Én skarve virkedag etter at påskeferien er avviklet, onsdag 15. april, skal Innovasjon Norge presentere en helhetlig plan for hvordan regjeringens gründerpott på omtrent 4 milliarder skal settes i arbeid. Det bekrefter administrerende direktør Håkon Haugli.
Fra før har det statlige selskapet benyttet handlingsrommet og gjort flere endringer i sine eksisterende ordninger. Blant annet er rentene senket, og flere får avdragsfrihet. Det er også varslet økte rammer og lavere krav til egenkapital i tilskuddsordningene som gjelder markedsavklaring og kommersialisering.
Men det er mye som ikke er klart, og som utarbeides gjennom påskedagene, ifølge Haugli.
– Av det totale antallet ansatte i Innovasjon Norge (drøyt 700, journ.anm.) er ikke dette omfattende. Men en del vil ha mye å gjøre gjennom påsken. Samtidig har det blitt lagt ned en formidabel jobb i mange uker allerede, så jeg håper at også de får litt fri, sier han.
Nyskaping like viktig
Oppdragsbrevet fra regjeringen kom søndag 5. april. På halvannen uke skal drøyt 4 milliarder kroner loses inn i treffsikre ordninger. Det er særlig vekst- og gründersenteret i Førde som må holde koken til gjennom de røde dagene for å få dette på plass.
– Det er tight, men vi ser at gründere og bedrifter er i en desperat situasjon. Så vi kjører på, sier Haugli.
Innovasjon Norge-sjefen forteller at det jobbes det med tre parallelle løp: beredskap, detaljering av gamle og nye ordninger, samt intensiv opplæring av rådgivere.
– Vi har en rolle i krisesituasjonen, men det handler om å forhindre langsiktige negative effekter. Hvis utfordringen for selskapet er at kundene er borte en periode, eksempelvis frisører og fysioterapeuter, da er ikke vi riktig adressat. Men for en gründerbedrift som er i gang med et innovasjonsprosjekt og ser at investorer og kunder har trykket pause, er vi riktig. Men vi har de samme kravene til langsiktighet og innovasjonshøyde som tidligere, påpeker Haugli.
Med andre ord er ikke bortfall av inntekt et argument i seg selv som medfører støtte fra Innovasjon Norge, heller ikke i krisetid.
– Endringene hos oss henger selvsagt sammen med krisen, men vi er ikke en løsning for de som sliter rent likviditetsmessig, uten en viss innovasjonshøyde. Når det er sagt, kan en relativt nyetablert bedrift som har mistet inntekter over natta på grunn av krisen, søke både kontantstøtteordningen og hos oss, til et innovasjonsprosjekt. Nå handler det om å gjøre virkemidlene tilgjengelig.
Forbereder seg på høyt press
I tillegg til det eksisterende, kommer det helt nye ordninger fra Innovasjon Norge over påske. Det dreier seg etter det Shifter kjenner til om både tilskudd og lån.
– Alt vi beslutter er innenfor rammene som er gitt, og med noen unntak er de beslutningene tatt. Nå må kommunikasjonen ut til kunden på plass. Det må være presist. Vi kan ikke kommunisere et stort slingringsmonn, vi må kunne gi klare svar.
– Dere kan ikke kommunisere et stort slingringsmonn, men samtidig er det tusenvis av tilfeller med individuelle problemstillinger der ute. Er ikke det et paradoks?
– På en måte er det det. Men sånn er det også i en normalsituasjon. Dette er vi trent på. En større utfordring er kapasiteten, både i førstelinjen, og senere, i beslutningsprosessene. Så nå flytter vi folk internt, kjører intensive kompetanseprogrammer, og de som får mer å gjøre, låner ressurser fra de som får mindre å gjøre. I noen tilfeller må vi kanskje låne saksbehandlere fra fylkeskommunene, og midlertidige ansettelser er også et tema.
– Man må med andre ord belage seg på lang behandlingstid?
– Vi må be om noe tålmodighet. Det kan virke som en hul oppfordring, men dette vil være tidkrevende arbeid. Men vi gjør alt vi kan for at dette skal gå fort, og kan forsikre folk om at vi ikke jobber sakte eller for byråkratisk.
Åpner for justeringer
Og arbeidsmengden skremmer ikke Haugli. Tvert imot lover han å jekke opp aktiviteten de selv initierer.
– Jeg har også en forventning om at vi skal være aktive ut mot bedriftene. Dette gjelder særlig etablerte kundeforhold, men også potensielt nye som vi på ulike måter får vite om. Vi vil være proaktive og ta kontakt, sier han.
Haugli oppfordrer også de som er usikre på om Innovasjon Norge-støtte er noe for dem, om å ta kontakt.
– Det er bedre enn at de lar være. Så får vi jobbe effektivt, for å ta unna presset.
– Vi vil også gjerne snakke med dem som faller mellom stolene også, for ordningene som nå kommer kan endres på. Derfor er det viktig at vi får så mye informasjon som mulig om hvordan dette fungerer, sier han.
Ordningene Innovasjon Norge jobber med, ligger i all hovedsak innenfor handlingsrommet de har, og trenger derfor ikke ytterligere politisk behandling, ifølge Haugli. Noen vil imidlertid måtte avklares når det gjelder EUs reglement om statsstøtte.
Ut over de ekstra milliardene Innovasjon Norge har fått tilgang til, er det fra regjeringen bevilget 300 millioner kroner til en rentestøttefond, 50 millioner i tilskudd til private innovasjonsmiljøer, 250 millioner kroner til næringsrettet forskning, samt én milliard til fonds- og matchinginvesteringer i Investinor.
