjent at Innovasjon Norge setter ned rentene på eksisterende og nye lån, samt stiller lavere krav til sikkerhet og tar hensyn til forsinkelser.

– Innovasjon og gründerskap skal drive økonomien fremover, og skape velferd og vekst i årene som kommer. Vi må sikre oss at vekstselskapene som skal vokse seg store fremover overlever koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

– De grepene vi nå tar, skal sikre at vi har et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv også når krisen er over, sier hun.

Mange henvendelser

Innovasjon Norge understreker at de underliggende kriteriene for å få støtte er de samme som før, altså at pengene som deles ut skal gå til innovative prosjekter. Kompensasjon for tapte inntekter skal skje gjennom regjeringens kontantstøtteordning.

Allerede for flere uker siden kunne Innovasjon Norge melde om en kraftig økning i antall henvendelser. Ifølge administrerende direktør Håkon Haugli har det vært en klar dreining i typen henvendelser, fra å utelukkende handle om mangel på likviditet, til henvendelser om nye prosjekter.

– Henvendelsene kan tyde på at mange bedrifter er over i en ny fase der de innretter seg for å håndtere utfordringene i et noe lengre perspektiv, sier ifølge han.

Onsdag ettermiddag avholdt Innovasjon Norge et webinar om de nye ordningene. Over 3000 meldte seg på, og nettsidene til det statlige selskapet knelte i en periode midt på dagen.

Slik er gründernes krisepakke fordelt:

  • Tilskudd til unge vekstbedrifter - 2,6 mrd. kroner: Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2,1 milliarder kroner og etablerertilskudd med 500 millioner kroner.

Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklings­prosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, investeringer nødvendig for å gjennomføre eller utnytte resultater av innovasjonsprosjekter, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og –prosjekter, og bedriftsnettverk.

Ordningen skal insentivere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.

  • Etablerertilskudd skal treffe gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Maksimal støtte per prosjekt økes fra dagens 0,7 millioner kroner til 1,5 millioner kroner. Tilskuddet kan suppleres med ordningene oppstartslån og risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.
  • Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 milliarder kroner, til 3 milliarder kroner: Lånefinansiering fra Innovasjon Norge skal supplere det kommersielle markedet og bidra til tilgang til kapital og kompetanse i alle faser av en bedrifts utvikling. Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Den økte utlånsrammen skal særlig rettes mot likviditetslån. Det er satt av 720 millioner kroner til det tilhørende tapsfondet. Grunnet situasjonen i næringslivet er tapsavsetningen beregnet til 45 prosent av den økte utlånsrammen, istedet for 30 prosent som normalt.
  • Rentestøttefond – 300 millioner kroner: Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Med dagens situasjon vil det være behov for å styrke dette fondet. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 millioner kroner: Private innovasjons- og gründermiljøer som ikke støttes av Siva er i en svært sårbar posisjon. Inntektene avhenger av leieinntekter fra virksomheter som selv har fått problemer på grunn av krisen, og mange av disse miljøene står i fare for å gå konkurs. Tilskuddsordningen skal avhjelpe disse miljøene, slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Klyngeprogrammet – 50 millioner kroner: Stortinget har vedtatt at bevilgningen til næringsklynger styrkes med 50 millioner kroner. Det legges til grunn at økningen går til eksisterende klyngemiljøer.
  • Miljøteknologi – 184,5 millioner kroner: Stortinget har vedtatt at bevilgningen til Miljøteknologiordningen økes med 184,5 millioner kroner, til 750 millioner kroner. Det er ingen nye spesifikke føringer for den økte bevilgningen.

(Kilde: Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartementet)